Mattilsynet ber alle som har drøvtyggere og hjortedyr om å være ekstra oppmerksomme på symptomer på blåtunge og melde ifra til Mattilsynet ved mistanke. Dette gjelder spesielt kystnære områder sør i landet.
Sykdommen er påvist i flere land i Nord-Europa det siste året i et pågående utbrudd, og nå også i Norge. Antistoffer (immunstoffer i blodet) mot blåtungevirus ble sist påvist hos storfe i Norge i 2009 i forbindelse med et større utbrudd i Europa, uten at det den gang var sykdomstegn i besetningene.
Spredning
Sykdommen skyldes et virus med minst 27 forskjellige varianter (serotyper). I det pågående utbruddet er det serotype 3 som forekommer, mens det i forrige utbrudd var serotype 8 som var utbredt. Blåtungeviruset overføres fra dyr til dyr via ulike arter av insektet sviknott. Smitte overføres ikke direkte mellom dyr, men smitte kan overføres fra mor til foster eller via sæd. Smitte kan også overføres ved utstyr eller sprøyter dersom de brukes på flere dyr. I Norge finnes det flere arter av sviknott som kan overføre smitte mellom dyr. Sviknott som bærer på viruset har sannsynligvis spredd seg med vinden til Norge fra Danmark, og nå smittet besetninger i Norge.
Symptomer
Det er viktig å være oppmerksom på at symptomene kan være diffuse. Det ikke slik at blå og svullen tunge er så synlig og tydelig som navnet på sykdommen kan indikere. Dersom en eller flere sauer, geiter eller storfe har feber, sår i og omkring munnen og nesen, sikling og/eller halthet, kan det være blåtunge.
Bildene i bildekarusellen under (klikk på pilene i bildet for å bla) viser symptomer forårsaket av blåtunge, og er gjengitt med tillatelse. Bildebeskrivelse og fotograf finner du nederst i saken.
Normalt er det sauen som får de alvorligste symptomene og det er rapportert høy dødelighet på sau i andre land. Storfe og geit viser ofte mindre tydelige symptomer og kan være friske smittebærere. Lama og alpakka kan også smittes og være bærere av virus; det samme gjelder ville drøvtyggere som rådyr, hjort og elg.
Symptomer på blåtunge
- Feber og redusert allmenntilstand
- Hevelse hode
- Rennende nese, øyne og/eller sikling
- Sår, skorper, hevelser rundt munn og/eller lepper
- Hevelse og sår på spener/jur
- Hevelse og ømhet i klauvrand
- Halthet
Blåtunge smitter ikke til mennesker.
Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke om blåtunge.
Anbefalinger for å hindre blåtungesmitte i utsatte områder
Vi står i en uoversiktlig smittesituasjon med blåtunge i Norge nå. Blåtunge smitter gjennom sviknott og jo kaldere temperaturen ute blir, desto mindre sjanse er det for at sviknotten oppformerer viruset og klarer å spre det. Det er ventet at smittefaren vil bli vesentlig lavere utover høsten, så gode tiltak de nærmeste ukene vil kunne spare oss for store tap og kostnader i saueholdet.
Vaksiner mot blåtunge
Det er utviklet flere vaksiner mot blåtunge, men per nå er disse kun godkjent til nødbruk. Vaksinene er dyre, og i de fleste land har vaksinering vært frivillig, noe som betyr at dyreeier må dekke kostnadene selv. Blåtunge er en nasjonal liste 1-sjukdom og det er derfor Mattilsynet som eventuelt må gi tillatelse til å vaksinere. I tillegg gir ikke de aktuelle vaksinene på markedet full beskyttelse mot sykdommen. Dyrene kan fortsatt bli syke og spre smitte. Vaksinering på dette tidspunktet er heller ikke veldig hensiktsmessig, da det vil ta to-tre uker før vaksinen har effekt og innen den tid vil risikoen for smitte fra sviknott være sterkt fallende.
Her er råd fra Norsk Sau og Geit og Animalia om hvilke tiltak som kan gjøres for å begrense spredning av smitte i tiden fremover i utsatte områder. Det er ikke offentlige krav dere må etterfølge, men tiltak for å beskytte deres egen og andres besetninger mot smitte. Dersom Mattilsynet innfører soner, må alle innenfor sonene forholde seg til gjeldene regler for disse.
- Hold dyra inne.
- Dyra stikkes hovedsakelig utendørs. Det mest effektive tiltaket for å unngå smitte er å holde dyra inne, særlig om ettermiddagen og natta siden sviknotten er mest aktiv rundt soloppgang og skumring. Værer som skal brukes i avl bør oppstalles inne, og hvis mulig de mest verdifulle mordyra.
- Hvis du har mulighet, velg åpne beiter med vindtrekk framfor fuktige skogsbeiter
- Unngå å kjøpe dyr, spesielt avlsdyr, fra områder hvor blåtunge er påvist
- Ikke flytt avlsdyr mellom besetninger de neste ukene.
- Værer med blåtungesmitte kan smitte søyer ved paring i ca. en måned etter at de selv ble smittet.
- Utsett forflytning (salg/kjøp) av avlsværer til temperaturen har blitt under 10 grader ute gjennom døgnet (etter 15. oktober, kanskje lenger dersom det er varmt vær).
- Hold gjerne av noen værer ekstra for tilgang på avlsværer i tilfelle sjukdom
- Unngå (dersom mulig) samling og transport av mottakelige dyr mellom solnedgang og soloppgang, for å unngå å få med sviknott på lasset
- Insektsfangere i fjøset
- Det er ikke påvist noen effekt av bruk av insektsfangere i fjøset, men det er et enkelt tiltak, uten bivirkninger, som trolig kan ha noe for seg.
- Utsett klippingen av sauene.
- Forskning fra Nederland har vist at uklipte sau kan ha mindre sjanse for å bli smittet enn nyklipt sau. Hvis man har mulighet til å vente med klipping, kan det være et tiltak å ikke klippe sauene før det er blitt under 10 grader ute gjennom døgnet (etter 15. oktober, kanskje lenger dersom det er varmt vær). Dette må vurderes opp mot eventuelle ulemper ved å ikke klippe sauen.
- Husk at utstyr og sprøyter (kanyler) som brukes på flere dyr kan overføre smitte.
- Det er per nå ikke dokumentert effekt mot sjukdomsutvikling ved bruk av påhellingspreparater eller andre insektmidler.
Dyresamlinger
- Ikke gjennomfør kåringssjå/dra på kåringssjå
- NSG har besluttet at det ikke skal gjennomføres kåringssjå i Rogaland og Agder frem til 25. september. Kåring før dette vil foregå som gårdskåring. Utvikling av smittesituasjonen fremover vil avgjøre hvilke tiltak som gjøres etter 25. september
- Ikke arranger dyretreff eller fellestreninger
- Ikke arranger fellestreninger, for eksempel gjeterhundtreninger, der personer, hunder og sau fra mange besetninger møtes og har kontakt. Infiserte sviknott kan på denne måten spre seg mellom besetninger.
Kilder og mer informasjon
Bilder:
Sikling.
Foto: René van den Brom (Royal GD, Netherlands).
Nekroser i munnen.
Foto: René van den Brom (Royal GD, Netherlands).
Sauen er påkjent.
Foto: René van den Brom (Royal GD, Netherlands).
Blå Texel med symptomer på lungeødem.
Foto: René van den Brom (Royal GD, Netherlands).
Sau med symptomer på blåtunge i munnen. Foto: Veterinærinstituttet v/ Marie Myklatun Krosness
Selvdød sau med symptomer på blåtunge. Foto: Veterinærinstituttet v/ Marie Myklatun Krosness
Sau med symptomer på blåtunge. Bildet viser øye blodkar. Foto: Veterinærinstituttet v/ Annette Hegermann Kampen
Sau med symptomer på blåtunge og ødem på foten. Foto Veterinærinstituttet v/ Annette Hegermann Kampen
Hevelser i hodet.
Kilde: Van den Brink KMJA, Santman-Berends IMGA, Harkema L, Scherpenzeel CGM, Dijkstra E, Bisschop PIH, et al. Bluetongue virus serotype 3 in ruminants in the Netherlands: Clinical signs, seroprevalence and pathological findings. Veterinary Record, Volume: 195, Issue: 4, First published: 15 August 2024, DOI: (10.1002/vetr.4533)
Blåtungesmitte hos storfe kan medføre hevelser og ømhet i klauvrand.
Kilde: Uitbraak van blauwtong serotype 3 in Nederland. K.M.J.A. VAN DEN BRINK¹*, I.M.G.A. SANTMAN-BERENDS¹, L. HARKEMA¹, C.G.M. SCHERPENZEEL¹, E. DIJKSTRA¹, M.H. MARS¹, M. HOLWERDA², N. V.D. HEUVEL³, M.A.H. SPIERENBURG 4, R. VAN DEN BROM¹ 1 Royal GD, Deventer. 2 Wageningen Bioveterinary Research (WBVR), Lelystad. 3 Dierenartsenpraktijk Gorter, Nederhorst Den Berg. 3 Nederlandse Voedsel en Waren Autoriteit (NVWA), Utrecht. * Corresponderend auteur: k.vd.brink@gddiergezondheid.nl.