Derfor er det laget en hierarkisk pyramide som illustrerer den vitenskapelige bevisstyrken og ulike metoder. Ved å benytte forskjellige forskningsmetoder når man studerer en sykdom som eksempelvis kreft, kan man samle verdifull informasjon som bidrar til et helhetsbilde. Enkeltstudier kan ikke alene gi klare svar, men være interessante. Det er kun store, systematiske kunnskapsoppdateringer og metaanalyser hvor all forskningen på et felt sammenstilles som kan konkludere når det gjelder sammenhengen mellom kosthold, livsstil og sykdommer.
«Systematic reviews» og metaanalyser
Kunnskapsoppsummeringer, ofte kalt «systematic reviews», og metaanalyser er to slike metoder for å samle resultater fra forskningsstudier. Rapporten fra WCRF og kostrådene våre er gode eksempler, og slike rapporter ligger i toppen av pyramiden. Kunnskapsoppsummeringer er en systematisk og strukturert metode hvor man ser på forskningen på et felt og deretter setter dette sammen i en ny rapport hvor man får en kvalitetssikret oversikt over innholdet på et fagfelt. Dette er altså ikke forsøk i seg selv, men en vurdering og analyse av forsøk som allerede er gjort.
I en metaanalyse legger man sammen de numeriske resultatene fra flere uavhengige studier som har sett på samme problemstilling. Ved bruk av statistiske verktøy vil man vektlegge data fra enkeltstudiene ulikt med tanke på for eksempel antall deltakere, analyser o.l. På den måten kan man få et mer pålitelig bilde av forskningsresultatene på feltet man studerer enn om man ser på hver studie enkeltvis. En metaanalyse gir også muligheten til å studere variasjonen i funn mellom de ulike enkeltstudiene inkludert og årsaken til dette.
Gullstandarden – Randomiserte kontrollerte studier
Randomiserte kontrollerte studier (RCT) blir ofte omtalt som gullstandarden innenfor epidemiologisk forskning og er det man kaller eksperimentelle studier. I en RCT blir deltakerne tilfeldig plassert i grupper som får ulik eksponering/kostbehandling. Man har da full kontroll på hva deltakerne i studien inntar og blir eksponert for, og det tas målinger som gir konkrete svar. Slike studier er ofte kostbare å utføre og tidkrevende for deltakerne, men de gir på den andre siden sterke resultater.
Andre epidemiologisk studier
Ved observasjonsstudier vil forskerne kun observere deltagerne i en naturlig setting og systematisk samle inn informasjon for å se på en bestemt faktor eller et bestemt resultat. Man har ved slike studier mindre kontroll på alt som kan påvirke deltakerne. Dermed er resultatene noe svakere.
I en kohortstudie følger man en gruppe mennesker over en lengre tidsperiode og ser hvem som utvikler eksempelvis en sykdom. En av hovedutfordringene med kohortstudier er at det tar flere år før man kan gjøre analyser. De er kostbare, krever mange individer og lang oppfølgingstid. Derimot er mengden informasjon man kan få ut fra kohortstudier en stor fordel.
I en Kasus-kontroll studie sammenlikner man kostholdet eller andre påvirkningsfaktorer hos personer som allerede har fått en bestemt sykdom, altså kasus, med friske personer, kontroller. Man ønsker å undersøke hvilke eksponeringer individene i de to gruppene har vært utsatt for, for på den måten å si mer om årsaken til sykdomsutfallet. Kasus-kontroll studier er gunstig ved undersøkelser av sjeldne sykdommer, og de er relativt billige og raske å gjennomføre. Men det kan være utfordrende å finne årsakene til sykdommen.
Kunnskap å bygge videre på
Nederst i pyramiden finner man dyrestudier og in-vitro- eller laboratoriestudier. Dette er viktige metoder som benyttes for å få mer kunnskap og gi grunnlag for videre forskning på mennesker.
Å undersøke sykdomsutvikling hos mennesker er komplisert. Vi endrer atferd gjennom ulike faser av livet og blir eksponert for flere faktorer gjennom hverdagen. Enkelte faktorer vet man gir økt sannsynlighet for å utvikle en sykdom, andre er mer ukjente. Tykktarmskreft er fortsatt en sykdom hvor mange av puslespillbrikkene mangler i jakten for å få et klart bilde.
Per i dag finnes det ikke en enkelt forskningsmetode som klarer å dekke alle aspekter eller gi alle svar når man ser på utvikling av sykdom hos mennesker. Men ved å koble resultater fra ulike studier og bygge videre på, og lære av, det andre har gjort tidligere vil man stadig øke kunnskapen.