Kostrådene bommer på kroppens behov
For gruppene som er vurdert, er det flere som sannsynligvis ikke vil få dekket behovet for flere næringsstoffer, skriver Karianne Spetaas Henriksen. Fotograf: Animalia / Caroline Roka
Et perspektiv har vært nesten fraværende i utformingen av de nye kostrådene.
Teksten er også publisert på aftenposten.no
Det burde være helt grunnleggende at offentlige kostråd sikrer at de aller fleste får i seg nok næringsstoffer. Men det er et perspektiv som har vært nesten fraværende i utformingen av de nye kostrådene.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurdert om kostrådene, slik de ble lagt frem på høringen 22. mars, møter behov og anbefalt inntak for næringsstoffer blant voksne, gravide og ammende.
VKM tok for seg to ulike scenarioer: Et lavt og høyt inntak av matvarer i tråd med kostrådene. Begge scenarioene forutsatte inntak av fullkorn, fisk, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og belgfrukter som er betydelig høyere enn det vi spiser i dag.
Alvorlige funn
I et lavt kostrådsscenario uten rødt kjøtt og egg, og med 350 gram melk og meieriprodukter om dagen, fant VKM at mengdene riboflavin, kalsium, jod, sink og selen var mellom 57 og 96 prosent av gjennomsnittlig behov for voksne over 18 år. For gravide og ammende var funnene enda mer alvorlige.
Selv i et høyt kostrådsscenario med 50 gram rødt kjøtt, 1 egg og 500 gram melk og meieriprodukter om dagen, er innholdet av noen næringsstoffer fortsatt under anbefalt inntak for enkelte grupper voksne.
For kvinner mellom 18 og 50 år ligger innholdet av jern i et lavt scenario på 93 prosent av gjennomsnittlig behov. For gravide kun 42 prosent. Ifølge Folkehelseinstituttet får allerede mange kvinner, barn og unge i seg for lite jern. Mange kvinner i fertil alder har lave eller tomme jernlagre. De viktigste kildene til jern i norsk kosthold er grove kornprodukter og kjøtt.
Barn og unge var ikke engang en del av oppdraget til VKM. De spiser kanskje mindre, men har høyere behov for enkelte næringsstoffer. Våre beregninger viser at i et lavt scenario vil innholdet av jern være 84 prosent av gjennomsnittlig behov for jenter mellom 11 og 14 år. Selv i et høyt kostrådsscenario vil inntaket av jern ligge under anbefalt inntak hos unge jenter.
Få endringer
Det er forståelig at det må gjøres en rekke begrensninger i VKMs rapport. Men resultatene må sees i sammenheng med dagens inntak og kosthold i Norge. Disse scenarioene er lite reelle når de ligger så langt fra hva folk spiser.
Inntaket av fisk har gått ned over flere år og inntaket av grønt og fullkorn har endret seg lite til tross for at man i mange år har sagt at det må økes. For alle som ikke øker inntaket av disse varene til de anbefalte mengdene, og samtidig bytter ut rødt kjøtt, melk og egg med næringsfattige matvarer, vil situasjonen bli enda verre.
For gruppene som er vurdert, er det flere som sannsynligvis ikke vil få dekket behovet for flere næringsstoffer. Kostrådene gjelder for alle voksne, og barn over to år og har stor betydning for arbeid med kosthold i offentlige institusjoner, som barnehager, skoler og for offentlige anskaffelser. Derfor må alle grupper vurderes opp mot behov og anbefalt inntak – ikke bare voksne, gravide og ammende.
Som følge av VKMs vurdering, gjorde Helsedirektoratet få endringer i de endelige kostrådene: De gjaldt anbefalinger om melk, meieriprodukter, planteoljer og margariner. Det er åpenbart at de burde gjort langt flere.