Nordmenn vet lite om ullproduktene de kjøper

Hensikten var å finne ut om det er interesse blant forbrukerne for et opprinnelsesmerke eller varemerke for norsk ull. Samtidig kartla vi også forbrukernes kunnskap om norsk ull.

Mange tror plaggene er norske

Undersøkelsen viser at mange forbrukere tror de kjøper norsk ull når de i realiteten kjøper merinoull fra Australia og New Zealand. Det ble veldig tydelig da hele 44 prosent svarte at ullundertøyet de hadde kjøpt var av norsk ull. Kun 12 prosent sier at denne ulla er av utenlandsk opprinnelse. Resten vet ikke.

Det er vanskelig å produsere ullundertøy av norsk ull da denne ulla er noe grovere enn merinoull, slik at mange vil klø av undertøy laget av slik ull. Derimot er norsk ull velegnet til tykkere ullplagg som turgensere og votter. Her er det henholdsvis 42 og 47 prosent som svarer at de har kjøpt plagg laget av norsk ull, mens 15 og 10 prosent svarer at produktene var laget av utenlandsk ull. Selv om kjente produsenter som Ulvang og Devold lager gensere av norsk ull, er det nok mange nordmenn som feilaktig tror de går rundt i en rotekte norsk genser.

Mange svarer også at de kjøper strikkegarn av norsk ull. Det finnes flere produsenter av norsk ullgarn, og de rapporterer om godt salg. At mange strikker med norsk ull er derfor meget sannsynlig, men vi antar at tallet fra undersøkelsen, 44 prosent, er høyere enn realiteten.

Sier de vil betale mer

Da vi spurte hva respondentene assosierer med norsk ull, var «kvalitet» det mest fremtredende ordet. «Varmt» og «god» var også ord mange forbinder med norsk ull. Dette er verdier man kan bygge videre på dersom man får på plass et varemerke. På spørsmål om folk var enige i at norsk sauenæring har lave klimautslipp, og om den bidrar til å binde karbon, var det en svært høy andel som svarte «vet ikke». Dette tyder på at når det kommer til miljø- og klimaspørsmål er folk jevnt over usikre på bidraget til norsk sauenæring og norsk ull. Her har næringen en opplysningsjobb å gjøre.

Det mest gledelige er likevel at hele 69 prosent av respondentene er villige til å betale litt eller mye ekstra for et varemerke på norsk ull. Dette ser vi på som et klart svar på at folk ønsker å bruke norsk ull, og at de er villige til å betale ekstra for dette.

Forprosjektet «Opprinnelsesmerking av norsk ull» er nå avsluttet. Det ble gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge.