Dyrehelse

God dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd og trygg mat. Her finner du statistikk over de viktigste sykdommene hos husdyr i Norge, samt forbruk av antibiotika. Du vil også kunne se et kart over Europa der du får oversikt over viktige infeksjonssykdommer. 

Innhold:

Den norske dyrehelsa er fortsatt stabilt god, noe utviklingen i 2023 i all hovedsak bekrefter. Men 2023 viser også at alvorlige smittsomme husdyrsykdommer forekommer oftere enn før med bl.a. fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold, positive immunologiske tester for storfetuberkulose i en storfebesetning og et større utbrudd av ringorm i Trøndelag. I 2024 var det utbrudd med flere tilfeller av virussjukdommen blåtunge hos både sau og storfe i flere kommuner langs kysten i Sør-Norge. Antibiotikaforbruket er fortsatt synkende og forekomsten av resistente bakterier i norsk husdyrproduksjon er stabilt på et svært lavt nivå.

Storfe

Melkekyr er den dyregruppa der det er og har vært mest helhetlig innrapportering av helsedata. Norske melkekyr har over år fått bedre helse og den totale forekomsten av produksjons-sykdommer er mer enn halvert de siste 20 åra, men med en stabilisering det siste tiåret. Mastitt, som er den vanligste produksjonssykdommen, har stått for den vesentligste reduksjonen, men også reduksjonen i stoffskiftesykdommen ketose, som en periode var svært vanlig, er en viktig faktor. I Rogaland har det i perioden 2017-2023 vært totalt 47 tilfeller av ringorm.Aktiv innsats fra næringen, samt kontroll og forvaltning gjennom RingiROG snudde utviklingen og det var ingen nye tilfeller i Rogaland i 2023. I Trøndelag ble det i 2023 påvist ringorm i 16 besetninger. I desember 2022 ble storfetuberkulose påvist i en melkebesetning.  st. Totalt ble to besetninger slaktet, mens to besetninger gjennomførte smittehygieniske tiltak og følges opp videre med prøvetaking. Det er første gang siden 80-tallet at tuberkulosesmitte er påvist hos norske storfe. Smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er ellers svært lite utbredt i den norske storfepopulasjonen.

Svin

Innrapporteringen av helseopplysninger hos svin skjer gjennom Dyrehelseportalen. Dette gir ikke et fullstendig bilde av sykdomssituasjonen, men gir et grunnlag for å se trender. Det viser at forekomsten av produksjonssykdommer hos svin er på et stabilt lavt nivå.  Et viktig utviklingstrekk de siste åra er bedre spedgrishelse. Registreringer i Ingris viser at andel dødfødte og andel døde fram til avvenning fortsetter å gå ned. Smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lite utbredt i den norske svinepopulasjonen. 2023 var det fjerde året på rad uten påvisning av MRSA i norske svinebesetninger. Den betydelige villsvinpopulasjonen i Sverige og spredning av villsvin til Sørøst-Norge skaper bekymring for norsk svineproduksjon. Villsvin kan være bærere av flere viktige og potensielt svært tapsbringende sykdommer hos gris, Gjennom myndighetenes overvåkingsprogram for villsvin ble påvist 13 tilfeller av Salmonella blant 287 testede villsvin. Afrikansk svinepest hos villsvin er nå utbredt i store deler av Europa, og risikoen for spredning til norske villsvin er en stor bekymring i svinenæringen.

Småfe

Forekomsten av smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er lav også i sauepopulasjonen. I 2023 ble det for fjerde år på rad ikke påvist noen tilfeller av ondarta fotråte hos sau. Sykdommen ble påvist i 2008 etter at Norge hadde vært fri for sykdommen siden 1948. Fortsatt overvåking på slakteri og årvåkenhet i felt er viktig for å nå målet om å utrydde ondarta fotråte. Etter at mædi ble påvist i 2019, iverksatte Mattilsynet utredning av kontakter og oppretting av en mædisone. Omfattende kartlegging ble gjennomført i Trøndelag uten at det ble påvist nye tilfeller i hverken 2022 eller 2023. Saueskabbmidd er de siste årene blitt påvist i flere geitebesetninger, i all hovedsak uten kliniske tegn til sykdom. Hos geit og kamelider er saueskabb nå endret fra å være en liste 2-sykdom til en liste 3-sykdom. Sykdommen saueskabb er imidlertid en svært alvorlig sykdom hos sau, og er fortsatt en liste 2-sykdom hos sau. Det er usikkert om saueskabbmidd funnet hos geit kan gi alvorlig sykdom hos sau. For helsedata på sau, se innrapportering fra Dyrehelseportalen.

Fjørfe

Hos fjørfe er det lite grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser på levende dyr. Dødelighet gjennom produksjonsperioden og diagnostisert sykdom ved kjøttkontroll blir dermed viktige overordnede mål på helsesituasjonen. I 2021 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i to kommersielle flokker med verpehøns i Rogaland. I 2023 ble fugleinfluensa påvist i en foreldredyrflokk i Rogaland. Helsesituasjonen er fremdeles stabilt god i den norske fjørfepopulasjonen, og svært god sammenlignet med andre land. Forekomsten av smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er fortsatt svært lav i det nærings¬messige fjørfeholdet, med svært lavt forbruk av legemidler. I hobbyfjørfeholdet påvises det årlig flere tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Årsaken til dette er generelt dårlig smittebeskyttelse og betydelig kontakt med fjørfe utenfor Norge i deler av hobbyfjørfeholdet. Fortsatt god helsestatus i det næringsmessige fjørfeholdet er derfor avhengig av svært god smittebeskyttelse.

Utvidet sykdomsregistrering (USR)

Utvidet sykdomsregistrering (USR) gjøres av Mattilsynet i forbindelse med kjøttkontroll og omfatter et sett definerte diagnoser for hver dyreart. Dette er en oppfølging som Mattilsynet gjør for å ha en overvåkning av helsetilstand og dyrevelferd, både på besetnings- og populasjonsnivå. Diagnosene for gris er primært relevante for slaktegriser, bortsett fra diagnosen bogsår, som bare er aktuell for purker.

Helsedata rapportert gjennom Dyrehelseportalen

Dyrehelseportalen er husdyrnæringas rapporterings- og datautvekslingssystem for helsedata. 2013 var første hele ordinære driftsår for systemet. Dyrehelseportalen kan brukes av praktiserende veterinærer for å imøtekomme offentlige krav om rapportering av medisin-utlevering og samtidig sikre at de samme opplysningene kommer til produsent, aktuell husdyrkontroll og til slakteriene som matkjedeinformasjon.

Antibiotikaforbruk i husdyrproduksjon

Antibiotikaforbruket i norsk husdyrproduksjon har vært stabilt fra 2000 til 2013. I perioden 2013-2023 var det en reduksjon på over 30 prosent målt i kilo aktiv substans. Se figur under “Forbruk i Norge” for forbruket når hest er eliminert. Forbruket er på et svært lavt nivå sammenlignet med de fleste andre land og det brukes hovedsakelig penicilliner med smalt til moderat spekter.

Salg av antiobiotika i Europa er hentet fra den siste “European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC)” rapporten som ble publisert i 2023. Den viser salg av antibiotika til matproduserende dyr, inkludert hest, i 2022 angitt som PCU og fordelt på gruppe antibiotika. PCU (Population Correction Unit) er definert som mg aktiv substans per kg biomasse (estimert levende vekt). Forskjellen i forbruk mellom land skyldes ulik sykdomssituasjon, ulikt forbruksmønster og praksis, ulik resistenssituasjon og ulik sammensetning av husdyrpopulasjon. I figuren er fisk og hest inkludert både med biomasse og antibiotikaforbruk. Dersom fisk og hest trekkes fra, endres forbruket for Norge fra 2,1 til 6,0 mg/kg PCU i 2022 (kilde: NORM-VET 2022). Tilsvarende tall uten fisk og hest for årene 2013 til 2023 er vist under “Forbruk i Norge”.

Regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015-2020 hadde et mål om at forbruket til matproduserende dyr skulle reduseres med 10 prosent fra 2013 til 2020. Figuren viser reduksjonen både i absolutte tall (kg) og som forbruk relatert til biomasse (mg/PCU). NORM-VET 2023 viser at nedgangen i antibiotikaforbruket i husdyrproduksjon har vært totalt 31 prosent fra 2013 til 2023 målt i kilo og 27 prosent målt i mg/PCU. Fra og med NORM-VET 2017 har det blitt innført et skille mellom matproduserende husdyr; storfe, svin, geit og fjørfe, og hest. I figuren under “Forbruk i Norge” er bruken av antibiotika til peroralt bruk til hest tatt ut, i motsetning til figur under “Norge”.

Forbruket av antibiotika er svært lav i slaktekyllingproduksjonen. Utfasing av narasin som koksidiostatika i fôrtilsetning startet februar 2015 og ble avsluttet i juni 2016.

Påvisninger av husdyrsjukdommer på liste 1 og 2 basert på mistanker eller gjennom myndighetenes og næringens kontroll- og overvåkingsprogrammer

Å kontrollere og dokumentere helsestatusen hos våre husdyr blir stadig viktigere når internasjonal handel med levende dyr øker. Myndighetenes kontroll- og overvåkingsprogrammer for viktige husdyrsykdommer og smittestoff er basert på både uttak av prøver i en tilstrekkelig andel tilfeldig utvalgte besetninger og på oppfølging av klinisk mistanke.

Forekomst og overvåking av prionsykdommer

Basert på EU-regelverket som ble etablert på grunn av BSE-epidemien med opphav i Storbritannia, gjennomføres det fortsatt omfattende overvåking også her i landet. I Norge hadde vi ett tilfelle med atypisk BSE i 2015 (ikke smittsom). Klassisk BSE er aldri påvist her i landet. Situasjonen er nå svært endret globalt, antall BSE-tilfeller er nå nær null, og fra 2017 offentligjør ikke lenger WOAH (World Organisation for Animal Health) statistikk over BSE-tilfeller. Norge er etter WOAHs siste kategorisering et av svært få land som er plassert i kategorien med lavest risiko for BSE. Denne kategorien er beskrevet som neglisjerbar risiko for BSE.

Resistensovervåking

Forekomsten av resistente bakterier hos dyr og eventuelle endringer i forekomsten overvåkes gjennom programmet NORM-VET. Både bakterier som framkaller sykdom, såkalte kliniske isolater og normalfloraen overvåkes. Forekomsten av resistens i normalfloraen brukes som indikatorer for den generelle forekomsten av antibiotikaresistens hos dyr. Hvilke bakterier som undersøkes og fra hvilke husdyrarter varierer noe fra år til år.

Forekomsten av smittsomme husdyrsykdommer i Europa

Import av levende dyr

Generelt er importen av levende dyr svært lav og dette er en viktig forutsetning for å opprettholde den gode dyrehelsa her i landet. I 2023 ble det innført to sauer fra Tyskland og ett kameldyr fra Sverige. Det er ikke registrert innførsel av verken storfe, småfe eller svin. Det ble innført 18 212 fjørfe. Dette er daggamle besteforeldre- og foreldredyr. Det ble registrert seks eksportland i fjørfenæringas importregister. Rugeegg til foreldre til slaktekylling ble importert fra Sverige, Storbritannia og Frankrike. Daggamle besteforeldredyr til verpehøns ble importert fra Spania og Nederland. Daggamle foreldredyr til kalkun kom fra Storbritannia, og rugeegg til bruksdyr ble importert fra Storbritannia og Frankrike. Foreldredyr til and ble importert fra Storbritannia og Tyskland.

En oversikt over utvalgte sykdommer og deres mulighet for å bli overført med sæd.