Alle besetninger med registrert kalving får beregnet en årsrapport. Det lages en rapport for hele besetningen samt en rapport per rase for raser med mer enn 5 mordyr.
Det kjøres årsrapport for rasene Hereford, Aberdeen Angus, Charolais, Simmental, Limousin, Highland Cattle, Tiroler Grauvieh, Blonde d'Aquitaine, Dexter, tunge og lette krysninger.
Besetningsopplysninger
Dyr per 31/12:
Angir innmeldte dyr per 31/12.
Årskyr og mordyr, antall:
En ku teller som mordyr fra og med første kalving. Den teller da som et mordyr hele året. Årskuberegningen teller opp antall dager hver ku har vært i besetningen etter kalving, legger disse sammen og deler på 365. Et dyr teller som ku fra første kalvingsdato, evt. innkjøpsdato dersom det er ei innkjøpt ku. Dyret slutter å telle som årsku fra utrangeringsdato.
Andel 1. kalvskyr:
Andel kvigekalvinger av totalt antall kalvinger. For innkjøpte dyr som ikke har registrert kalvingsnummer ved innmelding er 40 måneder satt som aldersgrense for å anses som kvige.
Antall dødfødt/krepert:
Antall dødfødte/kreperte kalver. Levendefødte kalver, som har fått øremerke før de dør, regnes ikke med her.
Antall dyr solgt liv:
Okser: Hanndyr (okser og kastrater) som er blitt utrangert med kode "Solgt liv"
Kviger: Hunndyr, som det ikke er registrert kalvinger på, som er blitt utrangert med kode "Solgt liv".
Tilvekst
Dette er levendetilvekstberegninger. Disse vil være tilnærmet dobbelt så store som tilvekstberegningene som kommer under slakteresultatene (jfr. en slakteprosent på rundt 50 % på dyra).
I de ulike tilvekstgruppene er det siste vekt som inngår. Dvs. at det er dyr med registrert 200-dagersvekt i 2013 som teller med i tilvekstberegningen 0-200 dager. I beregningen for tilvekst 200-365 inngår dyr som har fått registrert en 365-dagersvekt i 2013. Dermed vil det sjelden være samme dyregruppa som ligger bak gjennomsnittlig 0-200 og 0-365-dagersvekt i samme årsrapportår.
Et dyr må ha både fødselsvekt og korrigert 200-dagersvekt for å få beregnet tilvekst 0 – 200 dager, det må ha både fødselsvekt, korrigert 200-dagersvekt og korrigert 365-dagersvekt for å få beregnet tilvekst 200 – 365 dager. For å få beregnet tilvekst 0 – 365 dager må dyret ha fødselsvekt og korrigert 365-dagersvekt.
Beregning av tilvekst 0-200 dager og 0-365 dager:
(Veid vekt – fødselsvekt)/(Dyrets alder på veiedato)
Beregning av tilvekst 200-365 dager:
(200-dagers veid vekt – 365-dagers veid vekt)/(dato for 365-dagersvekt – dato for 200-dagersvekt)
Produksjon
Kalvinger per årsku
Antall kalvinger delt på årskutallet.
Kalver per årsku
Antall kalver (sum antall levendefødte og dødfødte/kreperte) delt på årskutallet.
Levendefødte kalver per årsku
Antall levendefødte kalver delt på årskutallet.
Dødfødte/kreperte kalver per årsku:
Antall dødfødte kalver og levendefødte som dør før merking, delt på årskutallet. Kalver som har fått øremerke før de kreperer, regnes ikke med her.
200 dagersvekt pr mordyr, kg
Sum av kalvenes 200-dagersvekt delt på antall mordyr i besetningen.
200 dagersvekt per årsku, kg
Sum av kalvenes 200-dagersvekt delt på antall årskyr i besetningen.
200 dagersvekt per 100 kg årsku, kg
(Sum av kalvenes 200-dagersvekt /antall årskyr) / 100 kg-mordyrfaktor
Mordyrfaktor
Basert på slaktedata for voksne kyr, og antatt slakteprosent, har vi beregnet en antatt levendevekt på mordyrene. Antatt levendevekt/100 gir en mordyrfaktor som benyttes for å beregne antall kg avvent per 100 kg årsku.
Tabellen nedenfor viser faktoren for de meste brukte rasene.
Dette tallet gir et bilde på hvor mange kg man avvenner per årsku, inkludert kalvetap, avvenningsvekter, utrangeringsstrategi og mordyrstørrelse. Tallet gir et bilde på hvor effektiv drift man har. Det er krav om å ha veid minimum 80 % av kalvene for å få dette beregnet.
Faktor 100 kg mordyr
Charolais 4,9
Angus 4,6
Limousin 5,2
Hereford 4,6
Simmental 4,8
Blonde 5,2
NRF 4,5
Highland 4,3
Tiroler 4,7
Krysninger 4,7
Fruktbarhet
Andel kalvinger med vansker, %
Andel av kalvingene som er registrert med kode "Noe" eller "Store" for kalvingsvansker.
Andel tvillingfødsler, %:
Andel kalvinger som har resultert i tvillinger i forhold til alle kalvinger. Også dødfødte inngår i beregningen.
Andel inseminering, %:
Andel insemineringer i forhold til totalt antall bedekninger som er registrert.
- NB! For at denne andelen skal bli korrekt, må alle bedekninger, insemineringer og embryoinnlegg i besetningen gjennom året være registrert. Hvis man for eksempel har både naturlig paring og inseminering, men kun registrerer insemineringene (eller de blir overført fra Geno), blir denne andelen uriktig høy.
Andel embryooverføring, %:
Dette er andel embryoinnlegg i forhold til totalt antall bedekninger.
- NB! For at denne andelen skal bli korrekt, må alle bedekninger, insemineringer og embryoinnlegg i besetningen gjennom året være registrert. Hvis man for eksempel har både naturlig paring og embryo, men kun registrerer embryoinnleggene, blir denne andelen uriktig høy.
Gjennomsnittlig alder på kyr innmeldt per 31/12, år:
Gjennomsnittlig alder på hunndyr som har flere kalvinger, eller har kalvingsnr ved innmelding(kjøp) >0.
Gjennomsnittlig alder ved 1. kalving, mnd:
Gjennomsnittsalderen for kviger ved første kalving. For innkjøpt hunndyr som har oppgitt kalvingsnr = 0 ved innmelding er 40 mnd satt som øvre grense.
Gjennomsnittlig kalvingsintervall, mnd:
Her måles gjennomsnittlig avstand tilbake til forrige kalving på alle kyr som har kalvinger i tidligere år.
Vekter
Gjennomsnittlig vekt:
Denne tabellen viser gjennomsnittlig vekt for dyr født i besetningen. Merk at det ikke er korrigerte vekter, men faktisk vekt som vises.
Det er også en feil i tabellen for besetninger som har krysningsdyr. Rapporten for hele besetningen er riktig, men for de enkelte rasene kan det forekomme feil. For noen raser blir antall avkom som blir listet ut feil, fordi kalven kan ha en annen rase enn mor, og den blir derfor telt opp som en annen rase. For noen slår det ut som at det for noen raser er veldig høy prosent som er veid, og for andre raser så får ikke kalvene vekt.
Slakt
Oppsummering av slakteresultater for året, sammenstilt med gjennomsnittlige slakteresultater for alle dyr som er blitt slakta i løpet av året av den aktuelle slaktegruppa i Storfekjøttkontrollen.
Antall: Hvor mange dyr innen slaktegruppe som Storfekjøttkontrollen har slakteresultater på, og for hele landet i året som har gått ('Snitt i .').
Tilvekst: Det beregnes tilvekst i gram slaktevekt per dag.
Beregning av tallet: (slaktevekt-fødselsvekt/2)/alder ved slakt i dager der fødselsvekt finnes. Dersom det ikke er registrert fødselsvekt på dyret, erstattes fødselsvekt/2 med 20 kg. Fødselsvekt/2 eller 20 kg er dyrets antatte slaktevekt ved fødselen.
Slaktevekt, klasse og fettgruppe:
Gjennomsnittstall for dyra i den aktuelle slaktegruppa.
Kg-pris:
Dette er avregningspris som er rapportert inn fra slakteri delt på kg slaktevekt.
Eventuelt distriktstilskudd og andre tillegg er holdt utenfor i avregningsprisen.