Fenalår fra Norge til Frankrike

Fenalår fra Norge regnes som en våre nasjonale matskatter. Fenalår fra Norge SA er en produsentorganisasjon der flere av de fremste fenalårsprodusentene i Norge har gått sammen, og under merket «Fenalår fra Norge» lager alle sine egne fenalår. Opprinnelig var de ni, men etter oppkjøp og endringer i bransjen består nå produsentorganisasjonen Fenalår fra Norge SA av Bjorli Fjellmat AS, Finsbråten AS, Grilstad AS, Nortura SA og Fatland AS. Disse har rett til å bruke betegnelsen «Fenalår fra Norge» på sine produkter sammen med merket for «Beskyttet geografisk betegnelse». Produktene må tilfredsstille kravene til opprinnelse, råvare, produksjonsprosess og sluttkvalitet som er nedfelt i en egen forskrift.

Tradisjonelt vs. Modnet

Produktet Fenalår fra Norge kommer i to varianter, Tradisjonelt og Modnet. For begge variantene er det krav at fenalåret er laget av lam eller sau som er født, oppvokst, slaktet og foredlet i Norge. I tillegg stilles det krav til råvarekvalitet, prosessering og kontroll av ferdig produkt. Hovedskillet mellom Tradisjonelt og Modnet er krav til lavere saltinnhold og høyere tørkegrad for Modnet. Å produsere fenalår med lavt saltinnhold krever svært god kontroll med råvare og prosess, og lengre modningstid og høyere svinn er nødvendig for å få et godt sluttprodukt.

• Tradisjonelt Fenalår fra Norge: Maksimalt saltinnhold 9 prosent og svinn minst 30 prosent, produksjonstid ca. 3-6 måneder.
• Modnet Fenalår fra Norge: Maksimalt saltinnhold 7 prosent og svinn minst 35 prosent, produksjonstid ca. 6-9 måneder.

Nedgang i Norge

I 2008 gjennomførte Animalia en forbrukerundersøkelse der 79 prosent av oss sa at de foretrekker fenalår laget av norsk råvare, og 76 prosent var enige i at det er viktig å bevare fenalåret som et norsk tradisjonsprodukt. Salget av Fenalår fra Norge har likevel hatt en nedgang i Norge de siste årene. I Norge er det Bjorli Fjellmat som selger mest fenalår med Beskyttet geografisk betegnelse.

En mulig årsak til lavere salg enn ønskelig kan være at vi nordmenn foreløpig har dårlig kjennskap til Matmerks merkeordning med beskyttede betegnelser.  I en undersøkelse IPSOS gjennomførte for Animalia i 2015, sier bare omtrent 10 prosent av de som spiser fenalår ofte at de har sett merket for geografisk beskyttet betegnelse på norsk mat. Av de som spiser fenalår ofte var det likevel 25 pro- sent som mente merket gir tilleggsverdi.

Geografisk beskyttelse avgjørende

Franskmenn derimot, er svært opptatt av produkter med opprinnelsesmerking. Beskyttet geografisk betegnelse, eller IGP som det heter på fransk, er et kvalitetsstempel franskmenn gjenkjenner og verdsetter. Produsentorganisasjonen Fenalår fra Norge og de tre eierbedriftene bak merkene Bjorli Fjellmat, Gilde og Tind (nå en del av Grilstad) har de siste to årene jobbet aktivt for å få til eksport av Fenalår fra Norge til Frankrike. Arbeidet er gjort i tett samarbeid med Matmerk, som administrerer merkeordningen i  Norge, og det franske markedsføringsselskapet Saveurs de Norvège (Smaken av Norge). Å ha et produkt merket med Beskyttet geografisk betegnelse har vært en helt nødvendig forutsetning for å komme inn på det franske markedet.

Ekstra modnet produkt

Målgruppene for satsingen i Frankrike har vært både kjøkkensjefer i restauranter og dagligvaremarkedet. Tilbakemeldingene fra det franske markedet har gjort at produsentene har jobbet med å lage fenalår med lavere saltinnhold og en mer balansert smak. Fenalårene som eksporteres til Frankrike er derfor modnet ekstra lenge. Å lage fenalår med lavt nok saltinnhold for kresne franske ganer kan være utfordrende, men arbeidet har gitt resultater. Samlet eksport utgjør nå i underkant av 1000 kilo, hvorav hovedtyngden er produsert av Tind.

- Utviklingen i det franske markedet har vært positiv. Både volum og antall kunder har økt sakte, men sikkert, forteller Per Berg, styreleder i Fenalår fra Norge SA.

Under Bocuse d’Or, det uoffisielle verdensmesterskapet for kokker avholdt i Lyon i januar, ble Fenalår fra Norge presentert på standen til Saveurs de Norvège. Selv om fenalår er et nytt produkt for franskmennene, kjenner de godt til spekeskinke. De forstår intuitivt hva fenalåret er når de får forklart produksjonsmetoden, og de kaller det ”lammeskinke”.

Nytt design

Hovedtyngden av salget i Frankrike er i dag benfritt fenalår til proffmarkedet. I høst ble det også lansert en versjon der fenalåret er oppskåret i pakke som skal inn i noen utvalgte dagligvarebutikker.

- Med god hjelp fra Innovasjon Norge er det også utviklet et nytt og moderne design og innpakning. Nettverket for distribusjon er på plass, så nå skal vi bare fortsette det gode arbeidet og jevnt og trutt øke posisjonen, sier Per Berg.

Fakta:

Om Beskyttet geografisk betegnelse

Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelsen og anerkjennelse de fortjener. Produkter med en beskyttet geografisk betegnelse er tradisjonsprodukter som garanterer særpreg fra et bestemt geografisk område. Gjennom forskriftsfestede krav til hvordan produktet skal lages, tar man vare på kunnskap og tradisjoner, og man sikrer forbrukeren pålitelig informasjon om produktets geografiske tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter. Ordningen og det norske regelverket er tilsvarende EUs regelverk om Geographical Indications (GI).