Vil lete etter mer treffsikre tiltak mot Campylobacter

I 2024 fikk Animalia bevilget midler fra FFL/JA til et forprosjekt om kartlegging av Campylobacter-utbredelse og bekjempelse i fjørfenæringen. Med i prosjektet er alle større fjørfeslakterier i Norge; Norsk Kylling, Nortura, Den Stolte Hane, Nærbø Kyllingslakt, Berika Food (Ytterøy Kylling), samt KLF, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, NMBU og Nibio. Det planlegges og søkes nå om et større forskningsprosjekt som skal evaluere bekjempelsen av Campylobacter og foreslå nye tiltak.

Handlingsplan og overvåking

Campylobacter er den bakterien i Norge og Europa som gjør flest folk syke av matbåren smitte. Bakterien gir kraftig diaré hos mennesker og smittekilden er ofte fjørfekjøtt. Kyllinger er friske smittebærere, og det er derfor vanskelig å oppdage smitten på gård.  

Allerede i 2001 ble «Handlingsplanen mot Campylobacter» innført som et samarbeid mellom fjørfebransjen, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Flokker testes før slakting, og kjøtt fra smittede flokker fryses i tre uker eller varmebehandles slik at bakterien dør før kjøttet går på markedet.   

Bransjesamarbeid: Fjørfebransjen, NMBU, Veterinærinstituttet og Animalia samarbeider i planleggingen av forbedrede tiltak i bekjempelsen av Campylobacter i fjørfekjøtt.

Fotograf : Sigrun Hauge, Animalia

Stor samfunnsøkonomisk nytte

Tiltakene i Handlingsplanen har vært meget effektive ved å redusere antall humane sykdomstilfeller, og det er full oppslutning blant norske fjørfeslakterier. En gjennomgang av Menon Economics beregnet at Norge sparer 695 millioner kroner årlig på Handlingsplanen. Hvis tiltakene ikke hadde vært gjennomført, ville det forårsaket mange syke mennesker og mer omfattende følgesykdommer. Handlingsplanen er ikke en null-visjon for smitte, og hensikten er å avdekke og fjerne Campylobacter fra volumproduksjonen med ordinær slaktekylling.  

Det er også andre smittekilder, som udesinfisert drikkevann, badevann, villfugler og andre husdyr og kjæledyr. Halvparten av de syke blir smittet i utlandet, der forekomsten av Campylobacter er mye høyere enn i Norge.   

Lave nivåer Campylobacter?

Siden 2008 har overvåkingen og tiltakene i Handlingsplanen vært uendrede. Overvåkingen gir svar på om Campylobacter er påvist eller ikke i flokkene, men ikke hvor mye det er på det ferdig avkjølte kyllingkjøttet. Flere forhold tyder på at Campylobacter-nivået er lavt:  

• Prosesser og slaktehygiene har forbedret seg de siste årene 

• Prosjektet «Reinere kyllingslakt» viste at svært lave mengder i to slakterier 

• Den lovpålagte testingen av flokker som ikke er med i Handlingsplanen (slaktealder over 50 dager) innført i 2020, viser lave mengder Campylobacter  

På tide å evaluere

Det er derfor på tide med en evaluering av tiltakene mot Campylobacter. Dersom Campylobacter-nivået på kyllingskrotter fra smittede flokker er lavere enn man har trodd, kan det åpne opp for å benytte mindre omfattende tiltak enn lang innfrysing dersom det kan dokumenteres at mattryggheten og kjøttkvaliteten opprettholdes.  

Det kan også være at moderne kjøleprosesser kan fjerne Campylobacter, slik som er tilfelle ved kjøling av storfe, gris og sau.  

Innovasjonsprosjektet vil bidra til sikrere tilgang av ferskt kyllingkjøtt i butikker, og samtidig redusere matsvinnet, verditapet og frysekostnader. Det er ferskt kyllingkjøtt som er etterspurt av kunder og i liten grad fryst kylling. I lys av bærekraft- og miljøhensyn, er det på tide å vurdere om man kan modernisere tiltakene og finne måter å spare inn på energiforbruk ved innfrysing, transport, verditap, matsvinn og ressursbruk for både for bonde og industri.