Meningen: Metanhemmere skaper storm i melkeglasset

I kommentarfelt på sosiale medier leser vi at det er grunn til å være bekymret for bruk av den metanreduserende fôringrediensen Bovaer. Det er det ikke.

Metanreduserende fôringredienser er en effektiv og trygg måte å redusere metangassutslippet fra norske drøvtyggere på. Det fremstår ganske åpenbart at vi som næring vil ha store problemer med å innfri våre forpliktelser om reduserte klimagassutslipp uten å ta i bruk metanreduserende fôringredienser i stor skala. Derfor er også planen å tilsette dette i fôret til alle drøvtyggere.

Hva er så Bovaer? Bovaer er en EFSA godkjent fôringrediens som reduserer metangassutslipp med mellom 28 og 32 prosent vist i internasjonale studier. Den er nå godkjent til melkeku, og har det litt skumle kjemiske navnet 3-nitrooksypropanol (3-NOP). Mattilsynet har også nylig vært ute på sine hjemmesider med forsikringer om at denne fôringrediensen er godkjent og trygg å bruke til mjølkeku i anbefalt dosering. Denne fôringrediensen består av nitrat, alkohol, propylenglykol og et bærestoff. Disse stoffene hemmer den enzymatiske omdanningen fra hydrogen til metangass. I vomma til kua brytes stoffene ned til propionsyre og ammoniakk. Dette er velkjente næringsstoffer for kua. Propionsyre er en av de flyktige fettsyrene som forsyner kua med energi, og ammoniakk er et produkt fra nedbrytning av protein i vomma. Propionsyre og ammoniakk vil også være nedbrytningsprodukter etter fôring med for eksempel kraftfôr eller tidlig høsta surfôr.

I en del diskusjonstråder på sosiale medier argumenteres det med at Bovaer skal være farlig å bruke for folk som håndterer stoffet og også farlig for dyrehelsa. Det vises til sikkerhetsdatablad med varseltrekant. Askorbinsyre, bedre kjent som C-vitamin, har også varseltrekant i sitt sikkerhetsdatablad. Stoffet i konsentrert form vil kunne føre til rødhet i øynene og hoste dersom man ikke tar visse forholdsregler. Men det betyr ikke at C-vitamin i rett dose er farlig for oss eller for dyra. Tvert imot er rett tildeling av syntetiske vitaminer avgjørende for god dyrehelse. De som håndterer tilsetningsstoffer på kraftfôr, - eller premiksfabrikken bruker anbefalt sikkerhetsutstyr og tynner ut stoffet etter leverandørens anbefaling og etter forskriftsmessige krav før det når gården, bonden og dyra. Slik er det også med Bovaer. I de samme diskusjonstrådene kan vi lese at Bovaer kan kobles til redusert sædkvalitet hos menn som drikker melk fra kyr som har fått Bovaer. Dette er også feil. Bovaer har i enkelte studier gitt redusert sædkvalitet hos rotter (de har som kjent et annet fordøyelsessytem enn ei ku), men da i doser som er 150 ganger høyere enn den anbefalte til melkekyr.

Det kan virke som diskusjonen rundt bruken av Bovaer handler om at enkelte mener vi ikke skal «tukle for mye med naturen». I vomma til drøvtyggere er det et komplekst samfunn av mikrober, og kua lever i en symbiose med disse mikroorganismene. I en teskje med vomvæske vil du finne over åtte milliarder mikrober. Dette er et samfunn i konstant endring. Det blir antakelig større endringer i vommiljøet når bonden trapper opp kraftfôrtildelingen etter kalving enn de endringene som skjer i mikrobiell sammensetning ved bruk av Bovaer.

Det er lett å forstå at enkelte kan reagere på at vi bruker syntetiske tilsetningsstoffer som forandrer prosesser i vomma til kua. Men i moderne husdyrernæring har vi i lang tid brukt ulike godkjente syntetiske tilsetningsstoffer i fôret til alle dyreslag, av gode grunner. De er blant annet helt avgjørende for å redusere miljøfotavtrykket i produksjonene våre. Et svært godt eksempel er bruken av enzymer i fôr til svin og fjørfe for å redusere bruken av uorganisk fosfor som er en svært begrenset ressurs i verden. Vi bruker aromastoffer for å øke smakeligheten på mineralblandinger som er livsviktige for dyra, og som ellers ville vært usmakelige og gitt for lavt opptak. Vi bruker syntetiske fargestoffer for å standardisere fargen på laksefileten eller eggeplommen slik at man unngår forbrukerklager og variasjon over tid. For å nevne noe. Poenget er at alle disse produktene er grundig testet og trygge, de bidrar til økt bærekraft, god dyrehelse og reduserte utslipp, og de bidrar til en effektiv husdyrproduksjon som sikrer mat på bordet i det ganske land.

Norske bønder jobber knallhardt med å ta sin del av ansvaret for reduserte klimagassutslipp. Drøvtyggerne og deres karbonutslipp er del av en syklus med fotosyntesen i sentrum. Ved å ta i bruk metanreduserende fôringredienser slik at vi kan redusere den kraftige, men kortlevde klimagassen metan, blir vi en viktig del av løsningen på nedkjøling av atmosfæren i et 10-12 års perspektiv. Dette er viktig for kloden, og det er viktig for omdømmet til norsk mjølk og kjøtt.

Det er storm i melkeglasset fordi metanhemmere er i ferd med å bli et slags symbol på alt man enten liker eller misliker både i klima og matdebatten. Dette er lite fruktbart. Jordbrukets samlede klimatiltak er for viktig.

Saken er også publisert på nationen.no.