Rekordlavt nivå av Campylobacter i norsk kyllingkjøtt
Fra prøvetaking av kyllingskrotter i CampySafe-prosjektet. Prosjektleder Sigrun Hauge i Animalia til venstre og Ida Høiland Kjensli, kvalitetleder hos Nortura Hærland, til høyre. Fotograf: Animalia
Forskingsprosjektet CampySafe skal gi norske slakterier bedre kunnskap og verktøy for mer effektiv bekjempelse av Campylobacter. Foreløpige resultater fra en landsdekkende prøvetaking viser at det er lite campylobacter i norsk kylligkjøtt.
– Vi har tatt prøver av kyllingskrotter før og etter kjøling i norske fjørfeslakterier og vi har funnet svært gode resultater i alle slakteriene. Dette er en stor forbedring fra forrige undersøkelse som ble gjort for 20 år siden. Årsaken er at slaktehygiene, slakteprosesser og kjøleprosesser er forbedret. Det er mye mer fokus på hygiene nå enn for 20 år siden og maskinene som brukes har blitt bedre, forklarer Sigrun J. Hauge. Hun er fagsjef for Mattrygghet i Animalia og prosjektleder for prosjektet CampySafe.

Sigrun J. Hauge er fagsjef for Mattrygghet i Animalia. Foto: Eirik Munthe Kaas / Animalia
Formålet med CampySafe-prosjektet er å bidra til bedre lønnsomhet for slakteriene ved å identifisere bærekraftige, kostnadsbesparende og mer treffsikre tiltak for å oppnå nødvendig reduksjon av Campylobacter-bakterier i kyllingkjøttproduksjonen og samtidig opprettholde god kjøttkvalitet.
Kyllinger er friske smittebærere, og det er derfor umulig å oppdage smitten klinisk på gård. I den felles norske “Handlingsplanen mot Campylobacter” tar bøndene prøver fra flokkene 4-6 dager før slakting og sender i posten til DNA-analyse hos Veterinærinstituttet. Postgangen tar tid og derfor må prøvetakingen skje så lang tid før slaktetidspunktet. Dersom flokken er smittet, fryses kjøttet ned i minst 3 uker for å drepe bakteriene, eventuelt varmebehandles. Dagens tiltak er gode, men svært kostbare.
– Når vi ser de lave Campylobacter-resultatene i våre forsøk, mener vi at det er mulig å se på justeringer av kravene til innfrysing av kyllingkjøtt, uten å gå på bekostning av mattrygghet og kjøttkvalitet. Får vi til det, kan det bety store besparelser for kjøttbransjen, mener Hauge.
I sommer ble det også gjort omfattende prøvetakinger i kyllingflokker på gård og av de samme flokkene på slakteri. Denne arbeidspakken er Veterinærinstituttet ansvarlig for. Hensikten er å finne smittetidspunkt i flokkene.
– Smittestatus ved slakting er ikke 100 % sikker, siden flokkene kan smittes i dagene mellom prøvetaking og slakting. Ved å kartlegge smittetidspunkt, kan vi forbedre prøvetakingen som bøndene er pålagt. I dette arbeidet har det også blitt testet ut hurtiganalyser, a la enkle covid-tester, som forhåpentligvis bonde kan utføre selv på gård. Da kan man teste flokken rett før slakting, i stedet for opp til 6 dager før. Bruk av hurtiganalyser vil derfor gi et mye sikrere svar om flokken er smittet, forklarer Hauge.

Foto: Animalia
NMBU veterinærhøyskolen skal gjøre laboratorieforsøk for å finne ut i hvilken grad campylobacter overlever under frysing, med ulike nivåer og ulike stammer. Dette arbeidet starter i vinter.
– Ny kunnskap om frysing og bakterieoverlevelse, samt kjøling ved ulike temperaturer, varigheter, vindstyrke, fuktighetsnivåer og effekter på bakterienivået på kyllingskrotter og kjøttkvaliteten, vil gi slakteriene muligheter til å velge beste prosess, forklarer Hauge.
– Samarbeidet mellom NMBU, Veterinærinstituttet, Animalia og kjøttbransjen er meget godt i dette prosjektet og de foreløpige resultatene er veldig lovende. Slakteriene som deltar er Norsk Kylling, Nortura, Nærbø Kyllingslakt, Den Stolte Hane, Berika/Ytterøy kylling og Gårdsand, i tillegg til KLF. Dette lover bra når vi skal se på de økonomiske konsekvenser dette vil kunne få ved endring av tiltak. Det skal gjennomføres flere undersøkelser neste år og de endelige resultatene fra forskningsprosjektet er klare i 2027. Hele kjøttbransjen arbeider for en mer bærekraftig kyllingkjøttproduksjon med mindre matsvinn, kassasjoner og kvalitetsforringelse av kyllingkjøttet i dette prosjektet, avslutter Sigrun J. Hauge i Animalia.