De fleste dyr er reine, og mattryggheten er faktisk god
Fotograf: Animalia / Caroline Roka
Skitne dyr til slakt gir utfordringer for mattryggheten ved kjøttet som produseres og for velferden til dyra. Nå styrker en samlet næring innsatsen ytterligere.
Teksten er også publisert på nationen.no
Allerede i 2007 samlet slakteriene i Norge seg om «Bransjeretningslinjen for hygienisk råvarekvalitet». Den beskriver en felles standard for bedømming av reinhet for avlivede dyr, økonomisk trekk til bonde avhengig av hvor skitne dyra er, og en separat varestrøm for kjøtt fra dyr med avvik. Dette er tiltak ingen andre land har og som bransjen har innført for å redusere risiko for at farlige bakterier smitter over fra huder til slaktoverflatene under slaktinga. Kjøtt fra skitne dyr varmebehandles.
Slakterier dokumenterer god slakthygiene med bakterietester av slaktene i tråd med hygieneregelverket.
Animalia utvikler og gjennomfører opplæring for slakteriansatte og foretar revisjoner i slakteriene for å bidra til lik bedømming av dyras reinhet. Dette systemet er næringens tiltak utover det som lovverket krever. Ingen andre land i Europa har tilsvarende omfattende bedømming, registrering og åpen rapportering av funnene.
"Det er mange utfordringer med å holde dyra reine hele livet"
En samlet storfenæringønsker flest mulig reine slaktedyr. I sommer ble det opprettet en arbeidsgruppe i storfenæringa bestående av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Nortura, KLF-slakteriene, Tine, Q-meieriene, Tyr og Geno. Målet er å samordne tiltak for å redusere andel skitne dyr. Animalia leder arbeidsgruppa som utarbeider rådgivningsmateriell, statistikk, kartlegger årsaker og jobber for enhetlig rådgivning i besetninger med mange skitne dyr. Informasjon til bonde og bransje er viktige virkemidler for å nå målet.
Bransjen utvikler og tester objektiv kamerabedømming av skitne slaktedyr. Det vil også søkes om et forskningsprosjekt for å finne sammenhenger og risikofaktorer slik at rådgivningen blir mer treffsikker for ulike driftsformer.
"Ingen andre land i Europa har tilsvarende omfattende bedømming, registrering og åpen rapportering av funnene"
Kun to prosent av besetningene leverer mange skitne storfe til slakt - det vil si over ti skitne dyr. 0,4 prosent av besetningene står for 14 prosent av de skitneste dyra.
De siste årene har 70 prosent av besetningene levert kun reine slaktedyr, men i 2023 har det vært en økning i skitne dyr. Besetninger med bare reine dyr har sunket til 63 prosent. Av de som fikk hygienetrekk, hadde 22 prosent av besetningene trekk for kun ett dyr og fem prosent trekk for to dyr. Besetninger som leverer mange skitne slaktedyr blir kontaktet, og slakterirådgivere gir råd om forbedringstiltak på den enkelte gård. Dette arbeidet vil intensiveres fremover.
I lovverketstår det at bøndene er ansvarlige for å levere reine dyr til slakt, men det finnes ingen definisjon av «rein». Det er mange utfordringer med å holde dyra reine hele livet – alt fra værforhold, fôrkvalitet, tilgang til strø og driftsform. Det er enklere å gjennomføre tiltak for å holde melkekuer reine enn slakteokser i binger, og tiltakene må ikke gå på bekostning av bondens sikkerhet. Veterinærer og rådgivere fra ulike deler av næringa kan hjelpe bonden med råd. Næringas systemer, slik som Dyrevelferdsprogrammet for storfe og KSL, har fokus på vurderinger av dyras reinhet på gård.
Ansvaret for godt stell av dyraligger hos bonden. Systemet rundt skal sørge for å spre kunnskap, drive holdningsskapende arbeid og hjelpe til med å finne gode løsninger for at bonden kan levere reine dyr til slakt. Der er storfenæringen på god vei.