Fagnyheter Statistikk

Dyrevelferd

Et dyrevelferdsprogram er et rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrenes velferd i husdyrbesetninger. Besetninger som er med i et dyrevelferdsprogram samarbeider med veterinær om å vurdere velferden til dyra, forutsetningene dyra har for god velferd og tiltak for å forbedre den. Varemottakerne har valgt å formalisere dyrevelferdsprogrammene ved å innføre dem som bransjeretningslinjer.

30.10.2025

Innhold:

Hva er dyrevelferd?

Oppfatningen om hva som kreves for at et dyr opplever god velferd har forandret seg gjennom tidene og er stadig i endring. De fleste er i dag enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og har mulighet til å utføre naturlig atferd. Les om dyrevelferd.  

Hva er dyrevelferdsprogrammer?

Dyrevelferdsprogrammer (DVP) er et sentralt tiltak for dokumentasjon og løpende forbedring i alle produksjoner. Les om DVP.

Denne tabellen viser innføringsår, omfang og hovedinnhold i de ulike dyrevelferdsprogrammene (PDF)

Storfe 

Dyrevelferdsprogrammet for storfe gjelder for alle produsenter med flere enn ti storfe ved søknad om produksjonstilskudd. Inkluderte produsenter skal gjennomføre veterinærbesøk minimum hver 16. måned. Animalia ved Helsetjenesten for storfe har faglig og administrativt ansvar for Dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dyrevelferdsprogrammet gjelder for alle produsenter med mer enn ti storfe ved søknad om produksjonstilskudd. Inkluderte produsenter skal gjennomføre veterinærbesøk minimum hver 16. måned. Det er utarbeidet en veileder som gir et godt grunnlag for både produsent og veterinær ved gjennomføring av veterinærbesøket. Dyrevelferdsprogrammet for storfe ble lansert i januar 2022, og produsentene er innrullert puljevis. Gjennomføringsgrad, antall avvik og foreslåtte forbedringer per besøk viser at deltakelsen i DVP storfe er høy, med 95 prosent godkjente dyrehold per 31.12.24.

Svin

Animalia ved Helsetjenesten for svin har faglig og administrativt ansvar for Dyrevelferdsprogrammet for svin. Programmet gjelder alle driftsenheter som leverer flere enn ti griser til slakt per år eller har minst en avlspurke. Besetningene skal ha avtale med veterinær og minimum ett, to eller tre veterinære rådgivingsbesøk per år avhengig av størrelsen på produksjonen. Besøkene, avvik og tiltak skal dokumenteres og følges opp i Helsegrissystemet. Besetningene som ikke oppfyller kravene i Dyrevelferdsprogrammet for svin, får økonomisk trekk i slakte- og/eller smågrisoppgjøret. Dersom det går 45 dager over frist for lukking av avvik, mister produsenten i tillegg KSL-status. Kun avtaleveterinær i besetningen kan lukke avvik.

Programmet ble forskriftsfestet i 2020. Besetningene som er registrert i Helsegrissystemet og deltar i dyrevelferdsprogrammet omfatter ca. 96 prosent av alle griser som slaktes i Norge. De aller fleste av disse grisene kommer til enhver tid fra besetninger med godkjent status. Jevnt over ligger godkjenningsandelen av de registrerte besetningene på ca. 90 prosent. Per 31.12.24 var det 1 714 aktive produsenter registrert i Helsegrissystemet. Den siste tiden har antallet spesialiserte slaktegrisprodusenter økt på bekostning av smågrisprodusenter som har purker i besetningene sine.

Utvidet sykdomsregistrering (USR) i DVP

Anmerkninger fra USR på slakteriet er en del av DVP svin. USR-kodene som er inkludert er halesår og leddbetennelse, og for slaktegrisbesetninger er også byller inkludert. Produsentene vil kunne sammenligne nivået av USR-anmerkninger i sin besetning både med gjennomsnittet på slakteriet de leverer til og med landsgjennomsnittet. Avtaleveterinæren har også tilgang til denne siden og kan bruke den som ledd i rådgiving i besetningen. Både produsent, avtaleveterinær og utvalgte rådgivere hos slakteriene mottar et varsel når USR-data beveger seg til en grenseverdi som indikerer en endring i registrerte tilfeller. Resultater av USR-data er gjengitt i Kjøttets tilstand kapittel 2 Dyrehelse.

Sau

Dyrevelferdsprogrammet for sau omfatter alle former for sauedrift, både utegangersau og tradisjonell drift med dyrene i et fjøs om vinteren. Animalia ved Helsetjenesten for sau har faglig og administrativt ansvar for Dyrevelferdsprogrammet for sau, som startet innrulleringen i desember 2023. Programmet omfatter alle former for sauedrift, både utegangersau og tradisjonell drift med dyrene i et fjøs om vinteren. I første omgang skal alle som har over 30 vinterfôra sauer ved søknad om produksjonstilskudd 1. mars året før inkluderes. Det vil si ca. 93 prosent av all sau og ca. 69 prosent av alle besetninger. Det betyr at ca. 9 000 besetninger skal innrulleres i dyrevelferdsprogrammet, regnet ut ifra tall fra siste tilgjengelige søknad om produksjonsdyrtilskudd.. Les om Dyrevelferdsprogrammet for sau.

Fjørfe

På vegne av bransjen har Animalia ved Helsetjenesten for fjørfe faglig og administrativt ansvar for dyrevelferdsprogrammene i alle produksjonene. Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling har vært i drift siden 1. juni 2013, Dyrevelferdsprogrammet for kalkun startet opp 1. januar 2017. Dyrevelferdsprogrammet for verpehøns startet 1. januar 2020 og Dyrevelferdsprogrammet for oppal og rugeeggsproduksjon startet 1. januar 2021. Programmene for slaktekylling og kalkun innebærer to årlige veterinærbesøk og dokumentasjon av produksjonen både på gården, under transport og på slakteriet. Sentralt står også bedømmelse av skader under fuglenes tråputer. Dette gjøres på slakteriet for alle kylling- og kalkunflokker som slaktes, og hver flokk gis en poengsum. Slike tråputepoeng er en dyrebasert velferdsindikator som sier noe om miljøet i kyllinghuset. Ved høye tråputepoeng må produsenten redusere dyretettheten ved neste innsett.

Totalt 100 føtter i hver slaktekyllingflokk bedømmes for tråputeskader på en skala fra 0 til 2. Det betyr at flokkscore for den enkelte flokk kan variere mellom 0 og 200. Flokkene havner i en av tre ulike kategorier; A (0-80 poeng), B (81-120 poeng) eller C (121-200 poeng). Tråputehelsa har i perioden 2013 til 2024 blitt bedre og har holdt seg stabil de siste årene. I 2024 var 98, 2 prosent av kyllingflokkene i beste kategori. Andelen flokker i kategori C er ytterligere redusert fra 0,6 prosent i 2023 til 0,3 prosent i 2024.

Tap av dyr på beite

Utmarksbeite er en verdifull ressurs i Norge, spesielt med tanke på begrensede matjordressurser og store områder som egner seg best for grasdyrking. Beitetap er likevel en velferdsutfordring, spesielt i saue- og lammeproduksjonen. Næringen jobber på flere områder for å redusere dette tapet. GPS-sporing av sau og storfe blir stadig mer utbredt, og elektroniske gjerder er under utprøving i flere områder.

Transport

Det er svært få dyr som dør under transport og oppstalling på slakteri i Norge. En trafikkulykke hvor en dyretransport er involvert vil gi et stort utslag i statistikken. Det er derfor viktig å se på hovedtendensene som kommer frem av tallene mer enn resultater fra de enkelte år.

For storfe, svin og småfe skiller registreringene på død under transport og oppstalling, mens det for fjørfe registreres som dødelighet under transport og oppstalling samlet.  

Bedøving

Norge følger EUs regelverk for all håndtering av dyr før slakting. Det omfatter bestemmelser om metoder, utstyr, kompetanse, rutiner og dokumentasjon. I tillegg har vi noen særnorske regler. Alle dyr som slaktes skal bedøves før de avlives. Det gjelder også ved religiøs slakting. Ulike bedøvingsmetoder har fordeler og ulemper. Ved valg av utstyr er det vesentlig at man velger den metoden som egner seg for de dyrene og den driften som planlegges, slik at man i størst mulig grad kan kompensere for utfordringene med valgte metode.

Etisk regnskap

Animalia tilbyr etiske regnskap til rugerier og slakterier for alle dyreslag. Et etisk regnskap er primært et forbedringsverktøy. Vi kartlegger utfordringer og gir virksomheten mulighet til å evaluere effekt av endringer og rapportere status for dyrevelferd til ledelsen. Virksomheten er ansvarlig for å vurdere og gjennomføre nødvendige tiltak.

Kurs 

For å bedre dyrevelferden gjennom dyrenes livsløp, tilbys en rekke ulike kurs i dyrevelferd, både til produsenter, veterinærer, dyrebilsjåfører, og ansatte ved slakteriene rundt i landet. 

Som en del av Dyrevelferdsprogrammet for svin er det utviklet et obligatorisk e-læringskurs. Hovedmålet med kurset er økt bevissthet om praktisk arbeid med dyrevelferd i fjøset.

E-læringskurset «Sauens atferd og velferd» ble lansert i 2023 og er en obligatorisk del av Dyrevelferdsprogrammet for sau. Kurset gir deltakerne grunnleggende kunnskap om sauens atferd og velferd.

Animalia tilbyr også kurs i dyrevelferd til fjørfeprodusenter. 

Kurset «Kompetansekurs om håndtering og avliving for eggprodusenter» tar for seg plukking og avliving av verpehøner ved endt produksjon for å sikre hønenes velferd i denne prosessen. Kurset tilfredsstiller kompetansekravet i dyrevelferdsprogrammet for verpehøns.

Kurset «Kompetansekurs for oppal- og rugeeggprodusenter» dekker kompetansekravet i dyrevelferdsprogrammet for foreldredyr for slaktekylling og kalkun. Det er også utviklet et tilsvarende e-læringskurs beregnet for plukkere som har temaer som plukkeforberedelser, bedøving og avliving, transportegnethet og plukkemetoder for ulike fjørfearter. Hovedmålet med disse fjørfekursene er å sikre dyrenes velferd under plukking og avliving, på gård eller slakteri. 

Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) arrangerer også årlige kurs for sine produsenter.

Animalia har et kurstilbud for veterinærer i fem moduler. Opplæringsprogrammet inneholder moduler om; dyrevelferdsprogrammenes hensikt, veterinærens oppgaver knyttet til DVP-besøket, rolleforståelse og veiledningsteori. I tillegg har kurset egne moduler for storfe, sau, svin og fjørfe.

I 2023 lanserte Animalia et nytt e-læringskurs om dyretransport, «Grunnkurs i dyretransport av storfe, småfe og svin». Kurset har fokus på dyrevelferd gjennom hele transporten. Kurset er godkjent av Mattilsynet og gir grunnlag for kompetansebevis. 

Animalia har også et e-læringskurs for transport av fjørfe. Kurset er godkjent av Mattilsynet og gir kompetansebevis for transport av fjørfe. Kurset er obligatorisk for alle som transporterer fjørfe.

Welfare Indicators and Tools

Choosing appropriate welfare indicators and assessing welfare in different species requires knowledge of the indicators themselves, which welfare indicators to use and why. Furthermore, knowledge of welfare hazards, consequences and qualities of the indicators are important to choose optimal combination of indicators for specific use.

Tool 1 lets you explore welfare hazards and consequences for all the different indicators and species. Tool 2 provides opportunities to analyze and identify iceberg indicators for different species and housing systems. Tool 3 lets you delve deeper into each indicator based on the traits and quality of the indicator. Tool 4 gives the opportunity to make combinations of indicators to tailor a specific need in your welfare assessment, such as a specific number or types of indicators wanted. Tool 5 allows you to analyze and identify the optimal selection of indicators to your specific need, showing you which and number of indicators needed, number of hazards, consequences and total coverage of animal welfare each combination provides.