Dette spiser norske husdyr
Husdyrproduksjon har gjennomgått en kraftig intensivering de siste 70 årene. Vi har i dag færre dyr sammenlignet med 1945, samtidig som de produserer mer. Drøvtyggere som sau og storfe spiser en betydelig andel grovfôr. Intensiveringen har ført til behov for mer konsentrert fôr, noe som innebærer at grovfôret høstes tidligere og dermed har blitt mer næringsrikt, samtidig som det brukes noe mer kraftfôr. Basisen i kraftfôret er norsk korn. Gjennomsnittlig andel soya i kraftfôret har gått ned over lengre tid, og utgjorde i 2023 5,6 prosent.
| Tabell 7.4.1 Andel grovfôr og kraftfôr i rasjonen til de ulike husdyrene, samt total norskandel i fôret i 2023 | ||||
| Andel kraftfôr i fôrseddelen til dyret (%) | Andel norske råvarer i kraftfôret (%) | Andel grovfôr i fôrseddelen til dyret (%) | Andel norske råvarer i det totale fôret (grovfôr og kraftfôr, %) | |
| Storfe - melkeproduksjon | 45 | 61 | 55 | 82 |
| Storfe - ammekuproduksjon | 7 | 51 | 93 | 97 |
| Storfe - okser | 45 | 70 | 55 | 86 |
| Sau/lam | 10 | 57 | 90 | 96 |
| Geit - melkeproduksjon og ammegeitproduksjon | 37 | 50 | 63 | 82 |
| Svin* | 88 | 62 | 2 | 67 |
| Kylling | 100 | 46 | 0 | 46 |
| Egg | 100 | 59 | 0 | 59 |
*Ti prosent av den totale fôrrasjonen til svin er miljøfôr.
Forutsetninger for beregningen:
Ved beregning av kraftfôr til melkeproduksjon er det lagt til grunn at 65 prosent av volumet er kraftfôrtyper tilpasset middels avdrått og 35 prosent kraftfôrtyper tilpasset høy avdrått. Tilsvarende er det for okser lagt til grunn at 85 prosent av volumet er kraftfôrtyper tilpasset ekstensiv produksjon og 15 prosent er kraftfôrtyper tilpasset intensiv produksjon. Det er lagt til grunn at alt grovfôr er norskprodusert.
Det er lagt til grunn at ti prosent av fôret i svineproduksjonen er miljøfôr basert på biprodukter og rester fra næringsmiddelindustrien. Dette er kategorisert som norsk.
Grovfôr brukes i svineproduksjonen både som fôr og rotemateriale. Til voksne svin har dette en fôrverdi som er beregnet å utgjøre to prosent av det totale fôrforbruket i svineproduksjonen.
Kilde: Animalia.
Les mer om hva husdyra spiser i Kjøttets tilstand 2024.
Arealbruk
Norsk matjord er en begrenset ressurs, og kun 3 % av totalt norsk landareal er dyrket mark. 2/3 av dette er best egnet til grasproduksjon, 1/3 er egnet til korn og deler av dette arealet er også egnet til grønnsaker og andre vekster.
Totalt jordbruksareal i drift i 2023 var 9,847 mill. dekar (foreløpig tall). Av det totale arealet i drift ble 66,5 % brukt til grasproduksjon.
Arealer som brukes til dyrking av oljevekster og belgvekster til fôr varierer mellom år. I 2023 utgjorde dette 0,8% av totalt areal i drift.
Selvforsyningsgrad
Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon, målt i energi (kcal). Foreløpige tall for 2023 viser en selvforsyningsgrad på 46 %. Tallet inkluderer fisk, men er ikke korrigert for kraftfôrråvarer vi importerer til norske husdyr.
Selvforsyingsgraden av animalske matvarer produsert i Norge er stabilt høy. I 2022 (siste tilgjengelige tall) var selvforsyningsgraden for kjøtt på 92 %, mens den for egg og kjøttbiprodukter var på hhv ca 98 og 87%.
Samlet utgjør norskprodusert kjøtt nærmere halvparten av selvforsyningsgraden for protein, og en tredjedel av den totale proteinforsyningen. Norskproduserte egg står for 3 %.
Klimagassutslipp norske husdyr
I 2023 var 9,7 % av Norges samlede klimagassutslipp fra jordbruket. Dette er en reduksjon på 10,4 % sammenlignet med 1990. Omtrent halvparten av klimagassutslippene fra jordbruket er metanutslipp fra fordøyelsen til husdyr.
Norsk kjøttforbruk i 2023
Engrosforbruk viser antall tonn kjøtt som produseres i Norge, korrigert for lagerendringer, grensehandel, import og eksport. Disse tallene viser slakteskrotter til rådighet for bearbeiding og salg, det vil si slakt inklusive bein, sener og avskjær. Engrosforbruk sier lite om hva folk spiser.
Engrosforbruket totalt av kjøtt i 2023 var 73,3 kg pr innbygger (inkludert kjøttbiprodukter og grensehandel, foreløpige tall). Av dette utgjør rødt kjøtt 47,3 kg.
Beregning av det reelle kjøttforbruket tar utgangspunkt i engrosforbruket, men korrigerer for bein, ikke-spiselige deler av dyret og generelt svinn gjennom verdikjeden.
Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt. Det er dette forbrukstallet som må benyttes hvis man skal sammenlikne forbruket av rødt kjøtt opp mot kostrådene.
I 2023 var det beregnede reelle forbruket av kjøtt 55,1 kg pr innbygger, inkludert biprodukter og grensehandel. Av dette utgjør rødt kjøtt 37,6 kg.
Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk er kjøttforbruket i Norge ganske likt som Sverige og Finland. Sammenliknet med andre vestlige land, er det totale kjøttforbruket i Norge lavt.