Beitende husdyr bidrar med organisk materiale i form av gjødsel. Husdyrgjødsel er en naturlig vekstfremmer, og har en stabiliserende effekt på jord, den fremmer vekst og fikserer karbon i jorda.
Ved beiting øker aktiviteten av sopprot. Sopprot (på fagspråk mykhorriza) er en symbiose, eller «tett samliv», mellom sopp og røtter, der de vokser sammen på en slik måte at næringsstoffer kan utveksles. Transporten av karbon fra planterøtter og til jorda økes. Bakterier bidrar også til stimulering av karbonbinding i jorda. På denne måten styrkes plantenes røtter. Når busker og kratt holdes nede styrkes plantene ved at lyssvake planter får bedre vekstvilkår.
I tillegg til å gi næring til jorda, bidrar også gjødsel og dyras fysiske forflytning i området til at frø og sporer spres. Dette påvirker sammensetningen av plantearter og dermed også det biologiske mangfoldet, noe som kan ha positiv innvirkning på karbonbinding i jorda.
Beitetrykk
Det er viktig med en balanse i hvor mye som beites. Overbeiting har negativ innvirkning på jordas evne til å lagre karbon. Et middels beitetrykk vil gi nok tid for planter og annen vegetasjon til å vokse igjen etter at det er beitet på. Det er vanskelig å definere nøyaktig hvor mange dyr som vil gi et middels beitetrykk i et område, fordi det er stor variasjon i beitekvalitet i utmarka, men også i temperatur og nedbør fra år til år.
Med sine store områder for beiting har Norge stort potensiale for å lagre mye karbon i jorda. Hvor mye som lagres er imidlertid vanskelig å måle, og vil variere fra sted til sted. Mengden er avhengig av mange faktorer, som i hvilken grad og hvordan beiting skjer, jordsmonn og dybden av dette, vegetasjon, vann, temperatur og klima.
Stort potensial
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) peker på at karbonbinding i jord har stort potensial, og det er beregnet at mer enn ti prosent av de globale utslippene kan bindes i jorda i løpet av 25 år. For å utnytte dette potensialet, også sett i sammenheng med beitebruk, er det behov for mer kunnskap, både globalt og nasjonalt.
I Norge har forskere fra bl.a. NIBIO og NMBU undersøkt effekten på fjellbeite og fant at det var dobbelt så mye karbon knyttet til gressmark som det ble beitet på, sammenlignet med krattområder uten beite. I et forprosjekt fra Oppdal anslår AgriAnalyse (2021) at beiteområdet, som dekker omtrent 1 million dekar, har et potensial for fangst av klimagasser tilsvarende om lag 315 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig.
Fravær av beiting fører til gjengroing med krattskog. Vegetasjonen som vokser fram, vil kunne fange nitrogen fra lufta ved hjelp av mikroorganismer og slippe ut lystgass (N2O). Lystgass er mer skadelig for klimaet enn CO2.
Per i dag er ikke effekten av karbonlagring i jord med i klimaregnskapet, til tross for at beiting potensielt kan redusere effektene av klimaendringene. Dette viser at det må tenkes helhetlig når klimagassutslipp fra beitedyra undersøkes.
Kilder:
Hillestad M. (2019). Beitemarka-et ukjent karbonlager. AgriAnalyse, 5.
Hillestad, M. E., & Bunger, A. (2021). Karbonlagring med beitende husdyr i Oppdal-et forprosjekt. AgriAnalyse, 2.
SL373/SS574: Carbon Sequestration in Grazing Land Ecosystems. (n.d.). Retrieved April 21, 2023, from https://edis.ifas.ufl.edu/publication/SS574
Sørensen, M. V., Strimbeck, R., Nystuen, K. O., Kapas, R. E., Enquist, B. J., & Graae, B. J. (2018). Draining the Pool? Carbon Storage and Fluxes in Three Alpine Plant Communities. Ecosystems, 21(2), 316–330. https://doi.org/10.1007/S10021-017-0158-4/METRICS
Spengler, A. (2020). Grassland and grazers-What Swiss mountain farming does for the environment FiBL Study. FIBL. www.fibl.org
Spilling, A. T. (2023, February 10). Usikkert hvordan beitedyr i utmarka påvirker klimaregnskapet - Nibio. NIBIO. https://www.nibio.no/nyheter/usikkert-hvordan-beitedyr-i-utmarka-pavirker-klimaregnskapet