Norsk ull – en ressurs med stort potensiale
Fotograf: Selbu spinneri
Norsk industri bruker stadig mer norsk ull, men det er fremdeles nær 80 prosent av den norske ulla som ikke blir brukt i Norge.
Plante- og dyreliv er tilpasset at naturen blir brukt, og i dette samspillet er beiting en viktig faktor. Det holder blant annet kulturlandskap åpne, og bidrar til å bevare biologisk mangfold og binding av karbon. Blir beitedyra borte vil mye av dette mangfoldet gå tapt. Sauen er derfor viktig: den beiter, gir oss næringsrik føde, og av ulla kan vi få naturlige klær av høy kvalitet, vakre pledd og slitesterke møbelstoffer.
Nedbrytbart og selvrensende
Ull skiller seg fra mange andre materialer ved at keratinet har en relativt kort nedbrytningstid i naturen. Andre stoffer som polyester og nylon skiller derimot ut mikroplast ved vask. Dette har en nedbrytingstid i miljøet fra hundre til flere tusen år. Ull er også selvrensende, det vil si at den ikke tar til seg lukt på samme måte som kunstige fibre, og kan ofte luftes i stedet for å vaskes.
Grovere enn merinoull, men slitesterk
Det som kjennetegner den norske ulla er at den i tillegg er veldig slitesterk og har god spenst. God spenst gjør at produktene endrer i liten grad fasong med tiden, og dette gir produkter med ekstra lang levetid. Til ullundertøy er den dessverre ikke egnet, da den jevnt over er grovere enn merionoull og vil klø. Til raggsokker, varme ullgensere, pledd og møbelstoffer er den norske ulla derimot særs velegnet. Nå produseres også igjen mye av bunadsstoffet av norsk ull.
Økt etterspørsel krever innsats
Tall fra Norilia viser at norske kunder etterspør kvalitetsull. Andelen kvalitetsull omsatt i Norge er derfor høy, og lønnsomheten på norsk ull omsatt i Norge er bedre enn for eksport som har en høyere andel lavverdi ull. Både bonden og industrien vil tjene på at andelen kvalitetsull produsert i Norge øker. For å øke denne andelen må vi drive et godt avlsarbeid for ull, og bonden må håndtere ulla optimalt.
Aktørene i ullbransjen er på kontinuerlig utkikk etter nye bruksområder for norsk ull, og samarbeid på tvers av hele verdikjeden er nødvendig. Dersom vi klarer å øke norskandelen ytterligere vil det være positivt i bærekrafts øyemed. Ikke bare er bruk av lokale ressurser bærekraftig, det vil også gi økt verdiskapning og flere arbeidsplasser