Forpliktende utslippskutt

Matproduksjon er biologiske prosesser som også er opphav til produksjon og utslipp av klimagasser. De viktigste er metan (CH4) og lystgass (N2O).

Jordbrukets utslipp av klimagasser utgjør i dag 9-10 % av de totale norske utslippene. Mye godt og viktig arbeid er gjort over tid for å få ned utslippene i jordbruket.  

Utslippene av metan fra jordbruket har gått jevnt og trutt ned. Siden toppen i 1996 har utslippene blitt redusert med nærmere 9 % sammenlignet med 2023. Regnet pr innbygger var utslippene av metan fra jordbruket i 1990 og 2023 hhv 0.72 og 0.51 tonn CO2ekv. Det er en reduksjon på 28.6 %. Mye av reduksjonen skyldes færre dyr. Utslippene av lystgass, N2O, er også noe redusert i samme periode og har siden 1990 gått ned med drøyt 11 %.  

Klimaavtale

For å intensivere arbeidet for mindre utslipp fra landbruket, ble det i 2020 inngått en avtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i jordbruket. Landbruket var den første næringen i Norge med en egen klimaavtale. I Stortingets Klimaplan (Meld. St. 13 (2020–2021)) omtales avtalen slik: «Norske bønder har lagt ein ambisiøs plan for å kutte eigne utslepp. Regjeringa støttar det viktige klimaarbeidet til bonden».

Avtalen har som mål å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2ekv innen 2030, der jordbruket har ansvaret for det meste av dette. Det er et viktig poeng at reduksjonen ikke skal gå utover matproduksjonen.

I planen som er utarbeidet nevnes det flere aktuelle tiltak, - både nye, men også tiltak som er godt i gang:

  • Bedre gjødselhåndtering
  • Fossilfri maskinpark og oppvarming
  • Mer klimavennlig og bærekraftig fôring og avl
  • Friskere dyr
  • Øke opptak av karbon fra jorda vha beiting, fangvekst og biokull
  • Utrulling av klimakalkulatoren og økt satsing på klimarådgivning

Avtalen ble revidert i 2024.