Vi har få tilfeller av alvorlige smittsomme sjukdommer. Vi bruker få vaksiner og lite antibiotika.Det ligger store besparelser i å unngå bruk av vaksiner og medikamenter. Det er likevel en sårbar produksjon hvor smittestoffer fort kan få store konsekvenser. Det er derfor viktig å investere i god smittebeskyttelse. Også i hobbyfjørfehold er det viktig med smittebeskyttelse – både overfor villfugl, men også i forbindelse med handel av rugeegg og livdyr.
Smitteforebygging
Det er viktig å forhindre at smittestoffer kommer inn i fjørfehuset og at smittestoffer blir spredd mellom fjørfehus. Mange smittestoffer forårsaker sjukdom direkte. Andre svekker dyrenes motstandskraft slik at andre smittestoffer kan gi sjukdom eller produksjonstap. Såkalte zoonotiske smittestoffer, som salmonella og campylobacter, gir sjukdom hos mennesker. Antibiotikaresistente bakterier gir som regel ikke sjukdom hos dyrene, men er uønsket. De kan direkte eller indirekte gjøre det vanskelig eller umulig å behandle bakterieinfeksjoner hos både fjørfe og menneske. Viltlevende fugler kan føre med seg smitte av alvorlig smittsomme sjukdommer som Newcastle disease og fugleinfluensa. Hobbyfjørfebesetninger kan være reservoar for en rekke smittestoffer. Kontakt med utlandet, som reiser, bruk av utenlandsk arbeidskraft og import av brukt utstyr kan utgjøre smittefare.
Sjukdomsforebygging
«Alt inn - alt ut»-prinsippet er viktig i norsk fjørfeproduksjon når det gjelder å forebygge sjukdom. Det går ut på å sette inn dyr av samme alder i et rengjort og desinfisert dyrerom. Ved å unngå dyr av ulik alder på samme lokalitet hindrer man at voksne dyr smitter ungdyr og omvendt. Etter endt innsett tømmes huset for dyr. Rom, innredninger og utstyr blir igjen rengjort og desinfisert, for så å stå noen dager og tørke opp før neste innsett av dyr.
Dersom man likevel har hus med dyr av ulik alder på samme lokalitet, er det spesielt viktig med gode smittevern- og hygiene rutiner for å hindre smitte både fra rom til rom og fra hus til hus.
Helsetilstanden hos fjørfe er avhengig av mange faktorer: dyrenes kondisjon, stell, kvalitet på fôr, vann og miljø, og type og mengde smittestoff. Under vanlige driftsforhold er hovedhensikten med gode hygienerutiner å senke smittepresset til et nivå som verken setter dyrenes helse eller produksjonspotensial i fare – både i inneværende og fremtidige innsett. Mellom innsettene dreier det seg om å få mengde smittestoffer ned på samme nivå som før tidligere innsett – altså en form for nullstilling av huset. Samtidig er det ønskelig å hindre overføring og oppformering av sjukdomsfremkallende smittestoffer og antibiotikaresistente bakterier som måtte være tilstede fra et innsett til det neste.
I fjørfeproduksjonen ønsker vi at dyrene bruker energien sin til produksjon av egg eller kjøtt. Minst mulig energi skal brukes til å utvikle motstandskraft mot smittestoffer i miljøet. Smittestoffer kan medføre produksjonsavvik, sjukdom og forhøyet dødelighet. Det er ikke alltid en ser på dyrene at de er syke. Det kan likevel pågå indre forsvars- og sjukdomsprosesser som går utover fôrutnyttelse, tilvekst, eggproduksjon, eggkvalitet og kjøttkvalitet.