Kan Hygienisk regnskap Gård bidra til bedre smittevern og biosikkerhet?

Hvordan smittslusen benyttes, hvordan vask og desinfeksjon av husdyrrom utføres eller hvordan ventilasjonssystemet virker er eksempler på driftsrutiner som har stor betydning for biosikkerheten på gård. At bygningsmassen er i god stand, er også vesentlig for å sikre godt smittevern. Tilsvarende kan gode vedlikeholdsrutiner og reparasjoner bidra til å redusere risiko for introduksjon av smittestoff som virus og bakterier.

Utprøving i prosjekt Reinere kyllingslakt

Undersøkelser og forskning for å finne gode metoder for godt smittevern er viktig arbeid for å opprettholde den gode dyrehelsa i norsk husdyrproduksjon. Det treårige innovasjonsprosjektet Reinere kyllingslakt (2019-2022) testet ut Hygienisk Regnskap Gård (HR Gård) for kartlegging av smittevern hos slaktekyllingprodusenter hos Norsk Kylling i Trøndelag.

Dette er Hygienisk Regnskap Gård:

• Spørsmål til produsent og gjennomgang av drift ved rådgiver, veterinær og produsent
• Skal være til hjelp og støtte for produsenten – ikke «straff»
• Totalt 170 spørsmål om smittevern, bygninger og miljø
• Score 1, 2, 3 pr spørsmål – best til dårligst
• Vekting av spørsmål både hygienisk og økonomisk
• Hygienescore 0-100 % gjenspeiler hygienenivå
• Identifisere områder å følge opp: ventilasjon, drikkevann, bygningsmasse, smittesluse osv.

God hygiene, men kan bli bedre

Gjennomgang av produksjonen hos 30 slaktekyllingprodusenter ga en gjennomsnittlig hygienescore på 82 prosent. Det viste et generelt godt smittevern, men det viste også områder som kan forbedres, som ventilasjon, drikkevann og rutiner ved bruk av smittesluser.

Hensikten med denne første utprøvingen av HR Gård var å se om verktøyet faktisk kunne bidra til mer kunnskap om smittevern og biosikkerhet hos slaktekyllingprodusenter. Utprøvingen omfattet et relativt lite datamateriale med lite variasjon. Det kan være at vi hadde fått andre resultat om vi inkluderte et større utvalg.

HR Gård kan også tilpasses andre produksjoner og dyrearter. Det viktigste med dette verktøyet er at det er detaljert og hjelper produsenter å avdekke områder som bør forbedres. I tillegg kan en se utvikling over tid dersom HR Gård gjennomføres gjentatte ganger.

Figuren under viser et eksempel på HR Gård med hygienescore for 13 smittevern-områder (blå søyler). Besvarte spørsmål eller observasjoner av bonde danner grunnlaget for sluttscore i hver av de 13 smittevern-områdene.

Trenger mer utprøving

Animalia ønsker å prøve ut HR Gård hos flere slaktekyllingprodusenter, og det må jobbes for å etablere et effektivt system for gjennomføring. Det kan være aktuelt å involvere rådgivere/veterinærer som allerede er involvert i oppfølging av produsenter. Tidsbruk for gjennomgang av HR Gård vil variere, men kan ligge på mellom 2 til 3 timer pr gård. 

HR Gård kan være et verdifullt verktøy for kontinuerlig forbedring av biosikkerhet og smittevern hos husdyrprodusenter. Intensjonen er at HR Gård skal være et pedagogisk verktøy i det kontinuerlige arbeidet med smittevern og biosikkerhet på hver gård. En konkret rapport oppsummerer funn, og det gis råd og innspill til oppfølging og utbedring.

God biosikkerhet og godt smittevern «virker» på flere smittestoff og farer. Dersom man allerede har et godt system og etablert praksis for å hindre introduksjon av smitte på gård, stiller man sterkere dersom nye smittsomme sykdommer dukker opp.

Må passe til norsk produksjon

Det er vesentlig at et slikt verktøy bygger på norsk praksis og erfaring og dermed er skreddersydd for den norske produksjonsformen.

Tilsvarende protokoller og sjekklister er utviklet i andre land. Biocheck© er et vitenskapelig risikobasert system utviklet i Belgia. Flere land i Europa har tatt i bruk Biocheck©, og hos noen land er det også pålagt i regelverket å gjennomføre slik revisjon hos noen produksjoner. Utfordringen med å ha sjekklister som skal brukes i ulike land og regioner er at produksjonsform og praksis kan være svært forskjellig. Mer universale sjekklister kan bli mindre relevante for norske forhold og vil ikke fange opp avvik på en tilfredsstillende måte.