Fagnyheter

Hva er egentlig Hygienisk Regnskap?

Fotograf: Animalia/ Caroline Roka

Hygienisk Regnskap er atskillig mer enn tall på et papir eller en skjerm. Som i alle regnskap er det detaljene som teller, og det må føres nøye og samvittighetsfullt. Men i motsetning til økonomiske regnskap bygger ikke dette på ut- og inn-beløp, men på observasjoner.

I et Hygienisk Regnskap gjør vi grundige observasjoner av alle posisjoner langs slaktelinja fra avliving til klassifisering. Det er viktig å få med seg hvordan alle arbeider, hvilke rutiner de normalt har, hvordan arbeidsplassen er tilrettelagt og hvordan dette påvirker det hygieniske resultatet. I enkelte tilfeller kan det være konflikt mellom hygiene- og HMS-tiltak. Da er det om å gjøre å se etter praktiske løsninger som ivaretar begge interesser i størst mulig grad. Etter at alle observasjonene er samlet og ordnet, blir de satt inn i en modell som beregner en score-prosent for hver gruppe av posisjoner.

Målet er at regnskapet skal gi en oversikt hvor det gir best effekt å sette inn tiltak. Det er derfor lagt inn både en hygienisk vekting og en økonomisk vekting som gir større utslag der det bør være relativt enkelt og billig å gjøre forbedringer. Dette skal motivere til å få raskest framgang i starten og dermed raskt fjerne de enkleste feilene.

Regnskapet består ikke bare av tall. Like viktig er revisorrapporten som detaljert beskriver hva som er feil. Her ligger det mye supplerende informasjon til slakteriledelsen. En viktig filosofi bak Hygienisk Regnskap er at det er opp til slakteriene og operatørene selv å finne løsninger. Sammen med det nettbaserte regnskapet får slakteriene også et skreddersydd og høyaktuelt hygienekurs. Det som tas opp i kurset blir forsøkt vinklet på en praktisk måte slik at det skal motivere operatørene til å tenke forbedringer av sine egne rutiner.

Forbedringer for småfe

Ved småfeslakting er det spesielt viktig å ta hensyn til slaktehastigheten. Man må få mest mulig ut av den korte tida som er til rådighet for hvert slakt. Det må også tas hensyn til at posisjonene må være tilrettelagt på en god måte for at arbeidet skal bli utført optimalt.

Hygienen ved slakting av småfe har bedret seg vesentlig de senere årene. Om dette skyldes Hygienisk Regnskap eller andre tiltak er vanskelig å si, men det er mulig å se en forskjell på rutiner og holdninger ved de slakteriene som har gjennomført regnskap jevnlig og de som ikke har gjort det. Mange av de større anleggene og noen av de mellomstore har gjennomført Hygienisk Regnskap årlig de siste ti årene. Det gir uansett økt fokus på forbedringer, og i lengden gir dette positive resultater.

Fokus på vinterslakting neste?

Kurset som følger regnskapet har av mange blitt sett på som en viktig del av opplæring av sesongarbeidere på småfelinjene. Småfelinjene er nesten utelukkende bemannet med sesongarbeidere, så de faste slakterne faller ofte utenom opplæringa. Nå som slaktinga i sesongen har kommet opp på et svært høyt nivå, kan det være fornuftig å gjennomføre Hygieniske Regnskap også på vinterslaktinga. I mange tilfeller stilles det da større krav til slakternes ferdigheter fordi dyrematerialet ofte er mer varierende. Slaktene er gjerne mer skitne og en god del slaktes med ulla på eller har halvlang ull som det er vanskelig å få klipt skikkelig. Under vinterslaktinga av småfe er det i perioder litt roligere på slakteriene, og det kan dermed være lettere å få med de faste slakterne på opplæring.

Andre aktuelle dyrearter

Det er også gjennomført Hygienisk Regnskap på storfe og gris med gode erfaringer selv om hyppigheten har vært lavere. På storfe har vi erfart at slaktehygienen generelt er svært bra på mange av de større slakteriene. Dermed har ikke Hygienisk Regnskap det helt store potensialet med mindre det oppstår akutte problemer. På de mindre storfeslakteriene og på griseslakteriene har vi mindre erfaring de senere årene, men trolig vil Hygienisk Regnskap her ha et potensiale for å bidra positivt til forbedringer.

Slakting av fjørfe er generelt ikke så godt egnet for dette verktøyet slik det er i dag fordi det meste skjer maskinelt. Men nylig har vi utarbeidet et system for slakting av kalkun – som er godt egnet siden det er basert på manuelt arbeid. Det samme er tilfelle med de mindre kyllingslakteriene som også har manuelle slakteoperasjoner.

Hygenea understøtter metoden

I en av arbeidspakkene i det pågående Hygenea-prosjektet har vi gjennomført Hygienisk Regnskap samtidig med at det har blitt tatt bakteriologiske prøver av 25 slakt både på småfe- og storfelinjer. Foreløpige beregninger indikerer at det er en god sammenheng mellom resultatene av regnskapene og funn av E. coli på slaktene. Dette indikerer at regnskapene er gode til å fange opp de vesentligste hygieneutfordringene på slaktelinja.