Man kan ikke slakte høner uten å knuse egg

EU-regelverk skal tolkes og håndheves likt i medlemslandene. I Norge må slike forordninger innføres gjennom nasjonale forskrifter via EØS-avtalen. Kontrollforordningen, som regulerer kjøttkontroll, er et eksempel på en slik forordning og skal sikre ensartet praksis i både EU og Norge.

Håndtering av eggsøl

I en konkret sak som gjelder slakting av eggleggende høner og utfordring med søl fra eggeplomme i slakteprosessen, tok vi kontakt med nordiske kollegaer i Sverige, Finland og Danmark. Praksis i Sverige og Finland for å redusere problemet med eggsøl er å ha tilstrekkelig spyling av slakt etter siste båndkontroll. I Sverige og Finland er ikke eggeplomme i seg selv regnet som en forurensing på lik linje med fekal forurensing (fra tarmen), men en liten utfordring er at eggsøl kan gjøre det vanskeligere å oppdage sykdomsprosesser som skal undersøkes og vurderes i kjøttkontrollen som for eksempel egglederbetennelse.

I Norge har Mattilsynet lagt seg på en annen tolkning og mener at regelverket ikke skiller mellom fekal (fra tarmen) og annen type forurensing av slakt (som eggsøl).  Det er uheldig at samme regelverk tolkes ulikt. Det får i denne sammenhengen konsekvenser for en produksjon. Det er ønskelig å utnytte råvaren som eggleggende høner bidrar med ved å ta vare på slaktet også. Hensikten med å legge til rette for slakting av høner er å utnytte et råstoff som trygt kan gå inn i verdikjeden som mat og ikke bli matsvinn.

Uttak av egg og eggeplommer fra kroppshule, bekken og eggleder på slaktehøner uten noe eggsøl er så å si umulig. Dette er et godt eksempel hvor ulike gode hensikter motarbeider hverandre, og vi mener det er viktig å finne praktisk tolkning av hygieneregelverket som samtidig gjør det mulig å utnytte råvare og begrense matsvinn som bør utredes bedre. Animalia har derfor bedt Mattilsynet om en beskrivelse av hvordan de tolker regelverket med hensyn til eggsøl og hva som etter deres mening er akseptabelt nivå for å sikre mattryggheten, men også legge til rette for å utnytte slakt fra eggleggende høner.

EU-rettsaker og norsk tilpasning

EU har ulike rettsakter de benytter seg av, og Forordning, Direktiv, Beslutning og Retningslinje er hovedtypene. En Forordning er en såkalt bindende rettsakt og den skal oversettes ordrett i alle detaljer i alle EU-landene, hvor den også har direkte virkning. Norge er også forpliktet til å gjennomføre i norsk rett forordninger som innlemmes i EØS-avtalens vedlegg. En forordning får altså ikke direkte virkning i Norge, men EØS-avtalens artikkel 7 beskriver at den skal "gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden". De fleste forordninger gjennomføres i Norge i form av egne forskrifter, men av og til krever de også lovendringer eller nye lover.

En slik forordning er Kontrollforordningen (Konsolidert forordning (EU) 2019/627 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum) som fastsetter «ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum». Kjøttkontroll reguleres av Kontrollforordningen og skal derfor styre praksis og tolkning av hvordan kjøttkontroll utføres i Norge på lik linje med praksis i EU-land.