Forslag til nye kostråd vil drastisk redusere matproduksjonen i Norge
Fotograf: Animalia/ Caroline Roka
Kunnskapsgrunnlaget som skal sikre bærekraftige kostråd er faglig og vitenskapelig oppsiktsvekkende dårlig, og vil dramatisk svekke vår matsikkerhet.
Første gang publisert på forskning.no og i forkortet versjon i Nationen
I juni skal det vitenskapelige arbeidet som danner grunnlaget for nye kostråd i Norden og Baltikum (NNR2022) presenteres og overleveres Helsedirektoratet. Det er over ti år siden forrige gang denne øvelsen ble gjort, det nye er at i tillegg til ernæring, skal også bærekraft inngå i vurderingene.
FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) definerer et bærekraftig matsystem som et matsystem som gir matsikkerhet og god ernæring for alle på en måte som sikrer det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og god ernæring også for framtidige generasjoner.
FAO framhever også alle lands plikt til å utnytte alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon for å møte behovene til en økende befolkning.
Helsedirektoratets NNR2022-prosjektet som skal utarbeide nye nordiske næringsstoffanbefalinger, en omfattende felles nordisk rapport som i neste omgang legger grunnlaget for kostråd i det enkelte land, er i en helt annen virkelighet enn FAO. I artikkelutkastet Overview of food consumption and environmental sustainability considerations in the Nordic and Baltic region som nå har vært ute på høring, kommer de blant annet med følgende konklusjoner og anbefalinger:
- Reduser husdyrholdet og forbruket kjøtt, melk og egg, og erstatt det med blant annet skogsbær.
- Undersøke muligheten for å redusere forbruket av fisk og erstatte det med skalldyr og tang.
- Vurdere en omfattende tilbakeføring av dyrket mark til barskog.
Dramatisk svekket matsikkerhet
Artikkelen kommer dermed med anbefalinger som, om de gjennomføres, vil drastisk redusere matproduksjonen og potensialet for matproduksjonen i regionen (Norden og Baltikum), og dermed også dramatisk svekke vår matsikkerhet og vårt bidrag til verdens matforsyning fra havet.
Det er oppsiktsvekkende at NNR2022 kommer med konklusjoner på tvers av FAOs definisjon av bærekraftige matsystemer. Særlig overraskende er NNRs forhold til matsikkerhet sett i lys av dagens sikkerhetssituasjon.
Kunnskapsmangel
Artikkelen gir også en rekke anbefalinger som gir grunn til å stille spørsmål både ved forfatternes kompetanse og etterrettelighet. Forfatterne mener for eksempel at potensialet for økt nøttedyrking og -konsum er stort i regionen og peker særlig på hassel- og eikenøtter. De ser helt bort fra at kommersiell produksjon av hasselnøtter for humant konsum i dag foregår mange breddegrader lengre sør og at våre eikenøtter er giftige og langt fra egnet som mat.
Artikkelen foreslår å delvis erstatte potetdyrking med blant annet dyrking av søtpoteter som et tiltak mot potetsykdommer, uten å nevne at søtpotet er en varmekjær tropisk plante som i svært begrenset grad kan vokse i regionen.
Økologi og kunstig kjøtt
Forfatterne har generelt stor tro på overgang til økologisk landbruk og ser helt bort fra at økologisk landbruk forutsetter en sirkulæritet mellom planteproduksjon og husdyrproduksjon. Der husdyr både skaffer næring til produksjon av planter for humant konsum, og utnytter planter og avlinger som ikke kan spises av mennesker. Artikkelens framheving av økologisk produksjon er derfor uforenlig med deres hovedbudskap om et sterkt redusert husdyrhold.
Artikkelen hevder cellekulturbasert produksjon, som kunstig kjøtt, og mikrobeprotein har stort potensial og store miljømessige fordeler. Den nevner ikke at dette produksjoner som foreløpig ikke har kvantitativ betydning for matforsyningen noe sted i verden. Det nevnes heller ikke at flere nyere studier av miljøfotavtrykket fra kunstig kjøtt viser at dette er på flere parametere er på linje med naturlig kjøtt. Så per i dag er det knyttet usikkerhet til hvilke omfang cellekulturbasert matproduksjon vil få og hvilket miljøavtrykk det vil gi i en fullskala produksjon.
Mangel på helhet
Hvordan kan en offentlig vitenskapelig prosess ende opp med et slikt artikkelutkast? Utkastet er hverken vitenskapelig basert eller representerer kunnskapsfronten på området. Beskrivelse av vitenskapelig metode og referanser mangler.
Artikkelens anbefalinger er derfor ikke etterprøvbare for omverdenen. Tilgjengelige spesifikke data fra regionen er ikke benyttet på tross av målet om at artikkelen skal handle om forholdene i Norden og Baltikum. Gang på gang avslører forfatterne mangel på grunnleggende kunnskap om agronomi og matproduksjon.
Hvorfor har så NNRs bærekraftsartikler kommet så galt ut? På et plan ligger svaret i at NNR-organisasjonen har engasjert to hovedforfattere som også tidligere har gått ut med tilsvarende meninger, konklusjoner og metodisk tilnærming. I neste omgang har ikke de mange kvalitetssikringene NNR-prosjektet påberoper seg å ha, greid å korrigere dette.
På et mer prinsipielt plan ligger kanskje svaret i manglede forståelse for behovet for en helhetlig tilnærming til bærekraftige matsystemer og manglede erkjennelse av at bærekraft i all matproduksjon er stedsavhengig.
Uansett om artikkelens ambisjon er å bare behandle et av bærekraftsperspektivene inngående, må den forholde seg til helheten og kompleksiteten. Forslag på deler av miljøområdet som undergraver andre mål som matsikkerhet, ernæring, økonomiske og sosial bærekraft bidrar ikke til en bærekraftig utvikling. Satt på spissen; lavest miljøfotavtrykk gir opphør av all matproduksjon, men det er definitivt ikke noe bidrag til et bærekraftig matsystem.
Løsningene må avspeile lokale utfordringer
Naturgrunnlag, miljøutfordringer, sosiale og økonomiske rammebetingelser varierer. Derfor må også løsningene som sikrer en bærekraftig utvikling variere. Grunnvannsstanden rundt ekvator stiger ikke av at vi unngår å bruke regnvann til matproduksjon i Norge. I artikkelforfatternes logikk gjør den det.
Effekten beiting har på biologisk mangfold er helt forskjellig for en gammel svensk strandeng eller en norsk setervoll sammenlignet med effekten av å rydde regnskog i Sør-Amerika for å skaffe nytt beite. I forfatternes logikk er begge deler samme problem.
Bærekraftsperspektivet er allerede inne i matproduksjon og kosthold. Det må forsterkes som på alle andre områder i samfunnet. Matsystemene er svært komplekse, kravet til kunnskap og helhetsforståelse for å gjøre valg som reelt bidrar til en bærekraftig utvikling er derfor særlig store. Norske helsemyndigheter har denne gangen ansvaret for gjennomføringen av NNR-prosessen. Kvaliteten på bærekraftsartiklene bør bekymre dem.