Bransjen bør engasjere seg i forskning
Fotograf: Pixabay
Forskning er en forutsetning for kunnskapsbasert matproduksjon. Forskning tar tid, koster mye penger og kan noen ganger oppleves som virkelighetsfjernt. Alternativet, synsingsbasert matproduksjon, er mye dårligere og dyrere i det lange løp.
Forskning handler om å bruke vitenskapelig metodikk for å finne både svar, variasjon og usikkerhet. Det er alltid mulig å møte usikkerhet med kjapp skråsikkerhet, men det er bedre å ta usikre beslutninger på trygg grunn.
I daglig drift er det raske beslutninger som gjelder. Erfaring, kompetanse og «magefølelse» er viktig for å treffe gode avgjørelser. «Storhjernen er trimmet til å ta raske beslutninger i møte med overraskende situasjoner – og til å handle automatisk. Det er ofte lurt, men ikke alltid», skriver forskeren Bjørn Hofmann. Erfaring kan i hvert fall overbevise oss selv. Når vi trenger en felles forståelse, må erfaringene innhentes og tolkes systematisk med gode metoder. Felles forståelse er grunnlaget for avanserte samfunn. Vi må leve med at den ene sanne forståelsen sjelden eksisterer og at det til enhver tid pågår en diskusjon mellom konkurrerende verdensbilder.
Ironisk nok oppstår behov for å dokumentere ting vi allerede vet. For eksempel vet vi at det er lurt å bruke rene redskaper i matlagingen. Det handler om å forebygge kryssforurensing. Men hvor stor er effekten, og hvordan overføres prinsippet til store maskiner? Et annet eksempel er at en god og dokumentert metode ikke betyr at alle andre metoder er dårlige. En 25 år gammel norsk diskusjon om uttaksteknikker på saueslakt har nå landet. Bransjens vitenskapelige dokumentasjon av den svært gode slaktehygienen på norske saueslakterier har bidratt til at slakterienes metoder er blitt anerkjent av EU-kommisjonen. Dermed vil norske slakterier også i framtida ha mulighet til å velge mellom flere godt dokumenterte metoder i saueslaktingen.
Nye ideer og løsninger karakteriserer god vitenskap. Kreativitet dyrkes ikke nok i vitenskapelige institusjoner. Hukommelse, presisjon, kalkulasjon og frykten for å ta feil står sterkere. «Vi professorer är inte så goda at komma opp med nya ideer, vi er bäst at visa varför andras ideer inte verkar», sa Eero Puolanne. Storhjernen vår er ikke kreativ og vil alltid komme opp med gamle løsninger. Kreativiteten kommer fra underbevisstheten. Der er det følelsene som regjerer, uten hemninger og logiske krav. Vi sier at vi «må sove på det». Da utnytter vi underbevissthetens frihet til å søke nye løsninger som storhjernen kan jobbe videre med dagen etter. Det er altså en systemfeil i utdanningsløpet vårt. Først blir studenter premiert for hvor flinke de er med storhjernen, så skal de som forskere være kreative og ha god kontakt med sine primitive hjernedeler.
Maten har ikke endret seg stort fra steinalderen, men produksjon og volumer har endret seg mye. Uten vitenskapens bidrag ville vi aldri hatt befolknings- og velstandsveksten. Ny teknologi åpner alltid for muligheter til å dekke gamle behov. Det utfordrer det bestående fordi ny teknologi også endrer måten vi arbeider på, maktforhold, fordeling av roller og oppgaver. Machiavelli skrev i 1513: En forandring holder alltid døren åpen for muligheten av andre”.
Det kan oppleves skremmende når alt endrer seg fort. I virkeligheten skjer endringene i forskjellig hastighet. I markedet og produksjonen endrer ting seg fort, og alle løper for å tilfredsstille kundene. De grunnleggende sammenhengene, paradigmene, forandrer seg faktisk sjelden, men med voldsom effekt som for eksempel den industrielle revolusjon og nå digital transformasjon. Bransjen er avhengig av både langsiktig og kortsiktig fornying og forskning. Da må vi velge riktig verktøy til hvert problem. Hvis alle ansees som kunder i et marked, bør alle bli selgere. Hvis våre felles problemer skal løses, trengs det tid, kompetanse og vitenskapelige metoder – altså forskning.