Mattrygghet

Innhold:

• Hygienetrekk for skitne slaktedyr
• Kassasjon i kjøttkontrollen
• Salmonella
• Yersinia og yersiniose
• Shigatoksin-produserende E. coli (STEC)
• Listeria
• Campylobacter
• Sammendrag av noen europeiske zoonosetall

Hygienetrekk for skitne slaktedyr

Etter at andel storfe med hygienetrekk hadde økt i 2023, ble det levert færre skitne storfe til slakt i 2024.

Nytt rådgivingsmateriell, flere forskningsprosjekter og høyere sats for hygienetrekk for kategori 2 var noen av tiltakene for å redusere forekomsten av skitne slaktedyr i storfenæringen. I tillegg til at temaet generelt fikk økt oppmerksomhet, ble det gjennomført opplæring i korrekt bedømming av hygienetrekk i slakteriene og revisjoner av bedømmingen. I tillegg har klimatiske forhold, grovfôrkvalitet og tilgjengelighet av strø stor innvirkning på andelen skitne dyr som kommer inn på slakteriene.

For småfe var det i 2024 så vidt en økning i andelen slakt som ikke var mulig å klippe rene i forhold til året før. Dyr som slaktes med ulla på, for å ta vare på pelsen, hadde en jevn økning fram til 2018, da det nådde en foreløpig topp på 73 500 slakt. I 2024 ble det slaktet 51 107 småfe med ulla på, det utgjorde 5,3 prosent. Andelen slakt med hygienetrekk gikk samlet sett litt ned i 2024.

Statistikken viser at det innen slaktekategorier for storfe er en klar sammenheng mellom hygienetrekk og kvalitetsklasse.

Størst andel hygienetrekk har P-klassen for kategorier Ung okse, Kvige og Kastrat. Tynne dyr (som får P-klasse ved slakting) har ofte mer bustete og striere pels, noe som gjør at møkk fester seg lettere.

Totalt tap for storfekjøttprodusentene på grunn av hygienetrekk har gått opp i 2024 i forhold til 2023. Dette skyldes økning i trekksats per dyr i 2024.

De regionale forskjellene er ganske markante også i 2024. Noe skyldes ulike klimatiske forhold, og noe skyldes fordeling mellom melk- og kjøttproduksjon. Ulike driftsformer og tilgang på enkelte tilleggsfôrtyper og strø spiller også inn. Alle regionene hadde reduksjon i andel trekk sammenlignet med 2023 unntatt Vest-Norge, som likevel ligger lavest av regionene. 

For småfe er det noe forskjell mellom landsdelene når det gjelder andelen slakt som ikke er mulig å klippe reine, og noe variasjon fra år til år. I 2024 var det en nedgang i andel som slaktes med ulla på i alle regioner utenom Nord-Norge.

Kassasjon i kjøttkontrollen

Kassasjon skjer på grunnlag av utvalgte diagnoser definert i kjøttkontroll-regelverket. Utviklingen i andel kasserte dyr gir dermed et godt bilde på utviklingen i den totale helsesituasjonen i husdyrpopulasjonen. Andelen kasserte storfe, svin og sau er svært lav og har vært stabil de siste årene. Årsak til kassasjoner registreres i Mattilsynets systemer, men informasjonen for 2024 er ikke tilgjengelig for storfe, gris og småfe.

Salmonella

Salmonellose er en næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av salmonellabakterier, og som vanligvis fører til akutt mage-tarminfeksjon og i sjeldne tilfeller blodforgiftning. Salmonellose - FHI

Salmonella hos mennesker

Yersinia

Sykdommen yersinose gir vanligvis diaré og magesmerter hos mennesker, men kan forårsake alvorlige og til dels langvarige komplikasjoner som reaktiv artritt (leddbetennelse) og immunologiske sykdommer som knuterosen. Yersinose - FHI

Yersinia hos mennesker

Shigatoksin-produserende E. coli (STEC)

E. coli (Escherichia coli) er en vanlig tarmbakterie hos dyr og mennesker, men det finnes noen typer av disse bakteriene som kan danne spesielle giftstoffer, kalt shigatoksin (eller verotoksin). Shigatoksin-produserende E. coli (STEC) kan blant annet forårsake alvorlig blodig tarmbetennelse og nyresvikt (hemolytisk-uremisk syndrom, HUS). E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) - FHI

E.coli hos mennesker

Listeria

Listeria monocytogenes er en vanlig jord- og vannbakterie, men kan forårsake hjernebetennelse, abort og blodforgiftning hos mennesker. For å bli syk av denne bakterien, trengs det trolig et meget høyt antall. Listeriose opptrer derfor vanligvis hos personer med svekket immunforsvar og hos gravide kvinner. Spiseklare produkter og produkter med lang kjølelagring er mest utsatt fordi bakterien er i stand til å vokse selv ved lave kjøletemperaturer. Listeriose - FHI 

Listeria hos mennesker

Campylobacter

Bakterien Campylobacter jejuni er vanligste årsak til campylobacteriose hos mennesker. Bakterien er vanlig forekommende hos småfugl som kan spre smitte til drikkevann, som igjen kan overføre smitte til mennesker og husdyr. Ubehandlet drikkevann, konsum av grillmat, rått fjørfekjøtt og yrkesmessig kontakt med husdyr er kjente risikofaktorer. Campylobateriose - FHI

Campylobacter hos mennesker

Campylobacter hos dyr

I tråd med Handlingsplan mot Campylobacter, skal alle slaktekylling-flokker som er slaktet før de er 51 dager gamle i perioden mai-oktober testes for Campylobacter. Overvåkning fra 2024 viser at av totalt 2 071 testede flokker fra 495 gårder var rekordlave 3,4 prosent positive. Forekomsten av Campylobacter-smitte er svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre europeiske land

Sammendrag av noen europeiske zoonosetall

Europeiske baselinestudier publisert i 2010 viste at rapporteringssystemene i de nordiske landene fungerer meget effektivt, og at forekomsten av matbårne sykdommer gjennomgående er lav i Norden, og i Norge spesielt. Merk at nivåene i tabell 3.10.1. ikke kan sammenlignes direkte fordi analyser og rapporteringssystemer er svært forskjellige mellom landene.

Nyeste rapporterte tall i tabellen er fra 2023.