Kirurgisk kastrering av hanngris gjøres hovedsakelig for å forhindre at svinekjøttet får rånelukt/-smak, noe som oppstår når råneluktsubstansene androstenon og skatol akkumuleres i fettet på hanngriser etter kjønnsmodning (råner). I Norge er vi mer følsomme for rånelukt enn forbrukere i mange andre europeiske land, derfor har det vært betraktet som uakseptabelt at svinekjøtt med rånelukt kommer ut på det norske markedet.
Problemet med rånelukt er forsøkt løst i mange prosjekter. En av hovedutfordringene har vært muligheten til å oppdage androstenon og skatol på en rask og billig måte. Dette prosjektet har som mål at nivået av rånelukt på slaktelinjen skal bli detektert, noe som vil muliggjøre sortering av slakt. Sortering gir en ny utfordring, men det gir også muligheter. Det er viktig å finne optimale anvendelsesområder for råneslaktene gjennom forskningsbasert produktutvikling. Evnen til å lukte androstenon er genetisk betinget. Personer som er sensitive for androstenon er viktige å finne for å vurdere og kvalitetssikre produktutvikling av akseptable produkter for alle, selv de rånesensitive. Et «rånepanel» bestående av androstenonsensitive dommere, som også kan vurdere skatol i svinekjøttprodukter, bygges opp i Boars4all-prosjektet.
I prosjektet genotyper Norsvin hanngriser født i avlsbesetninger (foredling). Analyser for skatol og androstenon utføres for å forbedre seleksjonsmodellene for avlsutvikling. En preseleksjon med genotypede ungråner fra foredlingsbesetning viser seg å fungere godt for å oppnå reduksjon i rånelukt.
Boars4all er et 4-årig prosjekt som startet i 2020. Totalbudsjettet er på 16,6 millioner kroner, hvorav halvparten er i form av støtte fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Nortura er prosjekteier og -leder, og samarbeidspartnere er Norsvin og Animalia.