Deltakerne på kurset fikk innføring i mulige konsekvenser for mattryggheten på grunn av møkkete dyr, tiltak som bonden bør gjøre og tiltak som må tas under slaktinga. Hovedfokuset var å bedømme graden av møkk på slaktedyr riktig på slaktelinja. I tillegg til de 60 slakterne, var også ti deltagere fra Mattilsynet (kjøttkontrollen), 15 produsentrådgivere og noen ledere ved slakterier med på kursene.

Ubehagelig for dyrene

Skitne slaktedyr som ankommer slakteriet skaper utfordringer for slakterne og kan være en indikator på dårlig drift med påfølgende negativ påvirkning på dyrevelferden. Avføring som setter seg fast i pelsen og danner tørre «kaker» er ubehagelig for dyrene. I en del tilfeller blir det sår, og etter hvert arr, under disse «kakene». Som konsekvens av dette kan dyrene oppleve varmetap og dermed nedsatt tilvekst og økt fôrforbruk. Det kan være flere årsaker til at dyrene blir møkkete og det er viktig å identifisere disse for så å innføre gode, forebyggende tiltak som hindrer at dyrene blir skitne igjen. Klipping, riktig fôrsammensetning, bruk av nok og riktig strø, skraping og pussing (der dette er mulig), er noen av tiltakene som kan settes inn.

Merarbeid som koster

Alle dyr som er transportert inn til slakterier må slaktes da regelverket ikke tillater retur av dyr tilbake til gård. Skitne dyr må slaktes med forsiktighet slik at det ikke drysser eller støver tørr avføring fra pelsen og inn på kjøttet, eller at utsiden av huden krenger inn mot kjøttet. Merarbeidet dette skaper for slakterne må bonden betale.

Bransjeretningslinjen for hygienisk råvarekvalitet beskriver hva som regnes som skitne slaktedyr. Hvis 20 til 50 prosent av et lår eller snittlinja på buken er dekt av tørr møkk regnes det som et moderat møkkete slaktedyr. På et veldig møkkete slaktedyr er mer enn 50 prosent av låret eller snittlinja på buken dekt av tørr møkk. Dersom slaktet er moderat møkkete, trekker slakteriet 400 kroner, og er det veldig møkkete blir trekket på 900 kroner. Slakterne må bruke noe ekstra tid på
selve slaktingen og ikke minst på å reingjøre seg selv og arbeidsredskapen etterpå. Ofte fører ureinheter i pelsen til at knivene sløves. Arbeidet kan dermed også bli tyngre å utføre.

Det er viktig at det økonomiske trekket produsentene får på grunn av skitne slaktedyr baserer seg på et rettferdig og forståelig system. Noen slakterier har innført foto av slaktedyr som kvalifiserer til møkktrekk, dette for å kunne dokumentere graden av møkk og dermed bakgrunnen for møkktrekket.

Krever innsats året rundt

For å holde dyra reine og unngå møkktrekk, er det viktig å ha fokus på reine dyr gjennom hele produksjonsåret. Dette kan være krevende og påvirkes av ulike faktorer som blant annet oppstallingsforhold, klimatiske forhold og tilgang til nok og riktig strø. I noen tilfeller settes det inn tiltak for å gjøre dyrene reinere rett før levering til slakt. En kan da unngå møkktrekk, men kontinuerlig god dyrevelferd krever at dyrene holdes reine året rundt. Mange klipper dyra sine over ryggen og nedover sidene, mens buken står igjen uklipt. Det lar seg ofte heller ikke gjøre å komme til under buken på et voksent storfe uten å sette egen sikkerhet i fare. For slakterne er det møkk på buken som skaper mest utfordringer i det å slakte hygienisk og dermed sikre mattryggheten. Da kan bløtgjøring og vasking være et alternativ for å redusere graden av møkk.