Mattrygghet

Innhold:

• Hygienetrekk for skitne slaktedyr
• Kassasjon i kjøttkontrollen
• Salmonella
• Yersinia og yersiniose
• Shigatoksin-produserende E. coli (STEC)
• Listeria
• Campylobacter
• Sammendrag av noen europeiske zoonosetall

Hygienetrekk for skitne slaktedyr

Sammenlignet med tidligere år, var det i 2023 en markant økning i andelen storfeslakt med hygienetrekk i begge kategoriene. Økt oppmerksomhet og tiltak på korrekt bedømming av hygienetrekk, inkludert obligatorisk e-læringskurs for operatører som bedømmer, kan være årsak til noe av økningen. I tillegg kan klimatiske forhold, grovfôrkvalitet og tilgjengelighet av strø ha spilt en rolle.  

I over ti år har vi sett en sammenheng mellom besetningsstørrelse og hygienetrekk. Deles besetningene i to grupper, de uten hygienetrekk og de med hygienetrekk, så er trenden at de med hygienetrekk leverer i gjennomsnitt dobbelt så mange slaktedyr totalt som de uten.  Slaktene sorteres i kvalitetsklasser, benevnt EUROP, etter det europeiske klassifiseringssystemet, der E er de mest kjøttfulle slaktene og P er de minst kjøttfulle. Kategori er inndeling etter dyreslag, alder og kjønn.  

Totalt tap for storfekjøttprodusentene på grunn av hygienetrekk har gått opp i 2023 i forhold til 2022. Dette skyldes det økte antallet slakt med hygienetrekk. 

Kassasjon i kjøttkontrollen

Kassasjon skjer på grunnlag av patologiske diagnoser ved slakting. Utviklingen i andel kasserte dyr gir dermed et godt bilde på utviklingen i den totale helsesituasjonen i populasjonen. Andelen kasserte storfe, svin og sau er svært lav og har vært stabil de siste årene.

I tillegg til patologiske diagnoser er slakteskader og forurensing av slaktet vesentlige årsaker til kassasjon av fjørfe. Totalt sett er disse to slaktetekniske årsakene grunnlaget for mer enn 50 prosent av alle kassasjoner av fjørfe.    

Tabellen under viser antall kontrollerte, godkjente og kasserte produksjonsdyr per år.

Salmonella

Salmonellose er en næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av salmonellabakterier, og som vanligvis fører til akutt mage-tarminfeksjon og i sjeldne tilfeller blodforgiftning.

Salmonellose - FHI

Salmonella hos mennesker

Yersinia og yersiniose

Sykdommen yersinose gir vanligvis diaré og magesmerter hos mennesker, men kan forårsake alvorlige og til dels langvarige komplikasjoner som reaktiv artritt (leddbetennelse) og immunologiske sykdommer som knuterosen.

Yersinose - FHI

Shigatoksin-produserende E. coli (STEC)

E. coli (Escherichia coli) er en vanlig tarmbakterie hos dyr og mennesker, men det finnes noen typer av disse bakteriene som kan danne spesielle giftstoffer, kalt shigatoksin (eller verotoksin). Shigatoksin-produserende E. coli (STEC) kan blant annet forårsake alvorlig blodig tarmbetennelse og nyresvikt (hemolytisk-uremisk syndrom, HUS).

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) - FHI

Listeria

Listeria monocytogenes er en vanlig jord- og vannbakterie, men kan forårsake hjernebetennelse, abort og blodforgiftning hos mennesker. For å bli syk av denne bakterien, trengs det trolig et meget høyt antall. Listeriose opptrer derfor vanligvis hos personer med svekket immunforsvar og hos gravide kvinner. Spiseklare produkter og produkter med lang kjølelagring er mest utsatt fordi bakterien er i stand til å vokse selv ved lave kjøletemperaturer.

Listeriose - FHI 

Campylobacter

Bakterien Campylobacter jejuni er vanligste årsak til campylobacteriose hos mennesker. Bakterien er vanlig forekommende hos småfugl som kan spre smitte til drikkevann, som igjen kan overføre smitte til mennesker og husdyr. Ubehandlet drikkevann, konsum av grillmat, rått fjørfekjøtt og yrkesmessig kontakt med husdyr er kjente risikofaktorer.

Campylobateriose - FHI

Campylobacter hos dyr

I tråd med Handlingsplan mot Campylobacter, skal alle slaktekylling-flokker som er slaktet før de er 51 dager gamle i perioden mai-oktober testes for Campylobacter. Overvåkning fra 2023 viser at av totalt 2 100 testede flokker var 128 flokker positive (6,1 prosent). Resultatet for 2023 var noe høyere enn i 2022. Uansett er forekomsten av Campylobacter-smitte svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre europeiske land.  

Sammendrag av noen europeiske zoonosetall

Europeiske baselinestudier publisert i 2010 viste at rapporteringssystemene i de nordiske landene fungerer meget effektivt, og at forekomsten av matbårne sykdommer gjennomgående er lav i Norden, og i Norge spesielt. Merk at nivåene i tabell 3.10.1. ikke kan sammenlignes direkte fordi analyser og rapporteringssystemer er svært forskjellige mellom landene.

Nyeste rapporterte tall i tabellen er fra 2022.