Norske forhold drukner i det globale perspektiv

Initiativtakerne ønsker å bidra til løsninger for verdens matsystemer som vil gi et bærekraftig og sunt kosthold til en økende befolkning. Konferansen trekker flere eksperter,ledere og opinionsdannere fra alle deler av verden til to dager fullstappet med foredrag og diskusjoner.

Det er viktig å snakke sammen for å finne løsninger på reelle globale utfordringer. Men det er en utfordring i seg selv at de nasjonale forskjellene drukner i samtalen. Vi har ikke alle de samme utfordringene, og nasjonale løsninger på globale utfordringer er ikke nødvendigvis like.

Norge har høy mattrygghet, mens mange land sliter med matbårne sykdommer. I Norge har vi mye vann, i andre deler av verden er vannmangel et problem. Norge er et av landene som er flinkest når det kommer til dyrevelferd og antibiotikabruk i husdyrproduksjonen. På verdensbasis brukes 90 prosent av antibiotikaen i husdyrproduksjonen og 10 prosent til mennesker. I Norge er dette forholdet omvendt, og antibiotikabruken er lav.

På det norske dagligvaremarkedet finnes flere ulike produkter med mindre salt, mindre mettet fett og en sunnere profil. Likevel er det ofte argumentene om å redusere kjøttinntaket både for miljøet og helsen som blir sett på som sannheten.

Ifølge Fns bærekraftsmål skal vi ha robuste landbruksmetoder som gir økt produksjon og produktivitet. Det innebærer at vi skal produsere mest mulig mat basert på de ressursene vi har. Norge er et land med høye fjell, dype fjorder, kort vekstsesong og mye snø. Med andre ord; ikke det ideelle stedet for å dyrke alle typer vekster. Per i dag er det kun drøvtyggerne våre som kan spise gress og få næring gjennom denne kilden. Vi mennesker er ikke der ennå. Kanskje vi kommer dit en dag.

Danmarks Tekniske Universitet forsker nettopp på om gress kan være den nye store proteinkilden. Men enn så lenge er det god ressursutnyttelse å la gresset gå gjennom drøvtyggerne for å kunne bli næringsrik mat til oss i form av kjøtt og meieriprodukter. Skal vi nå bærekraftsmålene, må vi se på hva vi, Ola og Kari Nordmann, kan bidra med i det landet vi bor i, med de ressursene vi har tilgjengelig.

I debatten kan det synes som om mange nærmest ønsker å legge ned all husdyrsproduksjon i Norge. Ved å gjøre dette tar man ikke inn over seg hvilke naturressurser vi har og hvilke muligheter Norge som land kan tilby.

I de norske kostrådene står det at man kan ha et inntak på inntil 500 gram rødt kjøtt i uken. Dette tilsvarer 2-3 kjøttmiddager i uken, samt litt pålegg. Ettersom kjøtt er en viktig kilde til både protein, B6, B12, sink, selen og jern påpeker kostrådene at et moderat inntak av magre kjøttprodukter med fordel kan inngå i kostholdet. Hvitt kjøtt er ikke med i denne beregningen og har ingen kvantitativ anbefaling. Det norske kostrådet for kjøtt ligger på linje med de fleste andre lands kostråd.

Vi skal heller ikke glemme at vi i Norge gjennom kombikua også får næringsrike meieriprodukter. Spesielt jod har den siste tiden blitt mer aktuelt ettersom flere kvinner og gravide har et for lavt inntak av dette næringsstoffet som meieriprodukter er en av de beste kildene til.

Vi bor alle på den samme kloden, og vi skal ta vare på både den og hverandre. Men for å finne de gode løsningene på globale utfordringer er det nødvendig å sette ulike nasjonale forhold inn i den globale konteksten. Hadde dette kommet tydeligere frem, både i forbindelse med konferanser som EAT og i den hjemlige samfunnsdebatten, kan det hende en løsning ville være at Norge eksporterer kjøtt og meieriprodukter til land hvor man istedet burde dyrket en høyere andel korn og grønnsaker.