Mattrygghet
Med mattrygghet menes god kontroll med kjøtt- og eggproduksjonen slik at mennesker ikke blir syke av å spise maten. Det krever innsats i hele verdikjeden for å sikre mattryggheten til forbrukerne.
Hygienetrekk for skitne slaktedyr
Sammenlignet med tidligere år, var det i 2023 en markant økning i andelen storfeslakt med hygienetrekk i begge kategoriene. Økt oppmerksomhet og tiltak på korrekt bedømming av hygienetrekk, inkludert obligatorisk e-læringskurs for operatører som bedømmer, kan være årsak til noe av økningen. I tillegg kan klimatiske forhold, grovfôrkvalitet og tilgjengelighet av strø ha spilt en rolle.
I over ti år har vi sett en sammenheng mellom besetningsstørrelse og hygienetrekk. Deles besetningene i to grupper, de uten hygienetrekk og de med hygienetrekk, så er trenden at de med hygienetrekk leverer i gjennomsnitt dobbelt så mange slaktedyr totalt som de uten.
Totalt tap for storfekjøttprodusentene på grunn av hygienetrekk har gått opp i 2023 i forhold til 2022. Dette skyldes det økte antallet slakt med hygienetrekk.
Kassasjon i kjøttkontrollen
Kassasjon skjer på grunnlag av patologiske diagnoser ved slakting. Utviklingen i andel kasserte dyr gir dermed et godt bilde på utviklingen i den totale helsesituasjonen i populasjonen. Andelen kasserte storfe, svin og sau er svært lav og har vært stabil de siste årene.
I tillegg til patologiske diagnoser er slakteskader og forurensing av slaktet vesentlige årsaker til kassasjon av fjørfe. Totalt sett er disse to slaktetekniske årsakene grunnlaget for mer enn 50 prosent av alle kassasjoner av fjørfe.
Tabellen under viser antall kontrollerte, godkjente og kasserte produksjonsdyr per år.
Restmengder av forbudte eller uønskede stoffer i kjøtt og levende dyr
Overvåkning av fremmedstoffer i levende dyr og slakt startet i 1985 og har siden blitt utvidet til å omfatte småfe, fjørfe, rein og hest i tillegg til storfe og gris. Prøver fra vilt (elg, hjort og rådyr) blir undersøkt for tungmetaller. Formålet er å innhente og overvåke data systematisk for innhold av forbudte stoffer, legemidler og forurensede stoffer i animalske næringsmidler, og bidra til å sikre at maten ikke inneholder rester som kan være helseskadelige. Overvåkningen skal samtidig skaffe dokumentasjon som tilfredsstiller de krav som stilles fra EU og EØS ved eksport av animalske næringsmidler. Tidligere ble data fra overvåkningen offentliggjort i Rapport fremmedstoffprogrammet, Mattilsynet. Siden 2020 har ikke denne informasjonen vært tilgjengelig
Rapportering av zoonoser og næringsmiddelbårne sykdommer
Zoonoserapporten, som årlig utarbeides av Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, beskriver ulike zoonoser, deres historikk, bekjempelse av sykdommene og resultater av fjorårets undersøkelser av prøver fra fôr, dyr, næringsmidler og mennesker. Data som inngår i Zoonoserapporten er dels fra nasjonale overvåkingsprogrammer, dels fra ulike prosjekter, diagnostiske undersøkelser og kontrollaktiviteter i regi av både offentlige institusjoner og private bedrifter. Zoonoserapporten utgis i henhold til krav i EUs zoonosedirektiv. I tillegg utarbeider Folkehelseinstituttet en årsrapport om overvåkingen av sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr til mennesker. Sammenlignet med andre land, har Norge en gunstig situasjon når det gjelder smitte fra vann, mat og dyr, men det er et stort helseproblem internasjonalt.
Zoonoserapporten 2023 - Veterinærinstituttet
Smitte gjennom mat og vann - FHI
Salmonella
Salmonellose er en næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av salmonellabakterier, og som vanligvis fører til akutt mage-tarminfeksjon og i sjeldne tilfeller blodforgiftning.
Salmonella hos mennesker
I 2023 ble det rapportert 757 tilfeller av human salmonellose (unntatt tyfoidfeber og paratyfoidfeber). 32 prosent (243) ble smittet i Norge, 54 prosent (410) i utlandet og 14 prosent (104) hadde ukjent smitteopphav.
Både antall og andel smittede i utlandet øker noe, men ligger fremdeles vesentlig lavere enn før covid-19-pandemien. Andelen smittet i utlandet er nå høyere enn andel smittet i Norge, noe den ikke har vært siden før covid-19-pandemien. Det var to meldte utbrudd i 2023, hvor ett ble knyttet til sesamfrøprodukter fra utlandet. I det andre utbruddet ble ikke smittekilden funnet, men mistanke ble rettet mot importerte bladgrønnsaker.
Andelen som har blitt smittet i utlandet har vist en nedadgående trend siste 20 år. Noe av forklaringen kan skyldes en nedgang i salmonellaforekomsten i fjørfebesetninger og egg i mange europeiske land i tråd med mål EU-kommisjonen har satt for å redusere salmonellose. Data fra salmonelloseutbrudd viser at mange ulike matvarer kan forårsake salmonellose, men ved smitte i Norge skyldes det vanligvis importerte matvarer.
Salmonella i fôr og fôrråvarer
Det ble i 2023 ikke påvist Salmonella i noen av de analyserte prøvene fra Mattilsynets overvåkningsprogram av fôr til landdyr.
Salmonella i dyr
I 2007 ble varianten S. Enteritidis påvist i norsk fjørfe (slaktekylling) for første gang. Dette er den vanligst forekommende varianten internasjonalt. Det har forårsaket store utbrudd fra både egg og fjørfekjøtt. Fravær av denne varianten er den viktigste hovedgrunnen til at bløtkokte egg er betraktet som trygt i Norge. Det er derfor veldig positivt at bakterievarianten siden ikke har blitt påvist fra norsk fjørfe. I 2023 ble det påvist Salmonella i to av 9 160 avføringsprøver fra fjørfe. 1 312 fjørfehold ble undersøkt. I internasjonalt perspektiv er dette et ekstremt gunstig resultat som vitner om godt arbeid i hele verdikjeden.
I overvåkningsprogrammet for Salmonella hos storfe ble det tatt prøver av 3 172 lymfeknuter på slakteri. Tre prøver var positive for Salmonella.
Det ble påvist Salmonella i tre av prøvene av sau i 2023. Hos sau er det S.diarizonae som oftest påvises. Denne varianten har vært påvist i sauepopulasjonen siden 1991 med neglisjerbar betydning for sykdom hos mennesker.
I overvåkningsprogrammet for Salmonella hos svin ble det tatt 1 349 avføringsprøver fra 69 avlsbesetninger i 2023, hvorav ingen var positive for Salmonella. Det ble også tatt prøve av 3 002 lymfeknuter på slakteri, hvorav en var positiv.
Salmonella ble påvist i åtte av 266 undersøkte villsvin. Dette bekrefter opplysninger fra andre land om at villsvin kan være et reservoar for Salmonella.
I 2023 ble Salmonella påvist i prøver hos fem hunder, 13 katter og to hester.
Fra og med 2017 ble det lovlig å holde noen arter av reptiler i Norge. I 2023 ble Salmonella påvist hos to reptiler. Hold av nye kjæledyrarter kan potensielt øke faren for overføring av smitte til produksjonsdyr der det er kontakt mellom disse.
Salmonella i kjøtt
Det ble ikke påvist Salmonella i noen av de 6 036 analyserte prøvene fra svaber på slakt. En av de 3 098 analyserte prøvene av kjøttrester fra nedskjæringsvirksomheter var positive for Salmonella i 2023.
Yersinia og yersiniose
Sykdommen yersinose gir vanligvis diaré og magesmerter hos mennesker, men kan forårsake alvorlige og til dels langvarige komplikasjoner som reaktiv artritt (leddbetennelse) og immunologiske sykdommer som knuterosen.
Bakterien som forårsaker yersinose, Yersinia enterocolitica, har sitt hovedreservoar hos svin og vanligste smittevei for mennesker er gjennom forurenset mat og vann. I 2023 ble det rapportert 86 tilfeller av yersiniose. I Norge har antall meldte tilfeller av yersiniose ligget på et lavt nivå siden midten av 90-tallet. Ifølge Folkehelseinstituttet var årsaken til nedgangen høyst sannsynlig nye slakteteknikker for svin som ble innført fra 1994–95 og som har medført betydelig redusert kontaminering av slaktene. Det kan også tenkes at endringer i forbruksmønster av svinekjøtt kan være en medvirkende årsak, i tillegg til en generell bedring av drikkevannskvaliteten. I 2014 var det et utbrudd der kilden var salat. De siste seks årene har det vært en svak økning i antall meldte tilfeller. Veterinærinstituttet undersøkte vegetabilier og spiseklare produkter i 2022, men fant lite Yersinia. Det er ikke funnet klare årsaker til økningen, men man vet at laks har forårsaket en del sykdom. Sykdommen yersiniose hos mennesker er meldingspliktig, men det er ikke overvåkningsprogram for Yersinia enterocolitica i fôr, husdyrbesetninger eller mat i Norge.
Shigatoksin-produserende E. coli (STEC)
E. coli (Escherichia coli) er en vanlig tarmbakterie hos dyr og mennesker, men det finnes noen typer av disse bakteriene som kan danne spesielle giftstoffer, kalt shigatoksin (eller verotoksin). Shigatoksin-produserende E. coli (STEC) kan blant annet forårsake alvorlig blodig tarmbetennelse og nyresvikt (hemolytisk-uremisk syndrom, HUS).
E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) - FHI
E.coli
I 2023 ble det registrert 663 tilfeller av STEC-infeksjon. Det er en økning i forhold til i 2022, og det skyldes økning i tilfeller med smittested i Norge. 56 prosent (373 tilfeller) er smittet i Norge, 20 prosent (132 tilfeller) i utlandet og for 24 prosent (158 tilfeller) var ikke smittested oppgitt. Antall tilfeller av HUS var 17, hvorav 15 var barn 0-9 år. I 2023 var det to utbrudd med tolv og 24 tilfeller respektivt. Ni av barna med HUS tilhørte det ene utbruddet.
Ifølge Folkehelseinstituttet er antall EHEC-tilfeller meldt inn i 2023 det høyeste rapporterte noen gang. For antall smittet i Norge ser trenden ut til å være relativt stabil. Siden det er mange tilfeller med ukjent smittested de siste tre årene, så er trenden noe vanskelig å tolke. Antallet registrerte STEC-infeksjoner har økt jevnt de siste årene bortsett fra i pandemi-årene 2020 og 2021. Årsaken til økningen er ukjent, men en endring i analysemetoden gjør at flere pasienter testes for STEC. Dette forklarer trolig deler av økningen. Antall tilfeller av HUS fortsetter å holde seg lavt.
E.coli fra mat
Det er lite E. coli av den typen som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker i norske kjøttvarer. Det viser en kartlegging fra 2018 av Shigatoksin-produserende E. coli (STEC) som Veterinærinstituttet gjorde på oppdrag for Mattilsynet. I 2020 og 2021 ble 137 norskproduserte spekepølser samlet inn og analysert for STEC. Det ble kun isolert STEC i en prøve, og dette var en type som sjeldent er assosiert med alvorlig sykdom. I 2021 ble 40 prøver av ost analysert for STEC, hvorav ingen var positive.
Veterinærinstituttet analyserte 105 prøver i forbindelse med de to utbruddene i 2023. I det ene utbruddet ble det funnet STEC i hamburgere, mens i det andre utbruddet ble det ikke funnet STEC i analyseprøvene.
Kjøttbransjen har gjort flere tiltak for å redusere risikoen for overføring av STEC fra dyr til mennesker. Dette inkluderer hygienetiltak for å øke andelen rene slaktedyr, forbedre slakte- og produksjonsprosessen, og bransjeretningslinjer om gode rutiner. I tillegg har bransjen tatt initiativ til og støttet flere forskningsprosjekter som omhandler forbedret slaktehygiene.
Listeria
Listeria monocytogenes er en vanlig jord- og vannbakterie, men kan forårsake hjernebetennelse, abort og blodforgiftning hos mennesker. For å bli syk av denne bakterien, trengs det trolig et meget høyt antall. Listeriose opptrer derfor vanligvis hos personer med svekket immunforsvar og hos gravide kvinner. Spiseklare produkter og produkter med lang kjølelagring er mest utsatt fordi bakterien er i stand til å vokse selv ved lave kjøletemperaturer.
Listeria hos mennesker
I 2023 ble det rapportert 39 tilfeller, hvorav 32 ble smittet i Norge og fire i utlandet. Antall tilfeller av listeriose øker noe sammenlignet med 2022, men ifølge Folkehelseinstituttet varierer antallet noe fra år til år uten noen klar trend. Det var registrert ett utbrudd med listeriose i 2023, med syv smittede. Smittekilden var fisk (røkt laks).
Listeria i mat
Antall listeriose-tilfeller er lavt hos både dyr og mennesker i Norge, men Listeria-smitte kan lede til alvorlige konsekvenser. Det er derfor viktig at produsenter av spiseklare produkter har gode rutiner for å hindre vekst av Listeria i produktene, og i tillegg har systemer på plass som sikrer tilbaketrekking fra markedet dersom L. monocytogenes blir påvist.
Campylobacter
Bakterien Campylobacter jejuni er vanligste årsak til campylobacteriose hos mennesker. Bakterien er vanlig forekommende hos småfugl som kan spre smitte til drikkevann, som igjen kan overføre smitte til mennesker og husdyr. Ubehandlet drikkevann, konsum av grillmat, rått fjørfekjøtt og yrkesmessig kontakt med husdyr er kjente risikofaktorer.
Campylobacter hos mennesker
Campylobacteriose er den vanligst forekommende næringsmiddelbårne zoonosen i Norge. Det ble totalt rapportert 3 034 tilfeller av campylobacteriose i 2023. Det er tilnærmet samme antall som i 2022. Antallet smittet i utlandet er lavere enn før covid-19-pandemien, men andelen smittet i Norge er tilbake på samme nivå som før pandemien. Ifølge Folkehelseinstituttet er det vanskelig å si noe sikkert om trendene for campylobacteriose over tid på grunn av endringer i diagnostikk fra 2017, i tillegg til smitteverntiltak på grunn av covid-19-pandemien.
Campylobacter hos dyr
I tråd med Handlingsplan mot Campylobacter, skal alle slaktekylling-flokker som er slaktet før de er 51 dager gamle i perioden mai-oktober testes for Campylobacter. Overvåkning fra 2023 viser at av totalt 2 100 testede flokker var 128 flokker positive (6,1 prosent). Resultatet for 2023 var noe høyere enn i 2022. Uansett er forekomsten av Campylobacter-smitte svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre europeiske land.
I 2023 ble innholdet i blindtarm fra husdyr undersøkt for Campylobacter som en del av «Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET)». Det ble påvist Campylobacter jejuni i 128 av 277 prøver fra storfe (46 prosent) og 14 av 333 prøver fra svin (4 prosent). Campylobacter coli ble påvist i 296 av 333 prøver fra svin (89 prosent), men ingen fra storfe.
Det ble også påvist Campylobacter i diagnostiske prøver fra storfe (21), sau (7), hund (41) og katt (1).
Toksoplasmose
Toxoplasma gondii er en encellet parasitt som kan smitte alle varmblodige dyr. Mennesker smittes ved å spise dårlig varmebehandlet infisert kjøtt, forurensede grønnsaker eller via kontakt med katteavføring fra smitteførende katt. Det ses vanligvis ingen symptomer hos voksne friske mennesker, men forbigående svake symptomer som feber, muskelsmerter og slapphet kan forekomme. Dersom en kvinne smittes for første gang mens hun er gravid, kan det føre til abort eller skader på fosteret. Hos mennesker med redusert immunforsvar, kan det utvikles alvorlig sykdom. Sau og andre husdyr kan også få toksoplasmose, noe som kan føre til abort. Etter 1995 har imidlertid ikke toksoplasmose vært meldingspliktig hos mennesker unntatt når den arter seg som hjernebetennelse. Fra 2008 er heller ikke denne sykdommen lenger meldepliktig, dermed er det ikke registrert tilfeller hos mennesker.
Variant Creutzfeldt-Jacobs sykdom
Creutzfeld-Jacobs sykdom (CJS) er en sjelden degenerativ nervesykdom. Dette er en såkalt overførbar spongiform encefalopati som smitter via prioner. Den gir rask utvikling av demens, med dødelig utfall i løpet av 1-2 år. Det er beskrevet flere ulike typer av sykdommen, hvorav sporadisk CJS (sCJS) er mest vanlig på verdensbasis. Variant CJS (vCJS) er en zoonose og smitter trolig gjennom inntak av storfekjøtt forurenset med nervevev fra storfe med kugalskap (klassisk bovin spongiform encefalopati, BSE). Sykdommen vCJS har aldri blitt påvist i Norge.
Creutzfeldt-Jakobs sykdom og andre prionsykdommer - FHI
Tuberkulose
Tuberkulose er en sykdom hos mennesker og dyr som er forårsaket av bakterier i slekten Mycobacterium. Storfetuberkulose (Mycobacterium bovis) er en zoonose som kan smitte til mennesker via dråper til lungene, ved å drikke upasteurisert melk eller spise upasteuriserte melkeprodukter, eller ved nær kontakt med dyr som skiller ut bakterien. Pasteurisering av melk er derfor en viktig måte å hindre smitte av M. bovis. Studier viser at mykobakterier kan overleve i kjøtt, men med grundig kjøttkontroll vurderer Mattilsynet at kjøtt er trygt. Personer som håndterer smittede dyr, slik som produsenter og slakteripersonell, har en større risiko for å bli smittet med M. bovis. Symptomer på tuberkulose varierer basert på hvilke organer i dyr som er involvert, men sykdommen utvikler seg oftest langsomt.
I desember 2022 ble det registrert tilfeller av M. bovis hos storfe i Norge for første gang siden 1986. Flere dyr i én primær- og to kontaktbesetninger testet positivt.
Som en del av overvåkingsprogrammet for tuberkulose ble lesjoner fra 67 storfe, fire kamelider og en hjort testet for Mycobacterium i 2023. Ingen av disse var positive. I tillegg ble 204 råner og 411 avlsokser tuberkulintestet. Ingen av disse var positive. Diagnostisk testing av 20 gris var også negativ for Mycobacterium.
Sammendrag av noen europeiske zoonosetall
Europeiske baselinestudier publisert i 2010 viste at rapporteringssystemene i de nordiske landene fungerer meget effektivt, og at forekomsten av matbårne sykdommer gjennomgående er lav i Norden, og i Norge spesielt. Merk at nivåene i tabell 3.10.1. ikke kan sammenlignes direkte fordi analyser og rapporteringssystemer er svært forskjellige mellom landene.
Nyeste rapporterte tall i tabellen er fra 2022.
Norge, Sverige, Danmark og Finland er valgt ut fra geografisk nærhet, mens Tyskland og Nederland er land Norge importerer vesentlige mengder slakt fra. Til sammen er de også viktige reisemål (ca. 60 prosent og 50 prosent av henholdsvis Salmonella- og Campylobacter-infeksjonene blant nordmenn skyldes normalt smitte i utlandet utlandet). Alle landene har godt etablerte, men ulike overvåkningssystemer. Tidligere var Storbritannia i utvalget, men er fjernet grunnet manglende rapportering. Måleenheten insidensrate utligner effekten av folketall. Det er ikke tatt hensyn til forskjellig nivå av sykdommene i de ulike landene. I land med lav forekomst er det naturligvis vanskeligere å oppnå ytterligere reduksjoner.
I 2022 var det fortsatt lav forekomst av både salmonellose og campylobacteriose sammenlignet med historiske tall, men det var en økning fra 2020 og 2021. Reiserestriksjoner, endret adferdsmønster og økt fokus på håndhygiene har trolig spilt en vesentlig rolle i reduksjonen av både Salmonella- og Campylobacter-infeksjoner, spesielt i 2020 og 2021. Flere land har også rapportert om utfordringer med overvåking, prøvetaking og rapportering gjennom covid-19-pandemien, noe som kan ha ført til en underrapportering av zoonoser. Blant landene som har rapportert om utfordringer er Norge, Danmark og Tyskland.
Trendene er beregnet ut fra insidensrater rapportert i EFSA og ECDC, The European Union One Health Zoonoses Report.