Kjøtt som blir lagt på bedriftenes fryselagre ved årsskifte vil inngå i forbruksstatistikken det året det blir produsert, ikke det året det blir konsumert. Når disse lagrene endrer seg betydelig ett år, gir det store endringer mellom enkeltår. Det kan gi et misvisende bilde i endring av befolkningens forbruk. Et løpende gjennomsnitt for hvert tredje år vil bidra til å glatte ut disse tilsynelatende større endringene i økt eller redusert forbruk.
Figuren under viser det løpende gjennomsnittet hvert tredje år for totalt kjøttforbruk, samt på enkelte dyreslag fra 1992 til 2023.
1Anslag. Forbrukstall for kjøttbiprodukter er gjort med tre ulike beregningsmodeller. Tall frem t.o.m. 2001 kan ikke sammenliknes direkte med tall f.o.m. 2002-2009. Tall f.o.m. 2010 kan ikke sammenliknes direkte med tidligere år.
2Anslag. F.o.m. 2009 er anslag for grensehandel gjort med en ny beregningsmodell. Dermed kan ikke tall frem til 2008 sammenliknes direkte med tall f.o.m. 2009.
3Inkl. tamrein, oppdrettshjort, kanin og hest. Tall fra før 1990 inkluderer kun hest. Fra 2015 er forbruket av hest 0.
* Foreløpige tall.
Kilde: NIBIO, Totalkalkylen for jordbruket
Figuren viser at frem til 2013 var det løpende gjennomsnittet jevnt økende. Deretter har det vært stabilt. Det er også tydelig at løpende gjennomsnitt for fjørfe har økt betydelig siden 2007, med omtrent 4 kg per person. For øvrige dyreslag har det vært stabilt eller noe fallende . Ser man på rødt og hvitt kjøtt, har det løpende tre års gjennomsnittet for rødt kjøtt økt med omtrent 4 kg per person siden begynnelsen av 1990-tallet, mens det for hvitt kjøtt har økt med omtrent 12 kg per person i samme periode. Tallene viser at forbruket av rødt kjøtt var på sitt høyeste for 2007.