Om prosjektet BoarPPM

Dersom man klarer å redusere og kontrollere utfordringer med rånelukten vil det muliggjøre produksjon av hanngriser, som igjen vil gi bedre dyrevelferd og reduserte kostnader i svineproduksjon.

Prosjektets mål

Prosjektets overordnede idé har derfor vært å legge grunnlaget for en økonomisk bærekraftig innfasing av alternativer til kirurgisk kastrering av hanngriser. På kort sikt kan kastrering med vaksine være et aktuelt alternativ, mens på lang sikt kan produksjon av ukastrerte hanngriser med tilstrekkelig lave nivåer av rånesmak være et bedre alternativ. Uavhengig av valg av strategi er man avhengig av å utvikle en metode for å kunne sortere ut dyr med rånelukt på slaktelinja. Prosjektets aktiviteter har fokusert på tre hovedområder; utvikling av metode for on-line sortering på slaktelinja, kartlegging av kvalitet, utbytte og forbrukeraksept av vaksinerte griser, og gjennom avl redusere forekomsten av rånelukt.

Sortering på slaktelinja ikke en enkel sak

Prosjektet har også jobbet med å utvikle en metode som benytter seg av mikrobølgeteknologi for å måle rånelukt direkte på slaktelinja. Ønsket var å kunne gi slakteriene et rimelig og raskt alternativ for å sortere bort råneluktslakt direkte på slaktelinja. Resultatene fra mikrobølgemetoden viser at sensoren dessverre ikke er sensitiv nok, og dermed ikke er i stand til å identifisere androstenon på et nivå som er relevant for industrien.

Kartlegging av kvalitet og utbytte ved vaksinering mot rånelukt

I løpet av prosjektperioden har det blitt samlet inn informasjon fra 252 griser (purker, råner, kastrater og vaksinerte griser) fra tre forskjellige besetninger. Alle grisene har blitt skåret ned ved pilotanlegget til Animalia, hvor utbytte og teknologisk kjøttkvalitet har blitt registrert. Prøver fra disse tre besetningene har så blitt analysert av NMBU på Adamstuen for skatol og androstenon, som er substansene ansvarlig for rånelukten. Disse analysene har dannet grunnlag for utvelgelse av prøver til både sensorikk- og metodeforsøk.

For teknologisk kjøttkvalitet og utbytte viser resultatene at vaksinerte griser (vak-gris) ligner mer på råner for noen egenskaper (magrere, tyngre bein og tykkere svor), mens de ikke skiller seg nevneverdig ut fra vanlig slaktegris på andre. Androstenon-analyser av spekk fra grisene i prosjektet har også vist at vaksinen ikke alltid fungerer slik den skal; 25% av vak-grisene i prosjektet hadde råneluktverdier over den godkjente grensen på 1PPM. Hva dette skyldes er fremdeles usikkert.

Forbrukerollen

Forbrukerrollen har hatt en viktig posisjon i prosjektet, da valg av metodikk og seleksjon ikke må forringe svinekjøttets spisekvalitet vesentlig. Animalia har i samarbeid med Nortura og Opplysningskontoret for egg og kjøtt (MatPrat) kartlagt dette både gjennom spørreundersøkelse, sensorikk og tilberedningstester. Spørreundersøkelsen tok for seg forbrukernes holdninger til forskjellige kastreringsmetoder, og viste at metoden forbrukerne anså som mest akseptabel var kirurgisk kastrering med bedøvelse. Vaksinering mot rånelukt ble også akseptert, men ikke på lik linje med dagens praksis av kastrering med bedøvelse. Hensyn til dyrevelferd var det som ble mest vektlagt ved vurdering av metodene.

Prosjektet har også gjennomført sensoriske tester og tilberedningsforsøk på forskjellige stykningsdeler tatt fra purker, råner, kastrater og vak-gris levert til prosjektet. Resultatene viser at det er større variasjon mellom individer enn mellom de forskjellige gruppene og dermed at spisekvaliteten i kjøtt fra vak-gris ikke skiller seg betydelig ut fra kjøtt fra vanlig slaktegris.

Redusere rånelukt gjennom avl

For å redusere forekomsten av rånelukt via avl, har det i løpet av prosjektperioden blitt samlet inn både genotyper og rånesmaksmålinger fra gris. Fertilitetsrelaterte fenotyper på de samme dyrene har blitt samlet inn via Norsvin sin rutinefenotyping og har vært tilgjengelig i prosjektet. Via et annet prosjekt har vi dessuten hatt tilgang til human nose score (HNS)-data på mange av de samme dyrene. Resultatene viser at områdene i arvematerialet som forklarer variasjon for skatol også forklarer HNS i begge raser. Basert på fenotypene samlet inn i dette prosjektet samt genotyper fra både dette prosjektet og rutinemessig innsamling, har rånesmak nå blitt implementert i avlsmålet til de norske rasene Landsvin og Duroc.

Resultater fra BoarPPM-prosjektet vil være viktig for svinenæringen dersom et kastreringsforbud trer i kraft i framtiden, og kan hjelpe næringen til å velge en hensiktsmessig metode for å sikre produkter uten rånelukt.