Kan ull erstatte plast i landbruket?

NIBIO, NORSØK og Animalia, tre aktører som alle har et varmt hjerte for norsk ull, fikk støtte fra forskningsmidlene for jordbruk og matindustri til et forprosjekt med tittelen VerdifULL. Prosjektet besto av tre deler: 1) Mulige tiltak for å øke andelen førsteklasses ull, hvor mange som ikke leverer inn ulla si, og hva denne ulla brukes til 2) Sammenstilling av hva nedklassifisert ull kan brukes til og 3) Testing av filtet og vevd ullduk som jorddekke i en jordbæråker. Denne saken handler om utprøving av jorddekkeduk av ull, som erstatning for plast.

Bøndene får ikke betalt for all ull

En del norsk ull er ikke berettiget tilskudd etter dagens ordning. Som resultat av dette er det ca. 10 % av ulla som ikke blir levert inn til ullstasjon. Som vist i arbeidspakke 1 er mye av dette pigment ull som enten er for grov, for kort, filtet eller full av vegetabiler. Ull som i dag har lav salgsverdi.

Det brukes mye plast i landbruket

Bruk av plast til landbruksformål har fått stor utbredelse og bruken har vært sterkt økende de siste ti-årene. Dette skyldes plastens egenskaper som gjør den funksjonell til mange bruksområder, relativt lave kostnader, og at den er bestandig og letthåndterlig.

Det er likevel en allmenn erkjennelse at plast på avveie er en av de største menneskeskapte truslene mot globale økosystemer.

Kunnskaper om skjebnen til og virkningen av plast i ulike fraksjoner i jord er begrenset, men mye tyder på at mikroplast og nanoplast i jord er en betydelig miljømessig trussel. Forskning har vist at mikroplast kan ha innvirkning på jordbiota på flere trofiske nivå. Meitemark for eksempel, foruten å bli skadet selv, bidrar til å spre plastpartikler rundt i jord og mellom jordsjikt. Plastpartikler kan på den måten føres fra jordoverflaten og ned til grunnvann og føre til vannforurensning. Det er utarbeidet estimater som antyder at forekomsten av mikroplast er 4-23 ganger høyere på landjorden sammenlignet med forekomsten i havet.

Nye ullprodukter kan være bra for miljøet og styrke økonomien i saueholdet

Ull er lett nedbrytbart, og slipper ikke ut skadelige partikler som mikroplast. Utvikling av ullprodukter til landbruksformål kan også bidra til styrket økonomi i saueholdet gjennom økt verdi av alle fraksjoner av ull, også ikke-tilskuddsberettiget ull. Aktuelle produkter er ullpellets, jorddekkeduk, plantepotter og ull-fleece til beskyttelse av planter.

I VerdifULL ble det testet ut to ulike typer jorddekkeduk i jordbær, den ene vevd, den andre filtet. I tillegg var det også et jordbærfelt med tradisjonell jordbærduk av plast, og et felt som ikke var dekket av noe. Formålet med utprøvingen var å undersøke egnetheten til ulldukene som tiltak mot ugress, og varigheten til dukene. Et viktig spørsmål er derfor hvor raskt ull og ullduker brytes ned i kontakt med jord. Som en del av undersøkelsen ble derfor nedbrytingstiden til råull som var gravd ned i jord testet i tillegg.

Forsøksruter 18. juni: Filtet duk nederst til venstre, og vevd duk nederst til høyre. Jordbærplantene utviklet seg ganske likt på dukene av ull og plast. Som forventet vokste det mye ugress i ruten uten jorddekke

Fotograf : Kirsty McKinnon

Forsøksruter 3. november: Filtet duk nederst til venstre, og vevd duk nederst til høyre. Planteutvikling var ganske lik i rutene med ullduker mens i ruten med plastduk var plantene lysere grønne og til dels gule og i 0-feltet betydelig mindre av vekst.

Fotograf : Kirsty McKinnon

Ulla brytes for fort ned til å kunne brukes som jordbærduk

I forsøket med jorddekkeduker av ull var erfaringen at både den vevde og den filtete duken startet nedbryting forholdsvis raskt, spesielt i kantene der de var brettet ned i jord. Det samme ble observert med råull som var gravd ned i jord. Ullen var ganske ugjenkjennelig etter om lag to måneder. Hvor raskt råull og ullprodukter brytes ned i ulike typer jord vil sannsynligvis variere avhengig av jordfysiske, - kjemiske og -biologiske egenskaper i tillegg til klimatiske forhold. Det er også mulig at ull fra ulike saueraser brytes ned ulikt. Disse tingene ble ikke undersøkt i dette forsøket.

Vevd duk (t.v.) og filtet duk (t.h.) den 18. juni. De nederste bildene viser at begge dukene var begynt å bryte ned i kantene.

Fotograf : Kirsty McKinnon

Ull kan være aktuelt for som jorddekke til ettårige vekster

Begge ullduktypene fungerte tilfredsstillende som tiltak mot ugress, på lik linje med plastduk. Likeså var det ingenting som tydet på at planteveksten til jordbærplantene ble hemmet av ulldukene. Begge ulldukene holdt som jorddekke gjennom én sesong (bortsett fra kantene som var brettet ned i jord) men de begynte å bli slitt sent på høsten, spesielt gjaldt dette den vevde duken. Det betyr at dukene ikke vil egne seg som jorddekkeduk til flerårige vekster.

Filtet duk billigere enn vevd duk

Av de to typene ullduker som ble testet, ble den vevde duken vurdert som mindre aktuell grunnet antatte høyere produksjonskostnader, ettersom det kreves flere produksjonstrinn i prosessen. Når det gjelder filtet jorddekkeduk, kan det senere være aktuelt å teste duker med ulik tykkelse, ulik grad av filting og ulike filtemetoder, (vann/såpe- kontra nålefilting) brukt til forskjellige vekster, gjerne sammenlignet med andre organiske jorddekkematerialer, råull inkludert.