Zoonoserapporten 2016: Svært lite smitte fra dyr, mat og fôr i Norge
En svak økning er observert i antall E. coli (VTEC)-tilfeller og andelen Campylobacter-positive slaktekyllingflokker. MRSA ble funnet for første gang i en melkeprøve fra ku, og bakterien antas å ha smittet fra menneske til ku. Konklusjonen i rapporten om zoonoser i mat, fôr og dyr er at Norges situasjon er svært god.
Rapporten viser:
- Antall rapporterte matbårne utbrudd var 29 i 2016, som er en nedgang i forhold til året før.
- Antall meldte tilfeller med salmonellose hos mennesker (865) er det laveste på 20 år, og de fleste tilfellene (over 70 %) smittes i utlandet.
- Antall rapporterte tilfeller med campylobacteriose (2317) lå på omtrent det samme nivået som i 2015. 40 % av tilfellene er smittet i utlandet.
- Antall rapporterte E. coli (VTEC) tilfeller (239) er det høyeste siden registreringene startet, over halvparten er smittet i Norge. Noe av økningen kan forklares med bedre diagnostikk.
- Antibiotikaresistens er fortsatt et begrenset problem både hos mennesker og husdyr i Norge.
Campylobacter
Campylobacteriose er den zoonosen som oftest påvises hos mennesker i Norge. Infeksjon med Campylobacter hos mennesker kan gi høy feber, diaré og magesmerter, kvalme, oppkast og hodepine. Infeksjonen kan føre til alvorlige følgesykdommer. I 2016 ble det rapportert 2317 dyrkingspositive tilfeller hos mennesker, hvorav 42 prosent var blitt syke i Norge.
Den vanligste årsaken til campylobacteriose er drikkevann som ikke har blitt desinfisert, enten hjemme, på hytta eller ute i naturen. Det har ikke blitt funnet noen sammenheng med kjøtt fra storfe eller sau, til tross for at man finner en betydelig forekomst av Campylobacter hos disse husdyrene i Norge.
Selv om antall positive prøver fra slaktekyllingflokker ikke var så mye høyere enn i 2015, utgjorde det likevel en betydelig økning i andel (7,7 prosent i 2016 versus 4,4 prosent i 2015). I alt 22,2 prosent av gårdene som ble testet hadde minst en positiv slaktekyllingflokk, og 7,9 prosent av de testede gårdene leverte minst to Campylobacter-positive flokker. Slakt fra de positive flokkene blir frosset eller varmebehandlet før de ble sendt på markedet. Dette er et av tiltakene som har blitt gjort for å redusere smitten fra kylling.
Salmonella – lavest på 20 år
Rapporten viser at norske husdyr og norsk kjøtt svært sjelden er infisert med Salmonella. I Norge har det de siste årene vært en reduksjon i antall rapporterte tilfeller av salmonellose hos mennesker, og 2016 var det laveste på 20 år med 865 tilfeller. Ca. 70 prosent av sykdomstilfellene har blitt smittet i utlandet. Nedgangen er hovedsakelig pga. en reduksjon i utenlandssmitte, noe som kan skyldes en nedgang i Salmonella-forekomsten i fjørfebesetninger og egg i mange europeiske land. Data fra salmonelloseutbrudd viser at mange ulike matvarer kan forårsake salmonellose, men ved smitte i Norge skyldes det vanligvis importerte matvarer.
I overvåkingsprogrammet for Salmonella ble det i 2016 påvist Salmonella i 3 fjørfeflokker av 5897 undersøkte og hos én gris av 3262 testede. Det ble ikke påvist Salmonella hos storfe blant de 3137 undersøkte.
Hos norske husdyr er det varianten S. diarizonae hos sau som oftest påvises, men denne gir ikke sykdom hos mennesker. I 2016 ble smitten påvist i 3 av 22 undersøkte besetninger. Salmonella ble påvist i 8 av 299 prøver fra hund og katt. Dette illustrerer at det er en risiko forbundet med at hunder og katter har adgang til husdyrmiljøene.
Kraftfôr i Norge blir varmebehandlet, og fôret til norske husdyr er så å si fritt for Salmonella. Men smitten finnes av og til i miljøprøver fra fôrfabrikker, særlig fiskefôrfabrikker. Det ble påvist Salmonella-bakterier i 1 av de 434 undersøkte prøvene av husdyrfôr i 2016.
Økende forekomst av e. coli
Noen typer av Escherichia coli (E. coli) kan danne spesielle giftstoffer kalt verotoksin eller shigatoksin. Disse E. coli-typene, VTEC eller STEC, kan gi alvorlig sykdom med blant annet blodig diaré hos mennesker. Noen av disse kan også gi følgesykdommer. Den vanligste smitteveien for mennesker er forurenset mat og vann eller ved direkte kontakt med smittebærende dyr. I 2016 ble 239 tilfeller av VTEC- infeksjon registrert. Det er en økning i forhold til tidligere år. Av disse ble 67 prosent smittet i Norge, 26 prosent i utlandet. For sju prosent var ikke smittested oppgitt. Noe av denne økningen kan skyldes at flere diare-tilfeller testes for VTEC og en har gått over til å bruke bedre diagnostiske metoder og dermed klarer å påvise bakteriene i større grad enn man har klart tidligere. Kjøttbransjen har gjort flere tiltak for å redusere risikoen for overføring av VTEC fra dyr til mennesker.
Andre rapporterte sykdommer
Antall rapporterte listeriose-tilfeller hos mennesker i 2016 var 20 tilfeller. 85 prosent av disse var smittet i Norge. Kjøttprodusentene har systematiske kontrolltiltak med hensyn til listeria-smitte. I forbindelse med nytt regelverk blir dette intensivert på spiseklare produkter, for eksempel varmebehandlede påleggsvarer. Mattilsynet tok ut 250 tilsynsprøver av mat og produksjonsmiljø i 2016, hvorav fem prøver var positive. Det ble rapportert fire tilfeller av Brucellose hos mennesker i 2016. Tre av disse var smittet i utlandet, og den fjerde var trolig smittet via ost av utenlandsk opprinnelse. I 2016 ble 14 461 husdyr undersøkt, og alle var negative.
Kilder:
- Zoonoserapporten 2016, Veterinærinstituttet
- Folkehelseinstituttets årsrapport 2016