Handlingsplanen ble første gang iverksatt i 2014. Planen beskriver tiltak innenfor følgende seks områder; kunnskapsoppbygging, krav ovenfor eksportør, overvåking og kartlegging, smittevernrutiner og -praksis, antibiotikatilråding og kommunikasjon. Effektive tiltak skal hindre spredning av resistente bakterier gjennom verdikjeden.
Kunnskapsoppbygging
Erfaringer i felt gjennom flere år, støttet opp av resultater fra forskningsprosjekter, danner grunnlaget for tiltakene som er satt i verk. Resultater fra et forskningsprosjekt om nekrotiserende enteritt hos kalkun danner grunnlag for innføring av prøvetaking og gjennomføring av spesifikke tiltak hos kalkun. I tillegg er fjørfebransjen involvert i et pågående forskningsprosjekt på kinolonresistens.
Krav ovenfor eksportør
Det er etablert konkrete krav overfor eksportører bl.a. om fravær av rutinemessig antibiotikabruk i hele avlspyramiden og dokumentasjon av eventuell terapeutisk bruk av antibiotika. Importør skal forsikre seg om at det er et høyt smittesikkerhetsnivå i hele avlspyramiden. I tillegg er det krav om kunderevisjon samt overvåking og dokumentasjon av status for ESBL-bærende E. coli i besteforeldreleddet hos slaktekylling. Disse tiltakene, sammen med tett samarbeid mellom aktørene og de respektive eksportørene, er en forutsetning for å unngå forekomst av ESBL i importmaterialet av fjørfe.
Overvåkings- og kartleggingstiltak
Det tas prøve for ESBL-bærende E. coli av alle importklekkinger og importer av daggamle foreldredyr samt bruksdyrimporter av slaktekylling og -kalkun. Det samme skjer med alle oppals- og rugeeggflokker av foreldredyr av slaktekylling.
- Det ble i 2017 tatt prøver av hhv. 90 importer av slaktekylling og sju importer av kalkun. Alle prøvene var negative for ESBL.
- ESBL-bærende E. coli ble påvist i fem og 17 av hhv. 64 og 70 prøver fra oppals- og rugeeggsflokker av slaktekylling.
Det var en forbigående økning i positive prøver ved importer og i foreldreflokker fra 2015 til 2016. Kunnskap og erfaring gjorde det mulig å iverksette effektive hygienetiltak gjennom hele verdikjeden. Det var ingen positive prøver i foreldreflokker siste halvdel av 2017. Det har verken i 2017 eller tidligere vært påvist ESBL-bærende E. coli i importprøver fra kalkun, men det tas prøver for å overvåke situasjonen. Prøver tatt i regi av varemottakerne og gjennom NORM-VET viser en klar nedgang i ESBL-forekomst i slaktekyllingflokker sammenlignet med ved oppstart av handlingsplanen. Ved utgangen av 2017 var det nesten ingen funn av ESBL i prøver fra slaktekylling.
Svært lave andeler resistente bakterier
I et eget prosjekt i regi av fjørfenæringa ble det undersøkt hvor stor andel av E. coli som er bærere av ESBL i flokker med påvist forekomst. Det ble tatt ut totalt 454 avføringsprøver for semi-kvantitative analyser av ESBL i oppals- og rugeeggsflokker. I 219 av disse prøvene ble det ikke påvist ESBL. Medianverdien for andel ESBL av all E. coli i hele materialet lå på 0,001%. Avkom etter foreldredyrflokker med lav forekomst var i stor grad negative for ESBL.
Det ble ikke påvist noen systematisk økning av andel ESBL gjennom innsettene, noe som viser at det ikke er noe seleksjonspress for utvikling av ESBL. Dette samsvarer med at bruken av antibiotika generelt er svært lav og et totalt fravær av bruk av cephalosporiner.
Gjennomgang av smittevernrutiner og -praksis
Krav om at alle rugeriene skal ha en årlig hygienerevisjon fra Animalia gjennomføres etter planen. Fra 2018 blir frekvensen på disse revisjonene justert ned til hvert andre år dersom det er gjennomført revisjon de foregående tre årene. Informasjon om smittevern, vask og desinfeksjon har fortsatt høy prioritet.
Gjennomgang av antibiotikatilråding og -praksis
Bruken av antibiotika i slaktekyllingproduksjonen er fortsatt svært lav. Tall fra fagsystemet HelseFjørfe viser at totalt sju slaktekyllingflokker (0,18%) ble behandlet med antibiotika i 2017, alle p.ga. nekrotiserende enteritt (NE). Antall slaktekalkunflokker som fikk behandling var totalt 23 (16%) i tillegg til en foreldredyrflokk, de aller fleste også på grunn av NE. Ingen konsumeggflokker ble behandlet med antibiotika.
Kommunikasjon
Åpenhet rundt tiltak og forekomst av resistens er en viktig del av denne handlingsplanen. Det samme er kunnskapsformidling. Næringas egne handlingsplaner, offentlige planer og en del utvalgte rapporter om antibiotikabruk og resistens finner du her.
Effektive tiltak mot antibiotikaresistens er nå på plass i alle ledd av verdikjeden for fjørfe. Fortsatt fokus for å sikre en fortsatt stabilisering og overvåking av situasjonen er skissert i planen for 2018. God dyrehelse, forebyggende arbeid og godt smittevern er og blir en bærebjelke i fjørfeproduksjonen.