Fagnyheter Statistikk

Slakting, klassifisering og eggproduksjon

Kjøttproduksjonen i Norge presenteres her gjennom oversikter over slakterier, slaktemengder, klassifisering av slakt, produksjon av kjøtt og egg, samt andel økologiske produksjoner.

30.10.2025

Innhold:

Årsproduksjon av slakt i Norge

Årsproduksjonen av slakt var i 2024 på 365 263 tonn, en nedgang på ca. 5 600 tonn fra 2023.

Slaktemengden av storfe sank med over 4 500 tonn samtidig med en reduksjon i produksjonsmengden av gris på ca. 3 100, og en fortsatt reduksjon på ca. 777 tonn for sau og lam. Det var også i 2024 en liten nedgang i produksjonen av økologiske slakt fra storfe, gris og småfe. For storfe er reduksjonen 19 tonn og for småfe 37 tonn, mens det for gris har vært en økning på 41 tonn.

De siste årene har det vært overproduksjon av storfe, men i 2024 gikk produksjonen noe ned. Økt kalveslakting er en av årsakene til nedgangen, i tillegg til at etterspørselen etter melk økte i 2024, slik at færre melkekyr ble sendt til slakt.
Når det gjelder gris, var produksjonen i 2024 høyere enn etterspørselen av slakt til fersk omsetning.

Definisjoner - slakt:

Netto salgsproduksjon: Alle slakt som er godkjent for omsetning i kjøttmarkedet.

Tilførsel slakteriene: Alle dyr som er levert fra bonde til slakteriene, inkludert

Krepert: Døde før de kommer til slakteprosessen.

Kassert: Slakt som Mattilsynet ikke godkjenner til mat under slakteprosessen.

Egg og fjørfe

I 2024 var det åtte slakterianlegg for fjørfe i Norge: Nortura Hærland, Nortura Elverum, Nærbø Kyllingslakt, Norsk Kylling, Berika Industrier, Gårdsand, Holte gård og Homlagarden Økodrift. Nortura Elverum ble lagt ned høsten 2024.

Totalt har fjørfeslakt økt med 13,2 prosent fra 2020 til 2024. Det ble slaktet i overkant av 120 tonn fjørfe i 2024. Kylling er den største produksjonen innen fjørfekategorien og utgjorde ca. 92 prosent av fjørfekjøttproduksjon i 2024.
Det var en reduksjon i årsproduksjonen for egg på 2 110 tonn fra 2023 til 2024. 2024 var et år med underdekning av norske egg, noe som førte til rekordhøy import.

Årsproduksjonen av fjørfeslakt i 2024 var høyere enn foregående år, med en økning på over 600 000 kyllinger. Kalkun og and, som utgjør en liten andel av fjørfeproduksjonen, hadde begge i 2024 en nedgang i produksjonen på henholdsvis
4,7 og 8,0 prosent fra 2023.

Produksjonen av økologisk fjørfekjøtt økte med åtte tonn i 2024 etter en nedgang på 40 tonn 2023. 0,5 prosent av totalproduksjonen av fjørfekjøtt var økologisk i 2024.

Det ble i 2024 veid inn i overkant av 4 700 tonn økologiske egg, noe som er en økning på 3,6 prosent fra 2023. Økologiske egg utgjør 7,5 prosent av totalt innveide egg (tonn).

Klassifisering av slakt

Ved klassifisering sorteres slaktene i henhold til EUs klassifiseringssystem, EUROP. Klassifiseringen danner grunnlag for prissetting på slakt overfor produsenter og kjøpere. Klassifiseringssystemet gjelder for alle slakterier som er med i den norske klassifiseringsordningen, og som omsetter nær 99 prosent av alle slakt i Norge.

Klassifiseringssystemet består av tre elementer når det gjelder storfe, småfe og rein: (1) slaktkategori, (2) klasse og (3) fettgruppe. Gris klassifiseres etter to elementer: (1) slaktkategori og (2) kjøttprosent.

Mer informasjon om klassifiseringsordningene i Norge finnes i kapittel 5.3 i Kjøttets tilstand.

Klassifisering av storfe

Antall storfeslakt har siden 2011 vært relativt stabilt med ca. 300 000 slakt årlig. I 2024 har vi hatt en relativt stor nedgang i slaktingen på nær 14 000 slakt. Det er nedgang for alle kategorier, med unntak av kalv. Det er slakta nær 8 000 færre kyr og over 4 000 færre unge okser. Det er nærliggende å knytte nedgangen for Ung okse med forrige års kalveslakting. Det er slakta over 7 000 færre melkekyr og 1 200 færre kjøttfekyr. Økningene i melkekvotene forklarer i all hovedsak denne store nedgangen i slaktingen av melkekyr.

I 2024 fortsetter nedgangen i slaktevektene for storfe med rundt fem kilo i kategoriene Kalv, Ung okse og Kastrat. Bakgrunnen for denne endringen er at markedsregulator satte ned prisen på de høyeste vektgruppene for å redusere produksjonen. Det har vært en vektøkning på 3-4 kilo for Okse, Ung ku og Ku. Vektøkningen skyldes at det i større grad ble slaktet kyr av kjøttfe.

Økning i middel klasse har vært en langsiktig trend som har hatt sammenheng med vektutviklingen og en økende andel av kjøttfe. Det siste året har det vært en liten nedgang i klasse for Kalv, på grunn av kalveslaktingsprogrammet, men marginale
endringer for øvrige kategorier.

I 2024 registrerer vi kun mindre endringer i fettgruppe på slaktene. Middel alder for storfe vil påvirkes med utslakting av melkekyr. K-faktor, registrert siden 2019, viser en svak økning i alle kategorier, unntatt for Kastrat. Andelen overfete slakt, slakt med fettgruppe 3- eller høyere, utgjør ca. 64 prosent i 2024. Andelen kjøttfe har økt fra ca. 22 prosent i 2016 til ca. 39 prosent i 2024. Med kjøttfe menes her alle slaktedyr hvor minst en av foreldrene er en kjøttferase.  

Ung okse og Kvige er basisen for kjøttproduksjonen på storfe. Andelsprosenten for disse kategoriene gikk litt opp i 2024 siden vi fikk en reduksjon i kuslaktingen. Den største endringen fra 2022 til 2024 skyldes økt slakting av kviger.

For Ung okse var det R-klassene som økte mest i 2024, med totalt 1,4 prosentenheter.

Vi har hatt en liten oppgang på 0,1 klasser i gjennomsnitt for Ung ku og Ku i 2024. Det kan forklares med at melkekyrne som ble slakta oppnådde høyere klasse. Ei kjøttfeku oppnår i gjennomsnitt to klasser høyere resultat enn ei melkeku. Gjennomsnittlig slaktevekt for all ku gikk i 2024 opp med fire kilo til under 287 kilo. Den gjennomsnittlige kjøttfekua hadde ei slaktevekt på 309 kilo, 29 kilo mer enn melkekua. Gjennomsnittlig slaktevekt for melkekyr gikk opp fem kilo i 2024, i all hovedsak på grunn av at dyrene ble holdt 25 dager lengre i melkeproduksjon.

Gjennomsnittlig fettgruppe for Ung okse var 6,89 (nær middel 3-) i 2024. Kategori Ung okse har blitt noe fetere de senere årene, noe som kan henge sammen med ønske om å oppnå høyeste kvalitetstilskuddssats (O+ eller bedre). Gjennomsnittsslaktet nærmer seg én fettgruppe høyere resultat enn da EUROP-systemet ble innført i 1996. En god del av dette skyldes høyere slaktevekter, 42 kilo mer enn i 1996, og en høyere kjøttfeandel. Gjennomsnittlig fettgruppe for All ku var 7,79 i 2024.

Kategori Ung okse har blitt bedømt fetere de senere åra, noe som kan være uttrykk for at produsenten vil forsikre seg om at slaktene oppnår høyeste kvalitetstilskuddssats (O+ eller bedre). Gjennomsnittsslaktet nærmer seg én fettgruppe høyere resultat enn da vi innførte EUROP-systemet i 1996. En god del av dette skyldes høyere slaktevekter og en høyere kjøttfeandel.

Klassifisering av småfe

I saueproduksjonen fortsetter nedgangen. Det ble produsert ca. 1,1 millioner slakt i 2024, noe som er 34 500 færre slakt enn i 2023. Det har vært en jevn nedgang siden 2020, da det ble slaktet over 1,2 millioner dyr. Det siste året er antall produsenter redusert med 275.

I 2024 økte gjennomsnittlig klasse med 0,1 klasse, etter mange år med et svært stabilt nivå. 2024 er det første året hvor småfeslaktene i Norge er blitt lengdemålt som et obligatorisk tiltak for klassefastsettelse.

Gjennomsnittlig fettgruppe har i flere år vært nær 6 (fettgruppe 2+). I 2024 fikk vi en liten nedgang, 0,2 fettgrupper. Det er i stor grad kategori lam som er årsak til denne nedgangen. Slakteriene ønsker tidligere leveringer, og det bidrar til lavere fethetsgrad. Det er en generell nedgang i fethetsgraden også når det gjelder voksen sau. I 1997 var andelen overfete slakt 46 prosent, mens andelen i 2024 var 22 prosent. Dette er en ønsket utvikling.

For lam er vekt den beste indikatoren for kvaliteten på beitesesongen, og 2024 var et relativt godt beiteår. Det ga middel slaktevekt på 18,46 kilo, likt som i 2023. Det høyeste vektnivået som er registrert i Norge var 19,17 kilo i middel slaktevekt
i 2015.

Gjennomsnittlig klasse for sau og lam har økt jevnt siden innføringen av EUROP i 1996. Siden 2012 har nivået vært stabilt mellom 7,8 og 8,0 (nær middel R). Klasse R er den største klassen for lam, 28,8 prosent i markedsandel. Klasse R+ følger deretter med 27,2 prosent. I 2024 var det klasse U- som økte mest, med 2,8 prosentenheter til 10,2 prosent.

Det er små endringer i fethetsgrad på lammene. Gjennomsnittlig fettgruppe er 5,69 i 2024 (midt i fettgruppe 2+), 0,15 fettgrupper lavere enn i 2023. Årsaken kan være at slakteriene oppfordrer produsentene til å levere lammene til slakting så tidlig som mulig for å utnytte fårikålmarkedet i september måned.

Over 90 prosent av slaktene fordeler seg på de fem fettgruppene fra 2- til og med 3, fettgrupper uten pristrekk. I 2024 var det fettgruppene fra 1+ til 2+ som økte sine markedsandeler, totalt med over fem prosentenheter. Fettgruppe 2+ har
størst markedsandel, med 26 prosent. Størst nedgang har fettgruppene 3- og 3, hver med 2,4 prosentenheter. Slakteriene praktiserer pristrekk for overfethet fra 3+. Andelen av slakt som fikk pristrekk gikk ned fra 2,9 til 2,7 i 2024. Plukkslakting er
et viktig tiltak for å unngå dette pristrekket.

 

Kjeslakting utgjør en stor del av den totale geiteslaktinga. Fra 2015 har det årlig blitt slaktet mellom 15 000 og 19 000 kje. 

Gjennomsnittlig slaktevekt for kje har økt jevnt. Det har aldri vært høyere slaktevekter på kje enn i 2024. Middel slaktevekt på 8,3 kilo er 0,2 kilo høyere enn året før. Vektøkningen er svært viktig for økningen i middel klasse og fettgruppe.

Klassifisering av gris

Det har ikke vært store endringer i produksjon av antall griser til slakt de siste tre årene, men det har vært ønskelig å regulere volumet noe på grunn av overproduksjon. 1,8 kilo lavere slaktevekter førte til en reduksjon av slaktevolumet med tre millioner tonn i 2024.

Andelen av VAK-griser øker svakt. 4 945 i kategorien Skåldet råne ble slaktet i 2024, som er litt færre enn året før. Andelen av råne har gått ned over mange år. 

Det siste året har vi registrert omtrent uendrede fettmål, men en liten nedgang i gjennomsnittlig muskelmål, “Kjøtt2”. Over tid er den mest markante endringen i tallene for GP7 økningen i variabelen «Kjøtt2», som er et tverrsnittmål av den lange ryggmuskelen (longissimus dorsi), det vil si tykkelsen til ytrefiléten. Dette måltallet var 41 millimeter i 1989. De siste fire årene har dette gjennomsnittstallet variert mellom 58 og 59,9 mm.

Klassifiseringen av gris er nærmere beskrevet i Kjøttets tilstand, kap.5.3

EU vedtok i 2022 et nytt direktiv for oppdateringer av likningene for beregning av kjøttprosent. Endringene skal nå være kalibrert ved såkalt full disseksjon. Den danske kjøttprosenten har falt betydelig på grunnlag av deres likningsoppdateringer i 2023, mens Belgia og Nederland har gjort oppdateringer med helt andre resultater. Sverige ligger lavest, over 2,2 prosentenheter lavere enn Norge. Sverige har ikke oppdatert sine likninger for beregning av kjøttprosent siden 2013. Norge har nå den høyeste kjøttprosenten for slaktegris i Norden.

 

Slakterier

Det har vært 29 slakterier i klassifiseringsordningen i 2024.

Det er fortsatt 24 slakterier som slakter storfe i Norge.

Effektivitetsøkningen ved slakteriene har vært stor. I 1996 ble det produsert nær 201 000 tonn slakt ved 64 slakterier, mens i 2024 ble det produsert litt over 238 000 tonn ved 29 slakterier.

Overvåking av fettkvalitet i svinekjøtt

Siste halvdel av 90-tallet klaget forbrukere og industri på harsk smak og dårlig lagringsstabilitet på norsk svinekjøtt. Undersøkelser viste til dels svært høye mengder marine fettsyrer, forårsaket av svinefôr med for mye marint fett. I 2001 startet Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Animalia og Norsvin et kvalitetsforbedringsprogram for å redusere problemene. Fettkvaliteten ble til og med 2013 undersøkt ved norske griseslakterier ved at ryggspekk ble analysert for fettsyresammensetning. Hvis spekket inneholdt mer enn grenseverdien på 0,5 prosent marine fettsyrer (C22:5 og C22:6) ble det tatt oppfølgende prøver. Undersøkelsene baserte seg på årlige stikkprøver, som i starten dekket 10 prosent av alle svinebesetningene.

Fettkvaliteten hos svinekjøtt utviklet seg raskt i riktig retning; andelen prøver som oversteg grenseverdien sank fra 22,9 prosent i 2001 til 5,6 prosent i 2003 og ble liggende på dette nivået det neste tiåret. Fra 2018 har vi gjennomført en begrenset stikkprøvekontroll hvert andre år, og det er fra da av ikke avdekket noen prøver som har oversteget grenseverdien. Neste kontroll er planlagt i 2026.

I tillegg til marine fettsyrer er spekkets jodtall analysert. Jodtallet er et uttrykk for innhold av umettet fett i spekket og bør være under 70. Resultatene viser at norsk svinekjøtt har et stabilt relativt høyt innhold av umettet fett (høyt jodtall), noe som gjør det utfordrende å bruke spekket til spekepølseproduksjon.