Vi produserer stadig mer mat med mindre klimautslipp

Første gang publisert i Nationen 21.03.21

Siden 1990, da offisielle måltall for nasjonale klimagassutslipp startet, har utslippene fra jordbrukssektoren gått ned med 6 %. I samme periode har den samla produksjonen i jordbruket økt med i underkant av 20 % målt på energibasis og korrigert for at det har vært en økning i fôrimporten i perioden. En vesentlig del av produksjonsøkningen har kommet innenfor svin- og kyllingkjøtt, men også produksjonen av storfe- og lammekjøtt har økt litt i perioden. Totalproduksjonen av melk har gått noe ned i samme periode. Ser vi det i et enda lengre tidsperspektiv blir tendensen enda tydeligere. Det høyeste utslippet av klimagasser hadde jordbrukssektoren ved inngangen til 2. verdenskrig. Storfepopulasjonen var i 1939 65 % større enn i dag og antall melkekyr fire ganger høyere enn i dag. Det ga en storfekjøttproduksjon på noe over halvparten av dagens og en samla mjølkeproduksjon på om lag 80 % av dagens produksjon. Det er med andre ord få næringer som kan vise til en tilsvarende reduksjon i utslipp per produsert enhet.

Regjeringens mål i klimameldingen om 10 % reduksjon i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren i perioden 2020-2030 er realistiske, og det er realistisk å oppnå dette gjennom å fortsette og forsterke den utviklingen vi har hatt. Summen av økt kunnskap og forskningen generelt, moderne husdyravl, stadig riktigere fôring og ulike tekniske innovasjoner har gitt resultater fram til i dag og har et stort potensial også i fortsettelsen. Brukes disse verktøyene målrettet for lavere klimagassutslipp er mulighetene enda større. Det er vist blant annet i landbrukets klimaplan der reduserte utslipp kombinert med å opprettholde matproduksjon på norske ressurser er et hovedprinsipp.

På tross av dette er hovedgrepet i klimameldingen for å få ned klimagassutslippene fra jordbrukssektoren redusert nasjonal matproduksjon. Mer enn 75 % av reduksjonen av klimagassutslipp i jordbrukssektoren fram til 2030 foreslår regjeringen å oppnå ved redusert nasjonal matproduksjon. Eller som det mer kryptisk står i stortingsmeldingen «utsleppsreduksjonar som følgje av regjeringsarbeidet med forbruksendringar». Dette står i skarp kontrast til regjeringens framstilling utad om at jordbruksdelen av klimameldinga bygger på landbrukets klimaplan. Stortingsmeldingen omtaler landbrukets klimaplan, men den bygger ikke på den. De store tiltakene for å møte krav om reduserte utslipp hentes ikke derfra.

Oversatt til praktisk politikk betyr stortingsmeldingen i stor grad at husdyrproduksjon basert på norske ressurser erstattes med importerte planteprodukter. Norsk planteproduksjon har potensiale til å øke, men i liten grad med planter som ernæringsmessig kan erstatte kjøtt som proteinkilde. Uansett er norsk planteproduksjon sterkt eksponert for konkurranse fra import – ett forhold som det som oftest hoppes over i debatten og som stortingsmeldingen heller ikke berører.

Utslippsreduksjoner basert på forbruksendringer og redusert produksjon i den størrelsesorden regjeringen legger til grunn i meldingen betyr en reduksjon i forbruket av rødt kjøtt på om lag 20 % per person i 2030. Det betyr igjen at et areal på om lag 2 mill dekar dyrket jord går ut av produksjon, at selvforsyningsgraden faller med mer enn 3 prosentpoeng og tap av nærmere 10 000 arbeidsplasser i løpet av de kommende 10 åra. Dersom samme tilnærming legges til grunn for å møte
Norges økende klimaforpliktelser fram mot 2050 vil konsekvensen for norsk matproduksjon, selvforsyning og matsikkerhet raskt bli svært store.