Avtalen er formelt gyldig straks dyreeier har godkjent denne i HelseFjørfe. Da blir avtalen aktivert - elektronisk signert (sign) av begge parter. Ønsker dyreeier justering av avtalen, må avtaleutkastet tilbakeføres veterinær (avvises). Ønsker veterinær å gjøre endringer i godkjent avtale, er det å betrakte som en ny avtale som krever ny godkjenning. Disse vilkårene og pliktene ser du i menyen til høyre. Dyreeier må da underrettes av veterinær.
Det er først når avtalen er signert av begge parter, at den blir registrert hos eggpakkeriene og slakteriene. Denne skal kunne fremvises ved tilsyn av Mattilsynet eller revisjon av KSL Matmerk, enten i HelseFjørfe eller i form av utskrift.
Avtalen kan sies opp av en av partene med én måneds varsel, med mindre noe annet er avtalt. Ved samtykke fra begge avtaleparter, kan Helsetjenesten for fjørfe oppheve HO-avtale med umiddelbar virkning.
Vilkårene i dette dokumentet kan endres av Helsetjenesten for fjørfe, etter tilslutning av Samarbeidsrådet for helsetjenesten, som består av representanter for Nortura, KLF og NFL. Veterinærer og dyreeiere med helseovervåkingsavtaler vil bli informert om eventuelle endringer.
a) Om helseovervåkningsavtalen i KSL
b) Dyreeiers forpliktelser
c) Veterinærens forpliktelser
a) Om helseovervåkingsordningen i KSL
Av KSL-standardene står følgende om det formelle grunnlaget for helseovervåkingsavtalen:
Helseovervåkingsavtalen
- Alle som har kommersielle fjørfebesetninger skal ha skriftlig avtale med veterinær om helseovervåking av besetningen/e. Hovedformålet er å opprettholde den gode fjørfehelsen vi har i Norge og å sikre trygg mat og god dyrevelferd.
- Avtalen skal minst inneholde krav om at det utføres regelmessige helseovervåkingsbesøk og at det tas kontakt med veterinæren ved tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, atferdsproblemer eller økt dødelighet. Veterinæren skal sette opp avtalen i fagsystemet HelseFjørfe (helsefjorfe.animalia.no).
- Om utdypning av dyreeieres og veterinærers forpliktelser - se b) Dyreeiers forpliktelser og c) Veterinærens forpliktelser
Helseovervåkingsbesøk
- Alle kalkun- og slaktekyllingprodusenter som deltar i Dyrevelferdsprogram Slaktekylling eller Dyrevelferdsprogram Kalkun skal ha helseovervåkingsbesøk utført av veterinær to ganger hvert år.
- Alle eggprodusenter med 1000 høner eller flere skal delta i Dyrevelferdsprogram Verpehøns, og skal ha veterinær på helseovervåkingsbesøk minst én gang per innsett.
- Veterinæren skal journalføre alle sine besøk i HelseFjørfe. Den enkelte produsent skal ha tilgang på egne journaler via egen innlogging i HelseFjørfe.
b) Dyreeiers forpliktelser
Dyreeier, eller den som av eier har fått ansvar for drift av fjørfebesetningen, plikter:
b1) å inneha en helseovervåkingsavtale med veterinær. Av avtalen skal det fremgå:
- Hvilke hus og produksjonstyper avtalen gjelder for
- Antall regelmessige helseovervåkingsbesøk
- Vilkår som avtalepartene enes om
- Varighet av avtalen (maks 5 år om gangen).
Dyreeier, eller den som har fått ansvar for drift av fjørfebesetningen, har det formelle ansvaret for å avtale gjennomføring av rutinemessige helseovervåkingsbesøk.
b2) å føre dag- eller verpelister, samt føre og arkivere andre relevante produksjonsdata og resultater av overvåkings- og kontrollprogrammer (smittestoffundersøkelser), avregninger, kassasjonsrapporter, m.m. Disse skal kunne fremlegges for gjennomgang ved besetningsbesøk.
b3) å ha egen smittevernplan for dyreholdet, som oppdateres årlig – og som alle som arbeider i dyreholdet kjenner til og følger1.
b4) å kontakte veterinæren ved tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, adferdsproblemer eller forøket dødelighet i flokken.
b5) å melde ifra til Mattilsynet og eggpakkeri eller slakteri ved forhold som kan påvirke eggenes og dyrenes egnethet som folkemat, for eksempel ved påvisning av smittestoffer som kan gi sjukdom hos mennesker (zoonoser).
b6) å bruke legemidler (inkludert vaksiner) i henhold til norsk regelverk og som foreskrevet av veterinær. Dyreeier, eller den som har fått ansvar for drift av fjørfebesetningen, har ansvar for at eggpakkeri eller slakteri blir informert om bruk og tilbakeholdelsesfrister.
b7) å varsle Mattilsynets regionkontor2 (22 40 00 00) og eventuelt helseovervåkingsveterinær ved:
Markert nedgang i fôr- eller vanninntak eller nedgang på mer enn 20 % i mer enn to dager.
- Markert nedgang i eggproduksjonen eller nedgang på mer enn 5 % i mer enn to dager.
- Markert dødelighet eller dødelighet på over 3 % i løpet av en uke.
- Kliniske tegn eller andre funn som gir grunnlag for mistanke om aviær influensa.
Dersom det er innført portforbud i regionen, jamfør fugleinfluensaregelverket, skal terskelen for å varsle Mattilsynet senkes.
b8) å delta i og regelmessig sende inn middfeller i middovervåkingsprogrammet i henhold til KSL (gjelder oppal – og konsumeggproduksjonen). I konsumeggproduksjonen vil middstatus per hus være tilgengelig informasjon for veterinærer og varemottakere.
c) Veterinærens forpliktelser
Besetningsveterinæren plikter:
c1) å informere dyreeier, dersom en har eget fjørfehold, og enes med dyreeier om hygienemessige forholdsregler som grunnlag for eventuell helseovervåkingsavtale.
c2) å utføre besøk og tjenester etter nærmere avtale med dyreeier. Andre veterinærer kan også gjennomføre helseovervåkingsbesøk i henhold til dyrevelferdsprogrammene.
c3) ved helseovervåkings- eller sjukdomsbesøk inspisere dyra for vurdering av helse- og dyrevelferdsstatus.
- Gå gjennom relevante data i besetningenes driftsregistre (dag- eller verpelister, produksjonskontroller, kassasjonsdata, tråputeskår, KSL-revisjoner, etc.).
- Gjennom inspeksjon av dyra vurdere helse og dyrevelferd, både på flokk- og individnivå. Aktuelle tilleggsundersøkelser vil kunne være obduksjon av dyr, gait scoring, miljømålinger, m.m.
- Dyreeier skal holdes løpende orientert om resultatene av undersøkelsene.
c4) om nødvendig, å obdusere dyr, eventuelt igangsette tilleggsundersøkelser, så som innsending av dyr for obduksjon eller materiale for histologisk, serologisk eller mikrobiologisk undersøkelse. - På grunnlag av nødvendige undersøkelser skal det vurderes om dyrene
o er infisert med og / eller lider av smittsom fjørfesjukdom
o ikke er infisert med sjukdom som kan overføres til mennesker (zoonotiske sjukdommer)
o lider av annen sjukdom som gjør egg eller kjøtt uegnet til folkemat. - Dyreeier skal holdes løpende orientert om resultatene av undersøkelsene.
c5) å føre ordnede besøksjournaler uten unødig opphold (journalforskriften) i HelseFjørfe
- Helseovervåkingsbesøk skal føres fortløpende. Disse inngår i næringens dyrevelferdsprogrammer og skal utføres i henhold til disse.
- Ved sjukdom- eller produksjonsrelaterte lidelser skal husdyrnæringens sjukdomskodeliste brukes. Se Kodeliste for fjørfesjukdommer . Diagnoser og legemiddelbruk registreres i Dyrehelseportalen og HelseFjørfe.
- Ellers skal det om mulig både fastsettes flokkdiagnose3 og diagnosenivå4.
- Det skal i tillegg til egne journaler føres nødvendige nedtegnelser i besetningens dag- eller verpelister, herunder diagnose, type- og mengde av preparat, start- og sluttdato for behandling og tilbakeholdelsesfrister.
c6) å anbefale nødvendige tiltak, herunder medikamentell behandling. Ved medikamentell behandling forholde seg til Helsetjenesten for fjørfe sine anbefalinger og gjeldende offentlig regelverk.
c7) å bistå og gi råd til dyreeier, blant annet med hensyn til smittevernplan (b3), rengjørings- og desinfeksjonsrutiner og avlivingsrutiner.
1 Dette er i henhold til § 8 i Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr (Dyrehelseforskriften).
2 Dette er i henhold til den generelle varslingsplikten under § 3 i Forskrift om høypatogen aviær influensa. Mattilsynet tar en vurdering på hvorvidt det skal foretas oppfølgende undersøkelser eller ikke. Årsaker som åpenbart skyldes teknisk svikt, og som ikke kan mistenkes skyldes smittsom sjukdom, vil i regelen ikke bli fulgt opp i henhold til forskriften.
3 Flokkdiagnoser: Så fremt det er mulig skal det på grunnlag av anamnese, inspeksjon, obduksjon, produksjons- og kassasjonsdata og / eller laboratoriesvar stilles flokkdiagnose(r). Flokkdiagnose(r) skal stilles på grunnlag av lignende funn/diagnoser hos et representativt utvalg av dyr eller andel av døde dyr fra besetningen. Ved mistanke om B-sjukdom eller bekreftet B- og C-sjukdom som ikke før eller kun sjelden har forekommet i Norge, skal Mattilsynet i tillegg varsles umiddelbart (Varslingsinstruksen).
4 Diagnosenivå: Gir informasjon om presisjonsnivået for diagnosesettingen (seks alternativer): 1. Klinisk, 2. Feltobduksjons-, 3. Laboratorie-, 1. og 2., 1. og. 3., eller Alle (1., 2. og 3.).