Fagnyheter Statistikk

Dyrehelse

God dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd og trygg mat. Her finner du statistikk over de viktigste sykdommene hos husdyr i Norge, samt forbruk av antibiotika. Du vil også kunne se et kart over Europa der du får oversikt over viktige infeksjonssykdommer.

30.10.2025

Innhold:

Den norske dyrehelsa er fortsatt stabilt god, noe utviklingen i 2024 i all hovedsak bekrefter både når det gjelder alvorlig smittsomme sykdommer og produksjonssykdommer. I 2024 var det utbrudd med flere tilfeller av virussjukdommen blåtunge hos både sau og storfe i flere kommuner langs kysten i Sør-Norge. Antibiotikaforbruket til dyr i Norge er fortsatt synkende selv om bruken allerede er blant de laveste i Europa. Det lave forbruket skyldes lav forekomst av sykdom og en bevisst holdning med forsvarlig og riktig bruk blant både veterinærer, bønder og bransje. Dette er også en nærliggende forklaring til at forekomsten av resistente bakterier i norsk husdyrproduksjon er stabil på et svært lavt nivå.

Storfe

Melkekyr er den dyregruppa det over lang tid har vært mest helhetlig innrapportering av helsedata fra. Norske melkekyr har over år blitt stadig friskere, og den totale forekomsten av produksjonssykdommer er mer enn halvert de siste 20 åra, men med en stabilisering det siste tiåret.

Mastitt, som er den vanligste produksjonssykdommen, har stått for den vesentligste reduksjonen, men også reduksjonen i stoffskiftesykdommen ketose, som en periode var svært vanlig, er en viktig faktor.

I 2024 ble blåtunge, som er en liste 1-sykdom, påvist i 31 dyrehold med storfe. To runder med tankmelkundersøkelse påviste antistoffer i 268 dyrehold.

I Rogaland har det i perioden 2017-2024 vært totalt 46 tilfeller av ringorm, med høyest forekomst i 2019 og 2020. Aktiv innsats fra næring og forvaltning gjennom RingiROG, snudde utviklingen, og det var ingen nye tilfeller i Rogaland i 2023, men ett tilfelle i 2024. I Trøndelag ble det påvist henholdsvis 16 og tre tilfeller av ringorm i 2023 og 2024. Etter mønster fra RingiROG, etablerte næringa RingiTRØ som etablerte egne soner for å støtte opp under Mattilsynet sine tiltak.

I desember 2022 ble storfetuberkulose påvist i en melkebesetning. Som et ledd i oppfølging av kontakter, ble ytterligere en besetning i 2022 og to besetninger i 2023 båndlagt på grunn av immunologisk positiv respons på tuberkulosetest. Totalt ble to besetninger slaktet ned, mens to gjennomførte smittehygieniske tiltak og følges opp med prøvetaking. Det er første gang siden 1980-tallet at storfetuberkulose er påvist hos norske storfe.

Smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse, er ellers svært lite utbredt i den norske storfepopulasjonen.

Svin

Innrapporteringen av helseopplysninger hos gris skjer i Dyrehelseportalen. Dette gir ikke et fullstendig bilde av sykdomssituasjonen, men danner et grunnlag for å se trender. Det viser at forekomsten av produksjonssykdommer hos gris er på et stabilt lavt nivå. I Ingris registreres produksjonsresultater.

Andel dødfødte og andel døde fram til avvenning fortsetter å gå ned. Smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lite utbredt i den norske svinepopulasjonen. 2024 var det femte året på rad uten påvisning av MRSA i svinebesetninger. Det har vært en økning i mage-tarmbetennelser etter dieperioden i 2024. 

Leddsykdom hos griser under en måneds alder er fremdeles den hyppigst rapporterte sykdommen hos gris.

Den store villsvinpopulasjonen i Sverige der dyr trekker inn i Sørøst-Norge skaper bekymring for den norske svinenæringa. Totalt ble 351 villsvin skutt under jakt i 2024. Gjennom myndighetenes overvåkningsprogram for villsvin, ble det påvist elleve tilfeller av Salmonella i avføring fra villsvin skutt under jakt. Totalt ble 362 villsvin prøvetatt i 2024.

Småfe

Forekomsten av smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lav også i sauepopulasjonen.

Blåtunge er en liste 1-sykdom, og i 2024 ble smitte påvist i 61 dyrehold med sau, som er mest utsatt for alvorlige følger av sykdommen.

I 2024 ble det for femte år på rad ikke påvist noen tilfeller av ondarta fotråte hos sau. Sykdommen ble påvist i 2008 etter at Norge hadde vært fri for sykdommen siden 1948. Fortsatt overvåking på slakteri og årvåkenhet i felt er viktig for å nå målet om å utrydde ondarta fotråte.

Etter at mædi ble påvist i 2019, iverksatte Mattilsynet utredning av kontakter og oppretting av en mædisone. Omfattende kartlegging er gjennomført i Trøndelag uten at det ble påvist nye tilfeller i hverken 2022, 2023 eller 2024.

Saueskabbmidd er de siste årene blitt påvist i flere geitebesetninger, i all hovedsak uten kliniske tegn til sykdom. Hos geit og kamelider er saueskabb nå endret fra å være en liste 2-sykdom til en liste 3-sykdom. Sykdommen saueskabb er imidlertid en svært alvorlig sykdom hos sau, og er fortsatt en liste 2-sykdom hos sau. Det er usikkert om saueskabbmidd funnet hos geit kan gi alvorlig sykdom hos sau.

For helsedata på sau, se innrapportering fra Dyrehelseportalen.

Fjørfe

Hos fjørfe er det ikke grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser hos levende dyr. Flokkdiagnoser og dødelighet gjennom produksjonsperioden og sykdom avdekket ved kjøttkontroll gir et relevant bilde av helsesituasjonen – det siste kun hos slaktekylling og kalkun, da verpehøns ikke lenger slaktes.

I november 2021 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i to kommersielle flokker med verpehøns i Rogaland. I 2022 ble fugleinfluensa påvist i en slaktekylling foreldredyrflokk og en verpehønsflokk. I 2024 ble smitte påvist i en slaktekyllingforeldredyrflokk.

I september 2022 ble det påvist Newcastlesyke i en verpehønsbesetning - også det er liste 1-sykdom. Alle påvisninger var i Rogaland.

Helsesituasjonen ellers er fremdeles stabilt god i den norske fjørfepopulasjonen, og svært god sammenlignet med andre land. Forekomsten av smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er fortsatt veldig lav i det næringsmessige fjørfeholdet, med svært lavt forbruk av legemidler. I hobbyfjørfeholdet påvises det årlig flere tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Årsaken til dette er generelt dårlig smittebeskyttelse og betydelig kontakt med fjørfe utenfor Norge i deler av hobbyfjørfeholdet. Fortsatt god helsestatus i det næringsmessige fjørfeholdet er derfor avhengig av svært god smittebeskyttelse.

Utvidet sykdomsregistrering (USR)

Utvidet sykdomsregistrering (USR) gjøres av Mattilsynet i forbindelse med kjøttkontroll og omfatter et sett definerte diagnoser for hver dyreart. Dette er en oppfølging som Mattilsynet gjør for å ha en overvåkning av helsetilstand og dyrevelferd, både på besetnings- og populasjonsnivå. Diagnosene for gris er primært relevante for slaktegriser, bortsett fra diagnosen bogsår, som bare er aktuell for purker.

Helsedata rapportert gjennom Dyrehelseportalen

Dyrehelseportalen er husdyrnæringas rapporterings- og datautvekslingssystem for helsedata. 2013 var første hele ordinære driftsår for systemet. Gjennom Dyrehelseportalen kan praktiserende veterinærer rapportere for å imøtekomme offentlige krav om rapportering av legemiddelbruk og samtidig sikre at de samme opplysningene kommer til produsent, aktuell husdyrkontroll og til slakteriene som matkjedeinformasjon.

Antibiotikaforbruk i husdyrproduksjon

Antibiotikaforbruket i norsk husdyrproduksjon har vært stabilt fra 2000 til 2013. I perioden 2013-2023 var det en reduksjon på over 30 prosent målt i kilo aktiv substans. Se figur under “Forbruk i Norge” for forbruket når hest er eliminert. Forbruket er på et svært lavt nivå sammenlignet med de fleste andre land og det brukes hovedsakelig penicilliner med smalt til moderat spekter.

Salg av antiobiotika i Europa er hentet fra den siste “European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC)” rapporten som ble publisert i 2023. Den viser salg av antibiotika til matproduserende dyr, inkludert hest, i 2022 angitt som PCU og fordelt på gruppe antibiotika. PCU (Population Correction Unit) er definert som mg aktiv substans per kg biomasse (estimert levende vekt). Forskjellen i forbruk mellom land skyldes ulik sykdomssituasjon, ulikt forbruksmønster og praksis, ulik resistenssituasjon og ulik sammensetning av husdyrpopulasjon. I figuren er fisk og hest inkludert både med biomasse og antibiotikaforbruk. Dersom fisk og hest trekkes fra, endres forbruket for Norge fra 2,1 til 6,0 mg/kg PCU i 2022 (kilde: NORM-VET 2022). Tilsvarende tall uten fisk og hest for årene 2013 til 2023 er vist under “Forbruk i Norge”.

Regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015-2020 hadde et mål om at forbruket til matproduserende dyr skulle reduseres med 10 prosent fra 2013 til 2020. Figuren viser reduksjonen både i absolutte tall (kg) og som forbruk relatert til biomasse (mg/PCU). NORM-VET 2023 viser at nedgangen i antibiotikaforbruket i husdyrproduksjon har vært totalt 31 prosent fra 2013 til 2023 målt i kilo og 27 prosent målt i mg/PCU. Fra og med NORM-VET 2017 har det blitt innført et skille mellom matproduserende husdyr; storfe, svin, geit og fjørfe, og hest. I figuren under “Forbruk i Norge” er bruken av antibiotika til peroralt bruk til hest tatt ut, i motsetning til figur under “Norge”.

Forbruket av antibiotika er svært lav i slaktekyllingproduksjonen. Utfasing av narasin som koksidiostatika i fôrtilsetning startet februar 2015 og ble avsluttet i juni 2016.

Påvisninger av husdyrsjukdommer på liste 1 og 2 basert på mistanker eller gjennom myndighetenes og næringens kontroll- og overvåkingsprogrammer

På 1990-tallet startet myndighetene kontroll- og overvåkingsprogrammer for viktige husdyrsykdommer og smittestoff. Dette dreier seg delvis om sentrale husdyrsykdommer og delvis om smittestoffer som også kan gi sykdom hos mennesker. Formålet med programmene er å kontrollere og dokumentere helsestatusen hos våre husdyr. Dette er også viktig for å kunne beholde strengere importrestriksjoner for levende dyr. Programmene er både basert på uttak av prøver i en tilstrekkelig andel tilfeldig utvalgte besetninger og på oppfølging av klinisk mistanke. Det vil si oppfølging av dyr med kliniske tegn som kan være forenlig med den aktuelle sykdommen. I de siste årene er kontrollprogrammene utvidet med årlig overvåkning av MRSA i svinepopulasjonen og enkelte år også andre dyregrupper.

Forekomst og overvåking av prionsykdommer

Basert på EU-regelverket som ble etablert på bakgrunn av BSE-epidemien (bovine spongiform encephalopathy, kugalskap) med opphav i Storbritannia, gjennomføres det fortsatt omfattende overvåking også her i landet. I Norge hadde vi ett tilfelle med atypisk BSE i 2015 (ikke smittsom). Klassisk BSE er aldri påvist her i landet. Situasjonen er nå svært endret globalt. Antall BSE-tilfeller er nå nær null, og fra 2017 offentligjør ikke lenger WOAH (World Organisation for Animal Health) statistikk over BSE-tilfeller. Norge er etter WOAHs siste kategorisering et av svært få land som er plassert i kategorien med lavest risiko for BSE. Denne kategorien er beskrevet som neglisjerbar risiko for BSE.

Resistensovervåking

Forekomsten av resistente bakterier hos dyr, og eventuelle endringer i forekomsten, overvåkes gjennom programmet NORM-VET. Både bakterier som framkaller sykdom, såkalte kliniske isolater, og normalfloraen overvåkes. Forekomsten av resistens i normalfloraen benyttes som indikatorer for den generelle forekomsten av antibiotikaresistens hos dyr. Hvilke dyrearter og bakterier som undersøkes varierer fra år til år. I Kjøttets tilstand er bare et par sentrale funn fra overvåkingen presentert.

Forekomsten av smittsomme husdyrsykdommer i Europa

Import av levende dyr

Import og innførsel av levende dyr er svært lav, bortsett fra innførsel/import av fjørfe. Den lave innførselen/importen er en viktig forutsetning for å opprettholde den gode dyrehelsa her i landet.

I 2024 ble det innført 31 sauer fra Sverige og importert to kameldyr fra New Zeeland. Det er ikke registrert innførsel/import av verken storfe eller svin. Det ble innført/importert 17 139 fjørfe. Dette er daggamle besteforeldre- og foreldredyr (avlsdyr). Det ble registrert fem eksportland i fjørfenæringas importregister. Rugeegg til foreldre til slaktekylling ble innført fra Sverige og Frankrike og importert fra Storbritannia. Daggamle besteforeldredyr til verpehøns ble innført fra Spania og Nederland. Daggamle foreldredyr til kalkun kom fra Storbritannia, og rugeegg til bruksdyr kalkun ble importert fra Storbritannia og innført fra Frankrike. Foreldredyr til and ble importert fra Storbritannia. Daggamle foreldredyr til gås ble innført fra Frankrike.

En oversikt over utvalgte sykdommer og deres mulighet for å bli overført med sæd.