Mattrygghet i Norge

Flere faktorer bidrar til denne gunstige situasjonen: Geografien vår, lav import av levende dyr og ferske animalske produkter, kraftfôr-forklistring, små enheter og relativt godt samarbeid mellom næring, myndigheter og kunnskapsinstitusjonene.

Geografien bidrar

Nordsjøen, Kattegat, Oslofjorden, Øst- ersjøen, Kjølen og Finnmarksvidda danner en betydelig begrensning for smitte inn til Norge. Det er ingen absolutt mur, men avstand mellom dyr er gunstig for å begrense smitte. Kjølen og Finnmarksvidda er helt åpen, men samtidig er dyretettheten lav. Likevel er smitte som følger vilt og trekkfugl viktig å følge med på.

Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) er en parasitt som hovedsakelig finnes hos rev og som de senere årene har etablert seg i Sverige. Hunder og katter kan også være bærere av parasitten. Våre beitende husdyr vil kunne smittes. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan i verste fall være dødelig for mennesker. Parasitten kan ikke smitte mellom mennesker.

Hundens dvergbendelorm (Echinococ- cus granulosa) er så langt ikke påvist hos ulv eller andre hjortedyr enn rein her i landet, men har vært påvist på importdyr. Denne parasitten har stort sett vært langt unna oss. Men de senere årene har det blitt populært, ironisk nok blant veterinærstudenter, å adoptere gatehunder fra Øst-Europa hvor smitten forekommer. Hvis disse hundene tar smitte med hjem og skiter på husdyrbeiter, kan vi med på et blunk ødelegge fri-statusen Norge har vært begunstiget med.

Ekinokokkose er en B-sykdom. Smitteoverføring til hund forebygges ved at den ikke får tilgang til rått slakteavfall fra mellomverter (hjortedyr). En etablert infeksjon hos hund kan elimineres gjennom medikamentell parasittbehandling.

Afrikansk svinepest er dyresykdom forårsaket av virus, men er dessverre en høyaktuell modell for smittespredning. Situasjonen er ute av kontroll i Øst-Europa og vil få dramatiske konsekvenser om den slår over til villsvin i Sverige. På kontinentet har det vist seg svært vanskelig å kontrollere smitten i villsvinpopulasjonen.

Lav import av dyr og animalske produkter

Det er ikke mulig å teste seg til sikkerhet for negativ smittestatus. Den gunstige salmonellastatusen i Norge, Sverige og Finland er det beste eksemplet på betydningen av lav import av levende dyr og animalske produkter. Streng kontroll med salmonella medfører lavere import også av smittestoff vi ikke tester for. Salmonellagarantien har derfor en direkte og en indirekte effekt. Tiltakene EU har satt i verk de senere årene virker, og flere land har klart å redusere forekomsten i husdyrmiljøene. Kylling og egg i Danmark er et eksempel, som nå har søkt om samme status som de øvrige nordiske landene. Det er likevel stor forskjell mellom de ulike landene.

Varmebehandling av kraftfôr

Møllene våre mottar kraftfôr-råvarer fra hele verden. En liten andel av disse råvarene er forurenset med smittestoff vi ikke vil ha inn i husdyrmiljøene. Dyrene er oppformeringsmaskiner for eksempelvis salmonellabakterier, og derfor er selv den lille andelen forurensing svært viktig å håndtere. Varmebehandling (forklistring) dreper det aller meste av aktuelle smittestoff og er Norges viktigste kritiske kontrollpunkt. Svinebøndene på Island fikk etter finanskrisen lov til å håndtere kraftfôrproduksjonen på gårdene. Det medførte en relativt rask oppblomstring av ulike salmonellavarianter i svinebesetningene, som så ut til å spre seg til kyllingbesetninger langt unna.

Små enheter

Små funksjonelle enheter begrenser smitte. Det gjelder særlig sykdommer som gir langvarig immunitet, men også salmonellabakterier. Det betyr ikke noe om enhetene eies av forskjellige personer. Store besetninger kan, hvis de er inndelt i avdelinger med færre dyr, ha mindre smittekontakt og oppnå samme effekt. Et indirekte problem med store besetninger er at alle vil ha stordriftsfordeler, men ikke stordriftsulemper. Når større besetninger eller systemer smittes, er konsekvensen av kontrolltiltakene desto mye større. Da er det ikke nødvendigvis like hensiktsmessig med drastiske prosedyrer. Samtidig er det lite hensiktsmessig å utrede for mye fordi smitten spres og problemet vokser mens man tenker og diskuterer.

Klimaendringer

Klimaendringer vil i liten grad påvirke mattryggheten. Det er noen parasitter som eventuelt vil kunne spre seg nordover hvis vi får mildere klima, men dette er i all hovedsak dyresykdommer som flåttbårne sykdommer og dyrelopper. I mange tilfeller beskytter kaldt klima, regn og overskyet vær smitte i naturen.

Samarbeid

Samarbeidet mellom næring, myndigheter og kunnskapsleverandørene har vært viktig for å forebygge, overvåke, kontrollere og bekjempe utbrudd og faranger i Norge. Et godt nettverk og tillit er nødvendig, som igjen er avhengig av kunnskap. Noen tror at mattrygghet er en statisk garantert sak. Men verden forandrer seg både med hensyn til marked, teknologi, risikooppfatninger, arbeidsdeling, bevilgninger, prioriteringer og smittestoffene endrer seg. Vi må lære sammen hvordan vi skal forholde oss til endringene hvis vi skal beholde vår gode status.