Hva er BRSV og BCoV?
BRSV gir smittsom hoste og BCoV gir «vinterdysenteri», diare og hoste. Begge virusinfeksjonene kan medføre redusert melkeproduksjon og melkekvalitet, dårlig reproduksjon, redusert tilvekst hos kalv- og ungdyr og økt kalvedødelighet. Viruset blir borte av seg selv, og din viktigste oppgave blir å hindre ny smitte.
Hva kan du gjøre for å forebygge virus i din besetning?
Virus dør ut av seg sjøl. Svært få besetninger har virus etter en varm sommer. Du skal kun tenke på hvordan du unngår å få inn virus på nytt.
Virus kommer inn med livdyr og folk. Må du kjøpe dyr er det viktig å sjekke status i selgerbesetning og kun kjøpe fra grønne besetninger. Isolert oppstalling av innkjøpte dyr i 3-4 uker vil også redusere risiko for at dyra sprer eventuell smitte. For å hindre at folk drar med seg smitte er det viktig å ha ei smittesluse, der det skiftes klær og skotøy. Det må også være mulig å vaske hender og utstyr.
Husk at det er du som kan holde smitte unna besetningen. Sørg for god smittebeskyttelse ved inngang og ved besøk av dyretransport. Vi har spurt en del GRØNNE besetninger i storfetette områder hvorfor de er grønne. Svaret er alltid at de ikke har hatt dyrebilsjåfør inne i besetningen på flere år. Alle har også smittesluse for besøkende ved inngang. Det er du som er smittevernsjef!
Målet med prøven er å dokumentere at det ikke er BRS-virus eller BCo-virus i besetningen. Prøven viser om de dyra det er tatt prøve av, har vært borti virus tidligere og produserer antistoff. Jo eldre dyra er desto større er sjansen for at de har vært borti smitte. Virusene dør ut av seg sjøl. Det skal tas prøve av dyr som er født i besetningen.
Det er viktig å holde de grønne besetningene grønne. Du er smittevernsjefen i din egen besetning og du bestemmer hvem som skal inn i besetningen og at de alltid skal benytte smitteslusen.
Luftbåren smitte er lite sannsynlig. Fugl, katt og hund er svært lite sannsynlige smittekilde, spesielt fugler. Smitte overføres ved direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte gjennom persontrafikk som bærer smitten med seg. Står dyra med direkte snutekontakt, feks mellom binger eller over gjerdet, da har du direkte kontakt.
Er prøvene for BRSV og BCoV gratis?
Nei, fra 2023 må produsenten selv bekoste analysekostnader.
Priser finner du her: https://medlem.tine.no/tjenester/prisliste-for-tjenester
Blir det sendt ut materiell for å ta prøver?
Det blir ikke sendt ut prøvetakingsutstyr. Vi ber derfor veterinærer skaffe seg prøvetakingsutstyr, dvs fullblodsglass (4 ml m/ rød kork) og speneprøveglass, slik at de kan tilby prøvetaking til produsenter som ønsker dette. Blodprøveglass bestilles hos ulike leverandører av veterinærutstyr. Speneprøveglass kan bestilles på medlem.tine.no eller gjennom veterinær.
Hvilke konsekvenser får det å ha rød status?
BRSV og BCoV er ikke sjukdommer som medfører offentlige restriksjoner fra Mattilsynet. BRSV og BCoV er kategorisert som C-sjukdommer. Det vil si at dette er infeksjonssjukdommer det er opp til den enkelte dyreeier og husdyrnæringa å forebygge og bekjempe.
Besetninger med rød status kan sende dyr til slakt på normal måte. Det kan også fortsatt selges livdyr fra denne kategorien besetninger, men status skal være kjent for slakteri, eventuell annen livdyromsetter og kjøper, slik at det kan gjøres nødvendige smittebeskyttelsestiltak. Dyr fra besetninger med rød status er ofte vanskeligere å selge fordi kjøpere helst vil ha dyr fra grønn besetning.
Hvordan blir jeg grønn?
Ta en samleprøve av 1.laktasjonskyrene dine. Ta melk fra alle 1. laktasjonskyr som opprinnelig kommer fra besetningen. Ikke ta med melkeprøve fra innkjøpte dyr da de kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning. Bland melken godt sammen, og held de over på ett speneprøveglass. Last ned en rekvisisjon hvor du skriver hvilke dyr som inngår i samleprøven. Rekvisisjonen kan lastes ned her.
Hvis du vet at du hadde smittsom hoste eller diaré på gården for 1-2 år siden, så ta ut blodprøver av kalver/ungdyr over 180 dager. Ta kun ut blodprøver fra kalver som er født og oppvokst i din besetning. Ikke ta ut blodprøver fra kalver som er innkjøpt da de kan ha med seg antstoffer fra selgerbesetning. Kontakt din praktiserende veterinær og avtal prøveuttak. Send blodprøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde.
Hva gjør du hvis samlemelk av førstekalvere er rød for ett eller begge virus?
Disse prøvene viser om førstegangsklaverene noen gang har vært i kontakt med virus. Dette kan altså skyldes virussmitte på fjøset for mer enn 2 år siden. Fordi virus som regel er ute av besetningen i løpet av noen uker til noen måneder, er besetningen i mange tilfelle virusfri nå. Dette kan dokumenteres ved å ta prøve av kalver over 6 måneder. Disse vil i mange tilfelle være grønne og vise at besetningen er virusfri.Hvis en ammekubesetning blir rød på grunnlag av ungdyrprøver må det legges til grunn at dette er den reelle statusen og at det har vært aktive virusinfeksjoner siste kalvingssesong. Tiltaket i disse besetningene er å gjennomgå rutinene for smittebeskyttelse og ta ny ungdyrprøver etter neste kalvingssesong.
«Rød» status, hva gjør jeg?
«Rød» medfører ingen restriksjoner i din besetning! Du kan melde inn dyr til slakt og du kan omsette livdyr.
For besetninger som ikke omsetter livdyr, dvs ingen kjøp og salg av dyr, så er klassifiseringen viktig for å vite om det kan være smitte i fjøset. Er smitteslusen for besøkende på plass og dyr lastes på bilen uten at dyrebilsjåføren går inn i fjøset så er det liten risiko for å dra smitte inn og ut fra fjøset.
For besetninger som omsetter livdyr så trenger vi klassifiseringen for å unngå spredning av virusene. Vi ønsker ikke å spre virus med livdyrsalg og vi ønsker ikke at «røde» besetninger selger livdyr til «grønne» besetninger.Livdyrformidlerne trenger denne informasjonen for å kunne ta forholdsregler ved omsetning.
Mange «røde» besetninger har ikke virus på gården sin lenger og kan enkelt få "grønn" status ved å ta ut melkeprøver fra 1.laktasjonskyr eller ta blodprøve fra kalver. Ta en gjennomgang med din Tine-veterinær eller din privatpraktiserende veterinær for oppfølging. Det er viktig å kartlegge sykdomshistorien på gården og ha gode rutiner for innkjøp av dyr.
Hvordan ta prøver?
Du kan ta prøver av melk fra kviger eller blod fra kalver.
Kalver: Blodprøve tas av fire kalver og alle må være over 6 måneder gamle. Dyra må være født i besetningen og ikke være vaksinert mot luftvegsinfeksjoner (BRSV-vaksine).
Kviger: Melkeprøve fra fire 1. gangs kalvere født i egen besetning. Noen melkestråler fra hvert dyr blandes og fylles over i et enkeltspeneprøveglass.
Prøvene sendes til Tine Mastittlaboratorium i Molde. Både blodprøveglass og melk fra førstekalvere kan sendes i enkeltspeneprøvepakke (mastittprøvepakke).
Har det ikke vært smittsom sykdom på gården de siste 3-4 årene, ta ut en samleprøve av 1.laktasjonskyrne dine. Ta melk fra 4 (ta 2 stk hvis du ikke har flere) av de yngste 1.laktasjonskyrne som opprinnelig kommer fra din besetning (ikke innkjøpte dyr da de kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning), bland den sammen, hell samlemelken over på et speneprøveglass, legg ved rekvisisjon, sett på frimerke og send prøven til Mastittlaboratoriet i Molde.
Har det ikke vært smitte sykdom på gården de siste 1-2 årene, kontakt din veterinær og ta ut blodprøver av kalver over 6 måneder. Ta kun blodprøver av kalver som er født og oppvokst i din besetning. Ikke ta prøver av innkjøpte kalver. Disse kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning.
Legg ved rekvisisjon og send prøvene til Mastittlaboratoriet i Molde. Mastittlaboratoriet vil lage en samleprøve av disse blodprøvene på laboratoriet.
Prøvene analyseres for antistoff mot virus. Når antistoff ikke påvises indikerer det at dyra ikke har vært i kontakt med virus.
Kan jeg fryse melkeprøven? Og kan jeg tilsette bromopoltablett?
Melkeprøven kan fryses.Bromopoltablett kan tilsettes prøven.
Kan jeg ta ut prøver av 1.laktasjonskyr i roboten?
Ja, men for å hindre overføringsfeil mellom dyr i besetninger med AMS, så er det viktig at roboten gjennomgår en systemvask (rørledninger, pumpe og ventiler vaskes) før innsett av kassetten. Deretter kan det stilles inn på uttak av kun 1.laktasjonskyr (og kun de som opprinnelig kommer fra besetningen, ikke innkjøpte dyr). Det vil ofte være enklere å ta ut prøve manuelt. Noen stråler fra en spene på fire førstelaktasjonskyr.
Er det ikke en fordel å jevnlig bli smittet og på den måten være beskyttet?Antistoff mot BRSV og BCoV hos storfe kan påvises i blod og melk livet ut. Men disse antistoffene gir dessverre svært kortvarig beskyttelse mot ny smitte. Dyr med antistoff kan bli infisert av virus flere ganger og være smittebærere i perioder. Eneste sikre mål på fravær av virus er fravær av antistoff (grønn status).
Hva med besetninger som har vært på seter/fellesbeite i sommer?
På beiter med tett kontakt kan virus overføres. Utmarksbeiter gir liten risiko for smitteoverføring. Det er derfor kun besetninger som er på fellesbeiter med felles melking, som får status endret fra grønn til rød når de beiter sammen med røde besetninger.
Hvem har oversikt over klassifiseringen av besetningene?
Livdyromsetterne har oversikt over "grønne" besetninger. Status finnes i Dyrehelseportalen, kukontrollen og storfekjøttkontrollen. Ved privat omsetning må kjøper etterspørre status i selgerbesetning.
Kjøttbransjen innførte Helsestorfe fra 1. januar 2017. Hva betyr det?Kjøttbransjen innførte fra 2017 ordningen med «Helsestorfe». Det innebærer blant annet en økonomisk premiering av livdyr fra besetninger med grønn status og en dokumentert god smittebeskyttelse. Det innebærer både smittesluse for persontrafikk og smittesluse ved levering av dyr. Helsestorfebesetninger får 15% rabatt på husdyrforsikring hos Gjensidige Forsikring. For kjøper innebærer kjøp av dyr fra Helsestorfebesetning at livdyr har langt mindre sjanse for å bære med seg virussmitte. Les mer her.
Hva er trygg og smittesikker inn- og utlasting av storfe?
Det er økende behov for tilrettelgging for flytting av storfe inn og ut av husdyrrom. Storfe går ofte i større eller mindre grupper i fellesbinger. Trygg flytting av storfe setter krav både til selve husdyrrommet og inn- og utlastingsplass.
Her kan du lese mer om inn- og utlasting av storfe (pdf)
Hvem kan jeg kontakte for mer informasjon?
Ved behov for mer informasjon, ta kontakt med praktiserende veterinær eller rådgiver. TINE-veterinær er også villige til å bidra.
Ta ellers kontakt med ht.storfe@animalia.no