Ull og biprodukter
Biprodukter, tilleggsprodukter, plussprodukter – dette er ressurser som bidrar til merverdi fra slakte- og nedskjæringsprosessene for alle dyreslag i norsk kjøttproduksjon. Utnyttelsen av hele dyret er viktig både av hensyn til miljø og økonomi.
Innhold:
Med sterke markeder og godt opptak ute på anleggene har disse produktene styrket konkurransekraften til norsk kjøttbransje.
Norilia (heleid datterselskap av Nortura SA), Fatland Hud og Skinn, Fatland Ull og Biosirk Norge er de norske aktørene i dette markedet. De handler produkter fra bedrifter og slakterier i inn- og utland, og av hverandre. De selger for videreforedling både til det norske og utenlandske markedet.
Den positive utviklingen for disse produktene, både på slakteriene og i markedet, har gitt et betydelig løft i form av oppmerksomhet og verdiutvikling.
Ull
I 2024 var ti ullstasjoner i drift. Åtte av disse eies av Norilia/Nortura, to eies av Fatland. Til sammen ble det i 2024 klassifisert 2998 tonn ull ved de ti ullstasjonene. Fatland sin ullstasjon i Lofoten ble lagt ned medio 2023. Ved utgangen av 2024 var det 40 sertifiserte aktive ullklassifisører i Norge, samt 13 under opplæring.
I Norge har vi tre hovedtyper ull: ull av crossbredtype, ull av spæltype, og ull fra pelssauer.
Crossbredulla består av kun underull. Den skal være jevn på fiberfinhet og lengde og ha god krusning. Spælsau ulla skal ha lang glansfull dekkull og vesentlig kortere finfibret bunnull.
Pelssau ulla består av nesten bare dekkull. Den skal ha fine lokker og god glans. Klasse C1, hvit førsteklasses ull av crossbredtype, er den desidert største og mest salgbare klassen. Denne ulla brukes mye til strikkegarn, finere pledd og tepper, bunadsstoffer og møbelstoffer. Den senere tiden har også pigmentert førsteklasses ull av crossbredtype (C1S) og fra pelssau (F1P) oppnådd stor popularitet. Mesteparten av A1-ulla (hvit førsteklasses helårsull av crossbredtype) brukes også i det norske markedet, sammen med en del B1 (hvit førsteklasses vårull av crossbredtype). Det brukes også noe spælsauull i Norge. Enkelte mikrospinnerier benytter også andre ullkvaliteter enn de som er nevnt her.
Totalt tas det hvert år kjerneprøver av drøyt fire prosent av all ull innlevert til ullstasjon.
Snitt fiberfinhet for klasse C1 i 2024 på bakgrunn av kjerneprøvemålinger: 29,7 μ (micron)
Groveste måling: 31,3 μ
Fineste måling: 27,2 μ
Det ble tatt 28 prøver av C1. Målingene er gjort på partier på mellom 1,5 og 2 tonn.
Det utbetales pristilskudd til produsent for elleve av 16 ullklasser. Beløpet varierer mellom 20 kr og 68 kr per kilo ull, avhengig av klasse. Satsen for førsteklasses høstull av crossbredraser (C1) er den høyeste. Det ble i 2024 utbetalt 106,2 millioner kroner i pristilskudd for ull. Det utbetales også pristilskudd for ulne skinn. Dette tilskuddet beløp seg i 2024 til 3,9 millioner kroner.
Huder og skinn
Betegnelsene «hud/huder» brukes i bransjen kun om storfehuder. Tilsvarende er betegnelsen «skinn» forbeholdt sau og geit.
Fatland Ull, Hud og Skinn AS bearbeider og omsetter alle huder og skinn fra egne slakterier og en del andre frittstående slakterier i Norge. Selskapet produserer i snitt ca. 200 000 saue- og lammeskinn og ca. 40 000 storfehuder årlig med en eksportandel på 98 prosent.
Norilia og danske Himmerlandskød etablerte i 2020 Norilia Nordic AS som kjøper og selger ca. 1,5 millioner huder og skinn årlig av norsk, dansk og svensk opprinnelse. Norilia Nordic AS er fra og med juni 2021 det eneste selskapet som kjøper og selger alt av huder og skinn som kommer fra Nortura, Himmerlandskød AS og øvrige norske og svenske slakterier.
Andre plussprodukter
Plussprodukter er Norilia og Norturas fellesbetegnelse for tilleggsprodukter fra slakting, nedskjæring og foredling fra alle dyreslag i Nortura. Norilia har virksomhet innen hud, naturtarm, ull og produkter fra norsk kjøttindustri til dyrefôr eller matvarer. Det foreligger ikke tilsvarende statistikk fra de frittstående slakteriene, men flere av disse omsetter også mye av sine tilsvarende tilleggsprodukter.
Norilia importerer og eksporterer for videresalg til firmaer som produserer dyrefôr og mat.
Biprodukter
Biosirk Norge mottar proteinråstoff fra slakterier og skjærebedrifter, risikomateriale og døde dyr. Etter gjeldende regelverk i Norge og EU, videreforedles disse til proteinmel, beinmel og animalsk fett. Denne produksjonsprosessen av proteinråstoff og animalsk fett til husdyrfôr og risikoråstoff til beinmel og fett er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 14001 for alle avdelingene.
I henhold til biproduktforskriften inndeles slakteråstoffet i kategori 1-, 2- og 3-materiale.
- Kategori 1-materialet består av SRM (spesifisert risikomateriale) og kadaver av storfe og småfe som inneholder slikt materiale.
- Kategori 3-materialet består av veterinærgodkjente proteinråstoff som kan anvendes til fôr.
- Kategori 2-materialet er råstoff som verken er kategori 1 eller kategori 3.
Biosirk Norge har fem produksjonsanlegg: Balsfjord, Mosvik, Grødaland og to fabrikker på Hamar.
Kategori 1- og 2-materiale prosesseres sammen som kategori 1-materiale ved fabrikkene i Balsfjord og på Hamar. Sluttproduktene anvendes til fornybar energi; beinmel erstatter fossil energi i sementindustrien, kategori 1 fett selges til produksjon av biodiesel eller anvendes som fornybar energi ved Biosirk sine fabrikker.
Proteinmel fra kategori 3 ved fabrikkene i Mosvik, Grødaland og Hamar selges som fôrvare til produksjon av kjæledyrfôr, pelsdyrfôr og gjødsel. Proteinmelet selges i Norge, EU og til tredjeland. Biosirk Norge produserer tre produkter som anvendes som fôrvare til produksjon av kjæledyrfôr; lammemel, fjørfemel og blandet proteinmel. Animalsk fett fra disse fabrikkene selges som råvare til produksjon av kraftfôr til svin og fjørfe. Eventuelt overskudd eksporteres og anvendes som teknisk fett.