Dyrevelferd
Dyrevelferd måles ved hjelp av indikatorer som beskriver miljø, helse og atferd hos dyr. Dyrevelferdsprogrammene er viktige for dokumentasjon og forbedring av dyrevelferd. Høy kompetanse hos alle som håndterer dyr, og bruk av beste praksis, er nøkkelfaktorer for god velferd.
Innhold:
- Hva er dyrevelferd?
- Hva er dyrevelferdsprogrammer?
- Dyrevelferdsprogram - storfe
- Dyrevelferdsprogram - svin
- Dyrevelferdsprogram - sau
- Dyrevelferdsprogram - fjørfe
- Tap av dyr på beite
- Transport
- Bedøving
- Etisk regnskap
- Kurs
Hva er dyrevelferd?
Oppfatningen om hva som kreves for at et dyr opplever god velferd har forandret seg gjennom tidene og er stadig i endring. De fleste er i dag enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og har mulighet til å utføre naturlig atferd. Les om dyrevelferd.
Hva er dyrevelferdsprogrammer?
Dyrevelferdsprogrammer (DVP) er et sentralt tiltak for dokumentasjon og løpende forbedring i alle produksjoner. Les om DVP.
Denne tabellen viser innføringsår, omfang og hovedinnhold i de ulike dyrevelferdsprogrammene (PDF)
Storfe
Dyrevelferdsprogrammet for storfe gjelder for alle produsenter med flere enn ti storfe ved søknad om produksjonstilskudd. Inkluderte produsenter skal gjennomføre veterinærbesøk minimum hver 16. måned. Det er utarbeidet en omfattende veileder som gir et godt grunnlag for både produsent og veterinær ved gjennomføring av veterinærbesøket. Det er i tillegg utviklet et obligatorisk kurs for veterinærer som gjennomfører besøkene.
Svin
Dyrevelferdsprogrammet for svin gjelder alle driftsenheter som leverer flere enn ti griser til slakt per år eller har minst en avlspurke. Besetningene skal ha avtale med veterinær og minimum 1, 2 eller 3 veterinære rådgivingsbesøk per år, avhengig av størrelsen på produksjonen. Besøkene, avvik og tiltak skal dokumenteres og følges opp i Helsegrissystemet. Besetningene som ikke oppfyller kravene i Dyrevelferdsprogrammet for svin, får økonomisk trekk i slakte- og/eller smågrisoppgjøret. Kun avtaleveterinær i besetningen kan lukke avvik når forbedringstiltak er utført.
Utvidet sykdomsregistrering (USR) i DVP
Anmerkninger fra USR på slakteriet er en del av DVP svin. USR-kodene som er inkludert er halesår og leddbetennelse, og for slaktegrisbesetninger er også byller inkludert. Produsentene vil kunne sammenligne nivået av USR-anmerkninger i sin besetning både med gjennomsnittet på slakteriet de leverer til og med landsgjennomsnittet. Avtaleveterinæren har også tilgang til denne siden og kan bruke den som ledd i rådgiving i besetningen. Både produsent, avtaleveterinær og utvalgte rådgivere hos slakteriene mottar et varsel når USR-data beveger seg til en grenseverdi som indikerer en endring i registrerte tilfeller. Resultater av USR-data er gjengitt i Kjøttets tilstand kapittel 2 Dyrehelse, figur 2.2.c.
Sau
Dyrevelferdsprogrammet for sau omfatter alle former for sauedrift, både utegangersau og tradisjonell drift med dyrene i et fjøs om vinteren. Det ble innført fra desember 2023 ved at første pulje fikk varsel om å gjennomføre kurs og veterinærbesøk innen utgangen av mars 2024. Alle puljer skal være ferdig innrullert i løpet av 2025. I første omgang skal alle som har over 30 vinterfôra sau ved telling 1. mars året før inkluderes. Fra 2028 er ambisjonen å få med alle som leverer slakt og søker om produksjonstilskudd for sau. Les om Dyrevelferdsprogrammet for sau.
Fjørfe
Det er etablert dyrevelferdsprogrammer for de ulike fjørfeproduksjonene i Norge. Programmene for slaktekylling og kalkun inkluderer to årlige veterinærbesøk og dokumentasjon av produksjonen både på gården, under transport og på slakteriet. Sentralt står bedømmelse av skader under fuglenes tråputer. Dette gjøres på slakteriet for alle kylling- og kalkunflokker som slaktes, og hver flokk gis en poengsum fra 0 til 200 for kylling og 0 til 300 for kalkun. Tråputepoeng er en dyrebasert velferdsindikator som sier noe om miljøet i huset. Ved tråputepoeng over en definert grense må produsenten redusere dyretettheten i neste innsett.
Tap av dyr på beite
Utmarksbeite er en verdifull ressurs i Norge, spesielt med tanke på begrensede matjordressurser og store områder som egner seg best for grasdyrking. Beitetap er likevel en velferdsutfordring, spesielt i saue- og lammeproduksjonen. Næringen jobber på flere områder for å redusere dette tapet. GPS-sporing av sau og storfe blir stadig mer utbredt, og elektroniske gjerder er under utprøving i flere områder.
Transport
Svært få dyr dør under transport og oppstalling på slakteri i Norge. En trafikkulykke hvor en dyretransport er involvert vil gi et stort utslag i statistikken. Det er derfor viktig å se på hovedtendensene som kommer frem av tallene mer enn resultater fra de enkelte år.
For storfe, svin og småfe skiller registreringene på død under transport og oppstalling, mens det for fjørfe registreres som dødelighet under transport og oppstalling samlet.
Bedøving
Norge følger EUs regelverk for all håndtering av dyr før slakting. Det omfatter bestemmelser om metoder, utstyr, kompetanse, rutiner og dokumentasjon. I tillegg har vi noen særnorske regler. Alle dyr som slaktes skal bedøves før de avlives. Det gjelder også ved religiøs slakting. Ulike bedøvingsmetoder har fordeler og ulemper. Ved valg av utstyr er det vesentlig at man velger den metoden som egner seg for de dyrene og den driften som planlegges, slik at man i størst mulig grad kan kompensere for utfordringene med valgte metode.
Etisk regnskap
Animalia tilbyr etiske regnskap til rugerier og slakterier for alle dyreslag. Et etisk regnskap er primært et forbedringsverktøy. Vi kartlegger utfordringer og gir virksomheten mulighet til å evaluere effekt av endringer og rapportere status for dyrevelferd til ledelsen. Virksomheten er ansvarlig for å vurdere og gjennomføre nødvendige tiltak.
Kurs
For å bedre dyrevelferden gjennom dyrenes livsløp tilbys en rekke ulike kurs i dyrevelferd, både til bønder, dyrebilsjåfører, veterinærer og ansatte ved slakteriene rundt i landet.
Kurstilbudet for veterinærer ble lansert i 2023. Opplæringsprogrammet inneholder 5 moduler om; dyrevelferdsprogrammenes hensikt, veterinærens oppgaver knyttet til DVP-besøket, rolleforståelse og veiledningsteori. I tillegg har kurset egne moduler for storfe, sau, svin og fjørfe der deltakerne lærer om de artsspesifikke indikatorene som vurderes i de ulike dyrevelferdsprogrammene. 662 veterinærer gjennomførte dette kurset i 2023.