Målsettingen for arbeidet med handlingsplanen er effektiv reduksjon av ESBL-bærende bakterier i norsk fjørfeproduksjon. En viktig intensjon er å skaffe mer faktabasert kunnskap om situasjonen i Norge, gjennom forskningsprosjekter, sammenstilte data for bruk av antibiotika i slaktekyllingproduksjonen og kartlegging av forekomst av ESBL-bærende E. coli i importerte avlsdyr.
Resultater
I 2014 har 87 partier med importerte rugeegg foreldredyr blitt prøvetatt den dagen de klekkes i Norge. Av disse var 5 partier positive for ESBL-bærende E. coli. Den største importøren, Nortura Samvirkekylling, tar inn hybridrasen Ross fra Sverige. De hadde 79 importer i 2014, ingen av disse var positive. Hugaas Rugeri importerer hybridrasen Cobb fra Sverige, i alt 8 partier i fjor. I 5 av disse ble det påvist ESBL-bærende E. coli.
85 foreldredyrflokker i produksjon ble prøvetatt i løpet av fjoråret. Av disse var 23 flokker positive. Det var 2 positive flokker knyttet til Hå Rugeri, 3 positive flokker knyttet til rugeriet til Nortura Samvirkekylling og 18 positive flokker knyttet til Hugaas Rugeri.
Tiltak
Importørene av avlsmateriale har fulgt opp overfor de utenlandske leverandørene av avlsmateriale. Det har vært stilt krav om dokumentasjon på bruk av antibiotika og forekomst av ESBL-bærende E.coli i flokkene som produserer rugeegg for det norske markedet. De oppløftende resultatene viser at arbeidet som importører og eksportører gjør med disse utfordringene har den ønskede effekten.
Næringen har nå fullt fokus på å kontrollere spredning av ESBL-bærende E. coli innenlands. Det har vært gjennomført kurs i rengjøring, vask og desinfeksjon av fjørfehus for et stort antall produsenter. De to importrugeriene har hatt revisjon av sine rutiner høsten 2014.
Forbruket av terapeutisk antibiotika i norsk kyllingproduksjon er svært lavt. Tall fra fagsystemet HelseFjørfe viser at kun en slaktekyllingflokk ble behandlet med antibiotika i 2014. Dermed opplever vi ikke utvikling av antibiotikaresistens som følge av bruk av antibiotika innenlands, noe som er svært gunstig for den norske verdikjeden. Grunnlaget for dette er god dyrehelse, forebyggende arbeid og godt smittevern i produksjonen.
Arbeidet fortsetter
Handlingsplanen mot antibiotikaresistens videreføres i 2015. Prøvetakingen utvides med prøver fra oppalsperioden, kalkun blir inkludert og i løpet av 2015 blir det etablert et system for å undersøke for såkalt kinolonresistens. Samtidig fortsetter arbeidet med å kontrollere og fjerne smitten innenlands. Grundige rutiner for tømming, vasking, desinfeksjon og tomtid i produksjonen blir gjennomført for å hindre spredning av de uønskede bakteriene. Hensikten er å få forekomsten av antibiotikaresistens i fjørfeproduktene ned på et så lavt nivå som mulig.
Kontakt:
Ola Nafstad
ola.nafstad@animalia.no
tlf: 908 55 568