Fisk inneholder langt mer miljøgifter enn kjøtt og meieriprodukter

I et innlegg i Nationen 10. juni korrigerte Animalia Granlunds påstander. Disse påstandene føyer seg inn i rekken av uryddig argumentasjon fra Helsedirektoratet for hvorfor inntaket av kjøtt må ned.  

Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM, har gjennomført en nytte – og risikovurdering av fiskeinntaket i norsk kosthold. De har sett på dagens inntak av fisk i ulike aldersgrupper og eksponering av miljøgifter. Voksne har et gjennomsnittlig inntak av fisk på ca. 300 g i uken. Dagens råd for fisk er et inntak på 300-450 g i uken, hvorav minst 200 g bør være fet fisk. VKM har vurdert hvilken nytte og risiko det vil ha på folkehelsa om fiskeinntaket gikk ned til 150 g i uken, eller opp til den øvre anbefalingen på 450 g fisk i uken. Rapporten finner at fisk er den største kilden til de miljøgiftene som er undersøkt, men at det også er andre kilder i kostholdet vårt, som kjøtt og meieriprodukter, frukt, grønnsaker og drikkevann. Bidraget fra de andre kildene er derimot betydelig lavere enn for fisk.   

Eksponeringen for ulike miljøgifter avhenger selvsagt både av innholdet i produktene og hvor mye vi spiser av dem. PFAS er en stor gruppe organiske fluorerte stoffer som i stor grad brytes sakte ned i kroppen. De kan derfor hope seg opp og være helseskadelige. VKMs rapport fant at fisk bidrar med 31-42 % av de fire typer PFAS som er undersøkt, kjøtt med 4,4-24 %, egg 13-19 %, meieriprodukter 0,8-1,9 % og frukt, grønnsaker og poteter med 17-33 %, avhengig av aldersgruppe. I følge VKM-rapporten har den voksne befolkningen en gjennomsnittlig beregnet PFAS-eksponering som er 1,7 ganger høyere enn tålegrensen ved dagens inntak av fisk. Andelen som overskrider tålegrensen er fra 44 til 100 prosent i de ulike aldersgruppene. For alle aldersgrupper er fisk den største kilden. Øker fiskeforbruket vil selvsagt denne utfordringen bli tilsvarende større.   

I Dagsnytt 18 var fiskens bidrag til miljøgifter i norsk kosthold tema. Granlund var enig i at miljøgifter i fisk, men også kjøtt og meieriprodukter bør være så lavt som mulig og at det er for høyt. – Men for å redusere nivået av miljøgifter i befolkningen, skal man ikke gå løs på fiskeinntaket, sier Granlund. – Da må man heller se på andre kilder til miljøgifter, og da har vi meieriprodukter og kjøttprodukter. Hun uttaler videre at når man slutter å spise fisk, så erstatter man det med noe, antageligvis med kjøtt. - Da vil du få den samme, omtrent det samme inntaket av miljøgifter, men ikke den gunstige effekten av fisk.   

Det nye rådet for rødt kjøtt er lavere enn dagens råd og dagens inntak. Hvis den voksne befolkningen fortsetter å spise vilt og hvitt kjøtt som før, men følger det nye rådet om maks 350 g rødt kjøtt, og samtidig spiser 450 g fisk i uka, vil summen av PFAS øke med omtrent 25 % blant voksne. Om du helt slutter å spise kjøtt, vil summen av PFAS fortsatt ikke gå ned hvis du spiser fisk i samsvar med dette kostrådet.  

Granlund og Helsedirektoratet svarte på Animalias kronikk, i Nationen 12. juni. Granlund innrømte her at hun har vært upresis i sine formuleringer knyttet til kjøtts bidrag til miljøgifter i norsk kosthold. Men dessverre fortsetter uklarhetene i Helsedirektoratets svar. 

I vårt tilsvar i Nationen 15. juni peker vi på at kjernen i saken er at fisk, og særlig feit fisk, gjennomgående har et høyere nivå av miljøgifter enn andre matvarergrupper. Det betyr mye for belastningen av miljøgifter alt i dag, men begrenses av at fiskeinntaket ikke er så stort. Følges utkastet til nye kostråd vil belastningen av miljøgifter nødvendigvis øke. Det er Helsedirektoratets faglige vurdering at dette er en helsebelastning det er verdt å utsette befolkningen for slik at fiskeinntaket skal øke. «Upresis» kommunikasjon er et av virkemidlene deres på denne ferden.  

Helsedirektoratet holder på sin forklaring om at et for høyt kjøttinntak og et for lavt fiskeinntak er en vesentlig årsak til at innholdet av miljøgifter er så høyt i norsk kosthold. Dette til tross for at Helsedirektoratets egne tall viser at det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt kun ligger 20 g over gjeldende kostråd.  

Helsedirektoratet trekker frem at barn spiser fire ganger så mye kjøtt som fisk. Kjøttinntaket i denne sammenhengen inkluderer alle kjøttslag. Helsedirektoratet gir ikke mengdeanbefalinger om hvitt kjøtt og vilt. Det å sammenlikne alle kjøttslag med fiskeforbruket og påstå at kjøttinntaket er for høyt, blir bare nok et eksempel på upresise påstander.    

Animalia mener at det er kritikkverdig at offentlige myndigheter kommer med påstander som det ikke er belegg for. Granlund velger i en debatt om miljøgifter i fisk å påstå at et redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt er det viktigste tiltaket for å redusere inntaket av miljøgifter i kostholdet. Det er bevisst feilinformasjon. Granlund er opptatt av at fiskens positive sider i kostholdet oppveier risikoen miljøgiftene gir. Kjøttets positive bidrag kostholdet, nevnes aldri. I prosessen mot nye kostråd er det foreløpig ikke vurdert hvilke konsekvenser et redusert inntak av rødt kjøtt vil kunne få for befolkningen.