Døde høns er ikke normalen
Fra et gårdsbesøk tidligere i år. Bildet viser normale forhold, i kontrast til det som ble delt i mediene før påske. Fotograf: Animalia / Guro Vasdal
Etter å ha besøkt et hundretalls hønseflokker i løpet av de seinere årene, kan jeg si at bildene av døde høns ikke er representative for normale forhold i norsk eggproduksjon.
Teksten er også publisert på nationen.no
God dyrevelferd er en grunnleggende verdi i norsk husdyrproduksjon og en klar forventning fra norske forbrukere. God velferd krever friske dyr, et godt husdyrmiljø, oppdatert kompetanse hos bonden og gode daglige rutiner. Bonden er og blir den viktigste enkeltfaktoren for hvordan dyra har det i det daglige.
I Norge er vi selvforsynte med egg. De produseres av rundt 4 millioner verpehøner fordelt på ca. 530 eggprodusenter. Med norske konsesjonsgrenser består en vanlig høneflokk av 7500 høner. De fleste holdes i frittgående systemer, mens ca. fire prosent av hønene lever i miljøbur. Regelverket som omhandler dyrevelferd, tilsyn og stell er likt uansett driftsform. I tillegg har norsk husdyrnæring etablert dyrevelferdsprogrammer (DVP).
DVP skal bidra til at regelverket etterleves på alle gårder, god helse og velferd, dokumentasjon og systematisk forbedringsarbeid. Alle eggprodusenter som leverer til et eggpakkeri tilknyttet Nortura eller Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund er med i DVP verpehøns. Noen produsenter selger egg direkte og står da ofte utenfor næringas felles velferdstiltak.
Innenfor DVP verpehøns er jevnlige veterinærbesøk helt sentralt. Veterinæren går gjennom høneflokken, registrerer viktige punkter i dyras miljø og vurderer bondens rutiner og dokumentasjon. Etter besøket skal veterinæren ha et godt bilde av hønenes velferdsnivå og mulige forbedringsområder. Og ja, det er mulig å få oversikt, selv om det er mange dyr.
Internasjonale forskere har utviklet metoden «transect walk» som innebærer at du går gjennom flokken og registrerer alle dyr med velferdsutfordringer som fjørløshet, sår, møkkete fjørdrakt, syke og døde dyr. Studier har vist at metoden er pålitelig, og den er sensitiv for velferdsutfordringer som bare angår noen få dyr. Selv i store flokker oppdages enkeltdyr som skiller seg ut fra resten, om de er syke, skadet eller henger etter i utvikling.
På en normal dag forventer man ikke å finne mange døde dyr. Derfor vil tre eller flere døde høner observert av en veterinær på DVP-besøk føre til avvik. Selv om sår og skader kan forekomme, skal det kun være unntaksvis. Dersom veterinæren observerer fem eller flere høner med sår, må bonden raskt sette inn tiltak for å unngå økonomisk trekk. Den samme grensen er satt for syke dyr.
Alle DVP-besøk dokumenteres i et system driftet av Animalia. Det gir et bilde av velferdsnivået i norsk eggproduksjon og utvikling over tid, som igjen gir norsk eggnæring grunnlag for å evaluere helse- og velferd på nasjonalt nivå. Dyrevelferd er et område vi alltid har ønske om å bli enda bedre på, og dyrevelferdsprogrammet er en viktig del av dette arbeidet.