Mål med prosjektet:
I Norge har vi til enhver tid mer enn 4 millioner verpehøner, og mye av grunnlaget for hønenes helse, atferd og eggproduksjon legges i oppalsperioden som omfatter de første 16 ukene av hønas liv. Et særlig fokusområde i prosjektet er fjørhakking og fjørdrakt. Hønas hakkeatferd utvikles fra dag 1, og tilgang på hakkemateriale som strø er viktig for at høna ikke skal rette sin hakking mot andre høner. Fjørhakking er en av de største utfordringene innen eggproduksjon i verden. Fjørtap grunnet fjørhakking reduserer hønas velferd, og gjør at hun må øke sitt fôropptak for holde varmen, noe som blir svært kostbart for eggprodusenten. Tilgang på strø fra dag 1 og økt bruk av miljøberikelser i oppalsperioden kan bidra til å redusere fjørhakking blant voksne høner. Dette kan igjen gi positive effekter på hønenes fjørdrakt, som medfører forbedret fôrutnyttelse, bærekraft og lønnsomhet gjennom hele produksjonsperioden.
Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for verpehøns startet 1.1.2020, og fra 1.1.2023 ble også oppalsperioden inkludert i programmet, som blant annet innebærer jevnlige veterinærbesøk hos alle oppalere. Kunnskap fra prosjektet knyttet til helse og atferd ved ulike aldre er viktige for at veterinærbesøkene skal være nyttige for bonden. Dyrevelferd kan måles ved hjelp av velferdsindikatorer, men i dag brukes kun én dyrebasert indikator for å vurdere dyrevelferd i oppalsflokker, nemlig dødelighet. Prosjektet skal derfor identifisere og validere flere velferdsindikatorer som kan inkluderes i DVP. Prosjektet skal også validere transectmetoden som i dag brukes for å vurdere dyrevelferd i verpehøneflokker til også omfatte oppalsflokker, hvor de nye velferdsindikatorene inkluderes.
Partnere:
- Norske partnere: Oraug Kylling-oppdrett, Tollehaugen Gård, A&A Salte Kyllingoppdrett, Steinsland & Co, Nortura, KLF, og NMBU
- Utenlandske partnere: Århus Universitet, Bern Universitet, Utrecht University