Sjekker fjørfetarmer
Kartlegging av skader på tarmer hos slaktekylling un-dersøkes i fire slakterier i høst. Ole-Johan Røtterud og Sigrun Hauge i Animalia står for arbeidet. Fotograf: Ole-Johan Røtterud
I prosjektet ”Optimalisering av fjørfeslaktehygiene” gjennomføres det nå et forsøk i fjørfeslakterier der man undersøker tarmer hos slaktekylling. Målet er å redusere kassasjoner av slakt på grunn av fekal forurensing.
Dersom det observeres tarminnhold på slaktekyllingen, blir hele slaktet kassert. Undersøkelsen skal kartlegge skader på tarmer og finne risikofaktorer, slik at omfanget kan reduseres.
Omfanget av kassasjoner på grunn av fekal forurensing på slakt ligger i de fleste slakteriene på 1-2 prosent. Det virker lite. Men når det slaktes over 60 millioner slaktekyllinger årlig i Norge, blir antallet slakt som kastes ganske høyt. Slakteriene er derfor opptatt av å redusere omfanget.
Registrerer og analyserer
De fire slakterianleggene som deltar i den pågående undersøkelsen er Den Stolte Hane/Nærbø kyllingslakt, Norsk Kylling, Nortura Hærland og Nortura Elverum. Animalia besøker slakteriene over noen dager og undersøker 100 tarmsett fra hver flokk og kartlegger skader langs fordøyelsessystemet og hvor fylte tarmene er. Disse registreringene sammenlignes med Mattilsynets kassasjonstall fra båndkontrollen. I tillegg samles det inn opplysninger for de samme flokkene fra gård, plukking, transport og slakteresultater.
På andre dyreslag er det felles nasjonale databaser for data fra gård og slakteri. Det er det ikke på fjørfe, så det innebærer arbeid med innsamling og koordinering av koder for registreringer. Statistiske analyser skal finne mulige sammenhenger og risikofaktorer.
Flere faktorer spiller inn
Foreløpige teorier er at fylte og stinne tarmer er mer utsatt for skader og lekkasjer. Så fastetiden før slakting er viktig. Små slakt ser også ut til å gi flere tarmskader. Det kan ha sammenheng med at den maskinelle slaktinga krever at slaktene er ganske like slik at de passer inn i maskinene som snitter rundt endetarmen, klipper opp og trekker ut tarmene. Dersom slaktene henger skjevt på krok eller har avvikende størrelse, blir resultatet dårligere. Det er også viktig å skille mellom skader som forurenser slaktene og der skader på tarmer skjer i etterkant og ikke vil forurense slaktene.
Det er forskjeller på maskiner og slaktelinjeleverandører. Noen maskiner kan gi slaktet røffere behandling enn andre. Innstilling av maskiner og vannbruk er viktig. Slaktehastigheten varierer fra 6000-12000 per time.
Fôring og sykdom påvirker tilveksten og vekten ved slakting. Det er ønskelig med jevne flokker, og kanskje må man kikke tilbake helt til eggstørrelse hos rugeri. Resultater fra undersøkelsen vil bli omtalt når de foreligger. Det er positivt med mer samarbeid mellom slakteriene og felles forsøk i næringen.
FAKTA:
«Optimalisering av fjørfeslaktehygiene»
Prosjektet startet i 2015. Prosjektgruppa består av Christin S. Bjønness (Den Stolte Hane), Solfrid Bjørkøy (Norsk Kylling), Atle Løvland (Nortura), Lone Flyvholm (Nortura). Det er også disse som har tatt initiativ til prosjektet.
Sigrun J. Hauge i Animalia er prosjektleder. I tillegg deltar Ole Alvseike, Ole-Johan Røtterud (Animalia) og Ida Mathisen (KLF). Finansiering er fra omsetningsavgiften for kylling og bedriftene selv.