Nei, ull blir ikke kastet!

Mange tror at ullundertøyet vi bruker er laget av norsk ull. Det er dessverre ikke tilfellet. Det meste av den norske ulla er for grov til å lage undertøy av, det vil klø. Det betyr derimot ikke at den norske ulla ikke er bra. Snarere tvert imot. Den har bare litt andre bruksområder. Etterspørselen etter norsk ull har økt betydelig blant norske industriaktører de siste årene, og anslagsvis 1/3 av ulla selges nå i det norske markedet. Dette har resultert i underskudd på flere typer førstesorterings ull.

Det er en prioritert oppgave å finne lønnsomme bruksområder for all ull, ikke kun førstesorteringene. Ull kan brukes som jorddekke, men dersom man kan lage mer «høyverdige» produkter av denne ulla, som for eksempel ryer, så vil det kunne gi bonden bedre oppgjør.

Ikke all ull på sauen er like verdifull. 20-25 prosent av ulla betegnes som frasortert ull. Dette er ull fra lår, buk og hale. Ulla fra lårene er generelt grovere og mer margholdig enn fellulla. Den har som regel dårligere spenst, og kan være mer skitten enn fellulla. Det samme gjelder ulla fra buken og halen. Denne ulla er ofte mer skitten enn lårulla og veldig kort.

Frasortert ull brukes også, men til mindre «edle» produkter, som for eksempel vegg-til-vegg tepper, som det fremdeles brukes mye av i mange land.

Dersom man ikke er nøye med å skille frasortert ull fra fellulla ved klipping, risikerer man sammenblanding. Mye god fellull går årlig tapt fordi denne jobben nedprioriteres ved klipping.

Hva kjennetegner førsteklasses ull?

Kvaliteten på ulla er avgjørende for hvor mye bonden får betalt. Dette er kriterier ulla blir vurdert etter:

• Vegetabiler – vegetabiler i ulla er ikke ønskelig, spesielt ikke tistler, grov flis eller høy/halm. Dette er vanskelig for industrien å fjerne, og det er lett å få med seg biter av dette inn i ferdig garn
• Fiberdiameter – finfibret ull er jevnt over mer ettertraktet enn grovere ull. Men hvis ulla blir for finfibret, går det ut over slitestyrken.
• Marginnhold – ull med mye marg er mindre slitesterk. Den blir også lett skjoldete ved innfarging. Marg er luft inni hårstrået.
• Spenst – crossbredull med god spenst er mest ettertraktet. Garn laget av ull med god spenst gir plagg som holder fasongen bedre.
• Farge – dersom ulla blir for gul, reduserer det bruksområdene for industrien, da de gjerne må bleke den for å få riktig farge.
• Lengde – ull med ulik lengde har ulike bruksområder. For crossbredrasene er lengde, i tillegg til kvaliteten, styrende for hvilken klasse ulla havner i.

Omtrent halvparten av all ull som leveres inn regnes som førstesorterings fellull. Den største og mest etterspurte klassen er C1-kvalitet. Dette er førstesorteringsull fra hvite crossbredraser (norsk kvit sau og liknende raser) klippet om høsten (7-12 cm). C1 utgjør ca. 28 prosent av det totale ullvolumet, eller 800-900 tonn.

Hva brukes norsk ull til?

Populariteten til norsk ull har skutt i været de siste årene. Strikkegarn er det produktet mesteparten av ulla brukes til. Stadig flere strikkere er bevisste på at de ønsker å strikke med norsk ull. Under koronapandemien økte interessen for strikking og omsetningen av strikkegarn av norsk ull økte enda mer.

Det brukes norsk ull i stadig flere produkter. I dag er det igjen vanlig å få kjøpt bunadstoffer av norsk ull. Slik var det ikke for få år siden. Det finnes også skoprodusenter som satser på norsk ull. Det er mulig å få kjøpt alt fra sneakers til fjellsko. Det finnes også en rekke produsenter av pledd, møbelstoffer og klær laget av norsk ull.

Det er først og fremst hvit crossbredull industrien etterspør, da denne er lett å farge. I den senere tid har også interessen for ufarget garn økt, og dermed også interessen for pigmentert ull.

Ull fra pelssau utgjør kun én prosent av det totale volumet da pelsskinn er svært populært, noe som gjør at det i praksis kun er livdyrene som blir klippet. Garn som er produsert av pelsull har likevel blitt svært populært, og all førstesortering pelsull brukes i dag av norsk industri.

Norsk industri bruker også ull fra spælsauer, da først og fremst den hvite ulla. De senere årene har antallet mikrospinnerier økt kraftig, og de fleste av disse bruker norsk ull. Disse spinneriene bruker også pigmentert ull, og en del av dem bruker også ull fra spælsau. Mange av dem kan i tillegg bruke en del grovere ull, ull som de større industriaktørene ikke kan bruke.

Norge er et foregangsland

Så vidt vi vet, er Norge og Island de to eneste landene i Europa som gir statlig støtte til ull. Dette gjør at bøndene får betydelig bedre betalt. Den norske ullordningen ble innført allerede tidlig på 1950-tallet. Ordningen har endret seg noe gjennom tidene, fra å støtte både bonden og ullindustrien, til kun å støtte bonden etter at vi ble medlem av EØS på 1990-tallet.

Totalt utgjør støtten til ull drøyt 100 millioner kroner per år. I 2025 gis det over jordbruksavtalen fra null til 68 kroner i støtte per kilo ull. Størrelsen på støtten avhenger av type ull, om den er pigmentert eller ikke, og ikke minst kvaliteten på ulla. Crossbredull er noe bedre betalt enn spælsauull. Hvit ull er bedre betalt enn pigmentert ull, og førsteklasses ull er bedre betalt enn andresortering. Dette er fordi hvit førstesortering crossbredull er den mest anvendbare ulltypen sett under ett.

Til sammenlikning kan vi se til Storbritannia, som er størst på ull i Europa. I årsrapporten til samvirkeorganisasjonen British Wool fremgår det at gjennomsnittlig auksjonspris for den britiske ulla var 81,9 pence for ullåret 2023/24. I den perioden tok British Wool imot 21 000 tonn ull, altså syv ganger mer enn norske ullstasjoner.

I Sverige har hele verdikjeden, fra bonden til kjente klesdesignere, gått sammen for å ta bedre vare på en større andel av den svenske ulla. I 2023 lanserte de sin egen ullstandard. Flere norske ullaktører har bidratt med hjelp og inspirasjon i dette arbeidet.

Også finnene har vært i Norge for å lære mer om vår ullordning, og i høst kommer en delegasjon fra Estland for å lære mer om den norske ullordningen, ullstandarden og systemet for innsamling av ull. Det er inspirerende at stadig flere setter fokus på å ta vare på egne naturressurser.

Fagtjenesten for ull

Fagtjenesten for ull i Animalia jobber på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Bonden leverer ulla til ullstasjonene, hvor faglærte klassifisører klassifiserer den etter type og kvalitet, for deretter å utbetale riktig pristilskudd til bonden. Oppgaven til Fagtjenesten for ull er å utdanne og etterutdanne ullklassifisører, samt kontrollere at klassifiseringen er i tråd med norsk ullstandard.

Det finnes elleve ullstasjoner i landet. Åtte er eid av Nortura/Norilia, mens Fatland eier to. Den siste er eid av Lofoten Wool. Det leveres årlig inn 3 000 tonn ull, som blir klassifisert av til sammen rundt 50 ullklassifisører.

Norsk ullstandard

All innlevert ull blir klassifisert etter Norsk ullstandard. Ullstandarden er utarbeidet av Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Fagtjenesten for ull. Nortura/Norilia, Fatland og den norske ullindustrien kommer også med innspill når standarden revideres. Den første ullstandarden kom på begynnelsen av 1950-tallet. Da delte man ulla inn i 70 ullklasser. Med tiden så man, i samråd med industrien, at mange klasser kunne slås sammen. I dag har ullstandarden 16 klasser, fordelt på de tre ulike typene ull, hvit og pigmentert ull samt kvaliteten på ulla. I 2016 ble det gjort en endring slik at det i dag kun utbetales tilskudd til 11 beste klassene.

Få land kaster mindre ull enn Norge

Flere saker i media har de senere årene omtalt at bøndene ikke får betalt for ulla, og at det kastes mye ull i Norge. Dette stemmer ikke. Norge er et av landene i verden som kaster minst ull, anslagsvis 10 prosent. Til sammenlikning anslo svenskene gjennom prosjektet «The Swedish Wool Initiative» at halvparten av den svenske ulla kastes årlig.

Gjennom prosjektet «VerdifULL» ble det beregnet hvor stor andel av den norske ulla som kastes. Prosjektet var et samarbeid mellom NIBIO, NORSØK og Animalia, og var finansiert over forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Som en del av prosjektet, ble det sendt ut en spørreundersøkelse hvor drøyt 800 saueprodusenter svarte på hva de gjør med ulla. Ut ifra disse besvarelsene, kunne man anslå at det meste av crossbredulla og den hvite spælsaulla blir levert inn, mens mange som driver med pigmenterte spælsauer ikke leverer inn ulla. På spørsmål om hva disse produsentene gjør med ulla, svarte mange at de bruker den som plantedekke. Enkelte kaster også ulla, mens andre leverer denne ulla direkte til mikrospinnerier.

Dessverre går mengden innlevert ull ned, år for år. Dette skyldes nok i hovedsak to ting; det blir stadig færre sauer i Norge, og dermed mindre mengde ull. I tillegg er en større andel av sauene pigmenterte spælsauer, sammenliknet med for eksempel 10-15 år siden. Mye pigmentert spælsauull blir levert inn på ullstasjon, men en del produsenter velger å ikke levere inn denne typen ull.

Mange som jobber innenfor jordbrukssektoren, men i økende grad også klesdesignere og "den vanlige mannen i gata", har økt oppmerksomhet om ullas kvaliteter og at det er en bærekraftig råvare. Dette har resultert i en del prosjekter hvor ull står sentralt. Det omfattende tverrfaglige prosjektet «Krus» startet i 2015. Prosjektet hadde to mål; å forbedre markedet for og verdien av norsk ull, samt kartlegge mulighetene for lokal produksjon som et skritt mot bærekraft i klesindustrien. Prosjektet så også på hvordan man kan gjenopprette en forståelse av sammenhengen mellom råvaren og det ferdige produktet innen industrien og blant forbrukerne.

Målemetoder for marg i ull

Fagtjenesten for ull i Animalia har i det siste sett på teknologi som kan bedre kvaliteten på norsk ull. I forprosjektet «Metoder for objektiv måling av marg i ull», finansiert over forskningsmidlene for jordbruk og industri, ble det testet om mikroskopi med opasitet og nærinfrarød (NIR) kan gi objektiv informasjon om margandel i hvit ull, gjennomsnittlig fiberdiameter og margandel i pigmentert ull. Bakgrunnen for prosjektet var at margprosenten i ulla har økt betydelig de siste 15–20 årene, noe både sauenæringen og ullindustrien bekymrer seg over. I tillegg har fiberdiameter stor betydning for bruken av ulla. Det er derfor ønskelig å kunne foreta sikre målinger for dette på individnivå.

Forprosjektet viste lovende resultater for mikroskopi med opasitet for måling av margandel i hvit ull samt fiberdiameter, men ikke for marg i pigmentert ull. I prosjektet ble det utviklet en automatisk algoritme som beregner diameter og marg i mikroskopibilder av ullfiber, basert på opasitetsegenskaper. Det arbeides nå med å få på plass et større prosjekt for å jobbe videre med tematikken. Målet er å redusere margandelen i ull, først og fremst gjennom avlsarbeidet. For å få til dette, trengs gode, objektive målemetoder som kan brukes i felt under avlsarbeidet.

Veien videre for norsk ull

Utfordringen for norsk ull er todelt. Vi trenger mer førstesortering norsk ull, spesielt crossbredull, da det er denne ulltypen norsk industri etterspør. Antallet vinterfôra søyer faller år for år, noe som også gjenspeiles i mengden innlevert ull.

Bønder som ønsker å tjene penger på ulla bør ikke satse på pigmenterte spælsauraser, og innlevert ull må være av god kvalitet. På den andre siden er det svært viktig å ta vare på de pigmenterte spælsaurasene, da dette er våre eldste norske saueraser og nasjonale genressurser.

I tillegg til å øke andelen førstesorteringsull, er det viktig å finne enda flere lønnsomme bruksområder for den ulla som i dag regnes som «lavverdig». Dersom vi klarer å løse disse to utfordringene, går norsk ullproduksjon en lysende fremtid i møte. Ull er en fantastisk råvare. Den blir til varme og slitesterke produkter og er i tillegg et biprodukt fra dyr som beiter i norsk kulturlandskap.

Kilder

Norsk ullstandard

Siv Heia Uldal, Animalia og Lise Grøva, NIBIO (2022) – VerdifULL – Hvordan øke andelen førstesorterings ull?

Ingun Grimstad Klepp; Tone Skårdal Tobiasson; Vilde Haugrønning; Gunnar Vittersø; Lise Grøva; Torhild Kvingedal; Ingvild Espelien; Elin Kubberød (2019) – KRUS final report: Enhancing local value chains in Norway

Theodor E. B. Skramstad, Animalia; Jørgen Kongsro, Animalia og Siv Heia Uldal, Animalia (2025) – Rapport: Metoder for objektiv måling av marg i ull