Salmonella i et norsk perspektiv

Det finnes ingen naturgitte forutsetninger for Norges gunstige salmonellastatus. Statusen er et resultat av forebyggende systemer, overvåking og tiltak i verdikjeden. Fjernes systemene, vil salmonella etablere seg raskt også i våre husdyrbesetninger.

Historisk har vi i perioder hatt langvarig forekomst av ulike salmonellabakterier. Hønsetyfus, forårsaket av Salmonella Gallinarium, var en tidligere plagsom sjukdom som ble utryddet i Norge før andre verdenskrig. Under krigen ble våre besetninger smittet på ny, før sjukdommen igjen ble utryddet etter krigen. Siden har det vært flere liknende tilfeller som har blitt håndtert.

Salmonella Dublin forårsaket eksempelvis et salmonellose-utbrudd hos kalv i Trøndelag på 70-tallet. Problemet ble satt i sammenheng med returmelk fra meieriet. Tankbilen fylte returmelk på melkespann og kar på gårdene. For å unngå frysing, brukte mange varmeelement i spannene. Det ga glimrende vekstbetingelser for Salmonella. Ved påfyll ble slangen på tankbilen forurenset, og deretter ble smitten spredt rundt på bygda med tankbilen. Symptomene forsvant på våren etter beiteslipp.

Endemiske salmonellavarianter i Norge

Endemisk forekomst, smittsom sykdom som forekommer over flere år, er godt dokumentert i Norge for særlig tre salmonellavarianter. To av dem er undervarianter av Salmonella Typhimurium (phage-typer). Den ene forårsaker salmonellose hos folk som smittes rundt fuglebrettene på ettervinteren av en variant som er tilpasset spurvefugler.

Den andre Typhimurium-varianten forårsaker salmonellose hos folk i områdene rundt Bergen og Moss. De smittes fra pinnsvin om sommeren. Overraskende nok, og heldigvis, har ikke disse variantene smittet over eller etablert seg til husdyr.

Den tredje varianten forårsaker knapt sjukdom verken hos mennesker eller dyr, men finnes endemisk hos sau i en del områder. Det hender bakterien påvises fra andre arter, men da hos dyr i tett kontakt med sauebesetninger. Denne varianten, Salmonella Diarizonae, regnes som tilpasset sau og vil vanskelig kunne bekjempes. Den forårsaker heller ingen store problemer utover å tilhøre salmonellaslekten.

Figur 1: Modell for betydningen av import av salmonellasmitte og konsekvensen av smitte som er tilpasset våre husdyr.

Smittepress utenfra

Figur 1 tar utgangspunkt i at Norge har en fordelaktig situasjon med hensyn til Salmonella.
Vår husdyrpopulasjon (grå) blir utsatt for et smittepress som følge av import av fôr, levende dyr og andre vektorer (rød pil). Vi antar at de fleste importerte salmonellabakteriene ikke etablerer seg fordi de ikke finner miljøer å etablere seg i. Den blå pilen illustrerer dette. Det betyr også at husdyrpopulasjonen har en viss toleranse.

Den tynne grønne pilen illustrerer at noen varianter etablerer seg i besetninger, enten fordi smittepresset er stort eller de er tilpasset miljøet. Da er risikoen stor for at smitten sprer seg til andre besetninger med tilsvarende miljø. Den tynne svarte pilen illustrerer at etablert salmonellasmitte også kan forsvinne ut av besetningene. Dette kan skje ved at miljøene endres med årstid, endringer av rutiner og tiltak. Elimineringshastigheten er mye lavere for infeksjoner som er tilpasset et miljø.

«Import» er den største risikoen

Salmonella påvises hyppig i importerte kraftfôrråvarer. I praksis varmebehandles alle fôrråvarer som en del av pelleteringsprosessen, og dette er kanskje landets viktigste vern mot innførsel av mange og ulike salmonellavarianter.
Import av levende dyr representerer også en stor risiko. Det er umulig å teste dyr med absolutt sikkerhet for frihet for smittestoff som salmonella. Sannsynligheten er også større for at smittede dyr bærer varianter som i større grad er tilpasset dyrearten. Derfor kan variantene som kommer inn med levende dyr være vanskeligere å bli kvitt.
Slakt og deler av slakt kan heller ikke testes med absolutt sikkerhet. Forurensningene på slakt vil være proporsjonal med forekomsten i landet slaktet kommer fra.

Mennesker importerer også smitte

Men salmonellose er i dag oftest forbundet med forurensede planter og grønnsaker, særlig vekster vi spiser rå i salater o.l. Det har også vært tilfeller med forurenset importert hundefôr og andre «eksotiske» smitteveier.

Sist, men ikke minst, representerer vi mennesker en betydelig importfaktor. Nordmenn og utenlandske arbeidere smittes oftere i utlandet og har med seg smitten til Norge. Det øker risikoen noe for at vi kan smitte husdyr som så kan oppformere smitten og øke smittepresset i populasjonen. Dyrene vil enten få en forbigående infeksjon, oftest uten noen symptomer, eller bakteriene kan være tilpasset husdyr og forårsake langvarige infeksjoner som også kan forårsake sjukdom. Det gode er at erfaring tilsier at salmonella sjelden etablerer seg. Men, ingen kan se hvilket dyr som er smittet, og systemene våre og hygienen må hver dag være så god at den tåler det smittepresset vi har.