Er norsk ull VerdifULL?

Med støtte fra forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har NIBIO, NORSØK og Animalia gjennomført et forprosjekt med tittelen VerdifULL. Prosjektet har sett på mulige tiltak for å øke andelen førsteklasses ull, det har blitt undersøkt hvor mange som ikke leverer inn ulla si, og hva denne ulla brukes til. Prosjektet har også kartlagt hva ulike aktører bruker lavverdig ull til i dag. I tillegg har NORSØK gjennomført et forsøk hvor man har testet filtet og vevd ullduk som jorddekke i en jordbæråker. Denne artikkelen fokuserer på første del av prosjektet; hvordan øke andelen førstesorterings ull, og hva som skjer med ulla som ikke blir levert inn til ullastasjon.

Ikke all norsk ull egner seg til strikkegarn

Vi har ca. 30 saueraser i Norge, og deler inn ulla fra disse rasene i tre ulltyper; crossbredull, spælull og pelsull. Disse deles igjen inn etter om det er hvit eller pigmentert ull, og etter kvalitetsfaktorer som fiberdiameter og spenst, mm. Førstesorteringene er best betalt. Den ulla som i dag brukes til strikkegarn, møbelstoffer, pledd, og liknende er i all hovedsak førstesorteringer. Og den hvite ulla er mer populær, og bedre betalt, fordi den er enklere å farge. De hvite førstesorteringene av crossbredull er i dag så etterspurt at det begynner å bli utfordrende å skaffe nok ull.

Ull som er grov og pigmentert, filtet ull og ull med mye vegetabiler som tistler og høy, får derimot ikke bonden betalt for per i dag. Denne ulla har i dag færre bruksområder, og ullstasjonene får dårlig betalt for denne ulla i markedet. Disse utfordringene var utgangspunktet for prosjektet.

Bonden kan bidra til å øke andelen førsteklasses ull

Vi spurte ullstasjonene hva som er de viktigste årsakene til at ull blir nedklassifisert.

Figur 1. Årsaker til at ull blir nedklassifisert på ullstasjonene

Hele åtte av ti ullstasjoner nevner vegetabiler som en av de viktigste årsakene til at ull blir nedklassifisert, deretter er det fiberdiameter og marg som trekkes frem. Grovhet og marg/dyrehår er i stor grad ting som påvirkes gjennom avl. For å bedre dette må man jobbe bevisst over mange år. Andre ting, som for eksempel vegetabiler og skitt, er derimot ting bonden forholdsvis enkelt kan gjøre noe med. Norilia, sammen med Norsk Sau og Geit, planlegger kurs for bønder i ullhåndtering, slik at mer ull skal kunne gå i førstesorteringene, til glede for både bonden og industrien.

Norge kaster minst ull i Europa

Mens Sverige kun tar vare på 46 % av den svenske ulla (The Swedish Wool Initiative, 2022) er tilsvarende tall for Norge mer enn 90 %. Årlig leveres det inn ca. 3500 tonn ull til norske ullstasjoner. Beregninger vi har gjort viser at dette utgjør omtrent 90 % av den totale mengden ull som produseres i Norge. All denne ulla blir solgt videre av Norilia og Fatland. Anslagsvis blir nærmere 30 % av denne ulla kjøpt opp av norsk industri. Resten blir solgt til utlandet. Men hva skjer med den ulla som ikke blir levert til ullstasjon? De resterende 10 %.

Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant norske sauebønder, blant annet for å finne svar på dette spørsmålet.

Av 821 respondenter svarte 21 % at de ikke leverte inn noe av ulla, mens 62 % svarte at de leverte inn all ulla. 17 % svarte at de leverer inn noe av ulla, men ikke alt.

Figur 2. Figuren viser hvor mye av ulla blir levert inn på ullstasjonene

Da vi gikk nærmere inn i tallene fant vi at de største besetningene er de som leverer inn all ulla, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse blant de som ikke leverer inn ulla er betydelig mindre. De fleste som leverer hvit ull, eller pigmentert crossbredull svarte også at de leverte inn all ulla. Det er positivt med tanke på at dette er den ulla med størst etterspørsel.

Vi kjenner til at en del velger å levere inn fellulla, mens de beholder den frasorterte ulla. Vi antar det gjelder mange som i undersøkelsen svarer at de leverer inn noe av ulla, men ikke alt.

Det er store forskjeller mellom de ulike fylkene. I Innlandet leverer hele 83 % inn all ulla si, mens andelen som leverer inn all ulla si i Møre og Romsdal kun er 32 %. Vi er ikke sikre på årsakene til dette, men vi antar at mye av årsaken er valg av rase. På Vestlandet og Sørlandet er det mange som driver med gammalnorsk sau eller gammalnorsk spælsau. Begge rasene har pigmentert spælull. Hvis den er for grov, eller ikke holder lengdekravet til klasse 1, havner den i en ullklasse bonden ikke får betalt for. Undersøkelsen viser at det i all hovedsak er denne typen ull som ikke blir levert inn på ullstasjon.

I undersøkelsen spurte vi også hva den ikke innleverte ulla ble brukt til.

Figur 3. Bruksområder for ikke innlevert ull

Som det fremgår av figur tre er plantedekke det mest vanlige bruksområdet for den ulla som ikke blir innlevert. Mye blir også brukt til jordforbedring eller den benyttes i kompostering. Vi ser også at noe av ulla også går videreforedling for eget salg, eller den selges som råull til mikrospinnerier og liknende.

24 % og 22 % svarte at alt, eller noe, av ulla brennes eller graves ned. Det er kun denne ulla som ikke brukes til noe nyttig. For de andre bruksområdene er ulla til nytte, og bidrar med verdiskapning, i større eller mindre grad.

• Les VerdifULL rapporten (pdf)