Her tar vi for oss fugleinfluensa, Newcastle sykdom og salmonella. Også andre smittsomme sykdommer er aktuelle.
Fugleinfluensa
Ville andefugler er naturlig smittereservoar for fugleinfluensa. De er i regelen friske smittebærere og utvikler sjelden sykdom. Også andre fugler med tilhold i eller ved vann kan være smittebærere og/eller utvikle sykdom, eksempelvis måkefugl og rovfugl. Duefugl blir ikke syke av fugleinfluensa.
Det er mange typer fugleinfluensavirus. Vi frykter først og fremst H5 og H7-variantene. Vi skiller mellom såkalte lavpatogene og høypatogene fugleinfluensavirus. Forskjellen på disse kan du lese om her. Høypatogene fugleinfluensavirus (HPAI) gir hos fjørfe nesten alltid alvorlig sjukdom og høy dødelighet.
Newcastle sykdom
Duefugl er smittereservoar for en annen fryktet alvorlig smittsom sykdom, Newcastle sykdom (Newcastle disease). Virusene kan forårsake alvorlig sykdom og høy dødelighet hos tamfugl. Duene kan også selv bli syke av visse virusvarianter.
Salmonella
Salmonella hos villfugl er gjerne knyttet til urbane fugler som kråker og måker. De får ofte i seg salmonellabakterier fra avfall og kloakk. De er i regelen friske smittebærere uten selv å bli syke. Småfuglfaunaen er naturlig smittebærere av en spesiell salmonellavariant – Salmonella Typhimurium var Copenhagen (O:4,12). Fra tid til annen sees salmonelloseutbrudd på vinterstid, der syke fugler tiltrekkes av utlagt fuglemat og kan smitte andre. Salmonellabakteriene gir sjelden sykdom hos tamfugl, men kan via disse smitte og gi sykdom hos mennesker.
Andre
Om smittestoffer generelt, som fjørfe kan bli smittet av utendørs, kan du lese om i artikkelen «Utehold av fjørfe» her.
Viktige forebyggende tiltak
Drikkevann og fôr skal gis innendørs, eller i det minste være skjermet for villfugl. Drikkevann fra overflatevannkilde må være av hygienisk god kvalitet, det vil blant annet si at det er desinfisert. Kommunalt drikkevann er alltid desinfisert.
Skjerming av dyrene fra villfugl det viktigste tiltaket for å forhindre smitte. Det kan være krevende og kanskje nesten umulig for and og duer holdt utendørs. Er det mistanke om Newcastle sykdom eller fugleinfluensa i nærheten, så skal tamfuglene holdes innendørs, eller i det minste avskjermes med nett og tak. Dobbeltnett er bedre enn enkeltnett ved at det hindrer direkte kontakt. Søk informasjon og råd hos Mattilsynet.
Mer info
For generell info om smittebeskyttelse – les her smittebeskyttelsebrosjyren.
Om utehold av fjørfe – se her. Nederst på siden finner du lenker til en rekke råd og anbefalinger, blant annet hvordan holde villfugl unna.