Kjøtt som blir lagt på bedriftenes fryselagre ved årsskifte vil inngå i forbruksstatistikken det året det blir produsert, ikke det året det blir konsumert. Når disse lagrene endrer seg betydelig ett år, gir det store endringer mellom enkeltår. Det kan gi et misvisende bilde i endring av befolkningens forbruk. Ved å beregne et løpende tre års gjennomsnitt av kjøttforbruket, jevnes slike svingninger ut.
Figuren under viser det løpende gjennomsnittet hvert tredje år for totalt kjøttforbruk, samt på enkelte dyreslag fra 1992 til 2024.
Figur: 3 års løpende gjennomsnitt, kg/pers.
1. Inkl. tamrein, oppdrettshjort, kanin og hest. Tall fra før 1990 inkluderer kun hest. Fra 2015 er forbruket av hest 0.
2 Anslag. Forbrukstall for kjøttbiprodukter er gjort med tre ulike beregningsmodeller. Tall frem t.o.m. 2001 kan ikke sammenliknes direkte med tall f.o.m. 2002-2009. Tall f.o.m. 2010 kan ikke sammenliknes direkte med tidligere år.
3 Anslag. F.o.m. 2009 er anslag for grensehandel gjort med en ny beregningsmodell. Dermed kan ikke tall frem til 2008 sammenliknes direkte med tall f.o.m. 2009.
Kilde: NIBIO, Totalkalkylen for jordbruket
Figuren viser at frem til 2016 var det løpende gjennomsnittet jevnt økende. Deretter har vi sett en reduksjon i forbruket. Det løpende gjennomsnitt for fjørfe har økt betydelig siden 2007, med nesten 6 kg per person. For øvrige dyreslag har det vært stabilt eller noe fallende . Ser man på rødt og hvitt kjøtt, har det løpende tre års gjennomsnittet for rødt kjøtt økt med omtrent 4 kg per person siden begynnelsen av 1990-tallet, mens det for hvitt kjøtt har økt med omtrent 12 kg per person i samme periode.