Fagnyheter Statistikk

Slakte- og klassifiseringsstatistikk

Animalia samler og bearbeider data fra alle norske slakterier som inngår i klassifiseringsordningen. I 2025 har vi utviklet en ny plattform for statistikkrapporter basert på disse dataene. Rapportene viser løpende og historiske statistikker for tre dyreslag (storfe, småfe, gris). Løpende statistikker publiseres med ca 2 ukers forsinkelse for å få mest mulig korrekte data fra avregningen. 

14 feb, 2025

Logg inn for å se detaljerte slakte- og klassifiseringsstatistikk i Power BI:

 

Klassifisering av slakt 

Ved klassifisering sorteres slaktene i de ulike klassifiseringsgruppene ut fra regelverket for det gjeldende klassifiseringssystemet. Siden 1996 har klassifiseringen vært utført i henhold til EUs klassifiseringssystem, EUROP. Klassifiseringen skal gi kjøttprodusenten informasjon om kvalitetskrav som markedet til enhver tid setter. Klassifiseringen danner grunnlag for prissetting på slakt overfor produsenter og kjøpere. I 2019 tok norsk kjøttbransje i bruk lengdemåling av storfe som basis for klassefastsettelsen. Systemet bygger fortsatt på EUROP-systemet. Fra høsten 2019 ble alle reinsdyrslakt klassifisert ut fra lengdemåling, også her bygd på EUROP.

Klassifiseringssystemet gjelder for alle slakterier som er med i den norske klassifiseringsordningen. Disse slakteriene omsetter nær 99 prosent av alle slakt i Norge. Systemet skal praktiseres på samme måte, uavhengig av markedssituasjonen. Klassifiseringsarbeidet utføres av sertifiserte klassifisører. Arbeidet ved det enkelte slakterianlegg følges opp ved kontroll av slakteristatistikker og ved besøk av Animalia sine klassifiseringskonsulenter. Det er krav om at klassifiseringen skal være utført av godkjent klassifisør for at slakteriene skal kunne utbetale kvalitetstilskuddet for storfe og lam.

Klassifiseringssystemet består av tre elementer når det gjelder storfe, småfe og rein: (1) slaktkategori, (2) klasse og (3) fettgruppe. Gris klassifiseres etter to elementer: (1) slaktkategori og (2) kjøttprosent. For gris opererer vi også med klasser, men klassen defineres ut fra slaktets kjøttprosent.

Klassifisering av storfe

Klassifiseringsreglene for storfe følger i utgangspunktet EU-kommisjonens forordning nr. 1208/81. I 2011 ble det innført automatisk kategorisering av storfe ut fra kjønn og alder, informasjon som hentes fra Husdyrregisteret. Dataene tilgjengeliggjøres på klassifiseringsterminalen idet slaktet klassifiseres. Det gamle systemet, basert på visuell bedømmelse av ytre kjennetegn, blir brukt som reservesystem.

Lengdemåling av storfe, bestemmelse av K-faktor

I 2019 gikk vi over fra subjektiv til objektiv klassefastsettelse for storfe. Klassen blir beregnet på basis av et lengdemålingssystem. Klassifisørene måler lengden på alle slakt. Ut fra vekt og lengde beregnes K-faktor. K-faktor er et densitetsmål/tetthetsmål, et uttrykk for gjennomsnittlig vekt av et bestemt volum. Det er en helt sentral faktor når det gjelder klassefastsettelse. De dårligste slaktene har K-faktor på under 20 g/l, mens slaktene med høyest K-faktor kan ha over 60 g/l. Se figur 5.3.a. for sammenheng mellom klasse og K-faktor, som et gjennomsnitt for klassen.

Klassifisering av gris

For gris benytter man kun hovedklassene i EUROP-systemet, SEUROP. I tillegg benyttes klasse P- for avmagrede slakt. Laveste mulige kjøttprosent er 48 prosent, og den høyeste mulige kjøttprosenten er 68 prosent. For slaktegris er det kjøttprosenten som teller, klassen spiller en underordnet rolle. Vi har følgende klasseinndeling: Klasse R består av slakt med 48 og 49 i kjøttprosent, slakt med 50-54 prosent utgjør klasse U, slakt med 55-59 prosent klasse E, og 60-68 prosent utgjør klasse S. Kategorifordeling av griseslaktene vises i tabell 5.3.5.

Klassifiseringen av gris har siden 1989 hatt fastsettelse av kjøttprosent som hovedmål. Ved innføringen av EUROP i 1996 fikk vi samme definisjon av kjøttprosent som i resten av Europa. Den nyeste EU-forordningen for definisjon av kjøttprosent er fra 2007. Norge tilpasset seg denne forordningen fra 1. juli 2009.

Kjøttprosentlikningene for slaktegris har blitt oppdatert to ganger de siste tre årene, i 2019 og deretter i 2021. Før det var siste oppdatering i 2013, den gang med ordinær disseksjon og CT-skanning som fasit. I 2019 og 2021 har vi brukt vår interne nedskjæringsmetode MAS sammen med disseksjon som grunnlag for likningen.

Fra 1989 fram til 2007/2008 ble instrumentet GP2 brukt for å bestemme kjøttprosent i slakt. Fra 2008 og frem til i dag har vi brukt en videreutvikling av dette instrumentet, GP7. Fatland Oslo tok i bruk det automatiske klassifiseringsinstrumentet Autofom i mai 2020. Fra og med 1. juli 2021 fikk Norge egen likning for beregning av kjøttprosent med Autofom. Ved hjelp av detaljert kalkyle-skjæring og disseksjonsforsøk ved Animalias pilotanlegg er både GP7 og Autofom kalibrert til det samme kjøttprosentnivået. Fra 2022 er alle slakt ved Nortura i Tønsberg klassifisert med Autofom.

Siste året har vi hatt en svak nedgang i både vekt- og kjøttprosentnivå. Over tid er den mest markante endringen i tallene for GP7 økningen i variabelen «Kjøtt2», som er et tverrsnittmål av den lange ryggmuskelen (longissimus dorsi), det vil si tykkelsen til ytrefiléten. Dette måltallet var i 1989 41 millimeter, mens i 2022 var middeltallet 59,8, det vil si en økning i tykkelse på over 18 millimeter.

Klassifisering av reinsdyr

Animalia har driftet klassifiseringssystemet for reinsdyr siden 2015, i tillegg til å gjennomføre opplæring i bruk av EUROP-systemet og å godkjenne nye klassifisører. Fra driftsåret 2020/2021 har slakteriene måttet klassifisere reinen ved bruk av optisk lengdemåling for å få kalveslaktetilskudd.

Det slaktes årlig mellom ca. 60 000 og 80 000 reinsdyr. Tamreindriften strekker seg fra Golsfjellet i sør til Kirkenes i nord. Produksjonen av kjøtt fra tamrein er størst i Finnmark. I sesongen 2023/2024 var over 64 prosent av de slaktede dyrene fra Finnmark.

Tabell 5.3.10. viser resultater fra de ni sesongene hvor Animalia har vært involvert. Sesongen 2019/2020 var første sesongen hvor alle reinslaktene ble lengdemålt som grunnlag for fastsettelse av klasse og fettgruppe. Før sesongen 2021 åpnet Klassifiseringsutvalget for rein for at godkjent klassifisør kunne fastsette slaktets fettgruppe. Dette har gitt mer nøyaktig fettgruppesetting og viser at det er vanskelig å beregne slaktets fettgruppe, i motsetning til det å beregne slaktets klasse. Slaktets fettgruppe inngår i likningen ved beregning av klasse.