Færre slaktedyr med hygienetrekk i 2025
Fotograf: Animalia
Statistikken viser at det var færre storfe og småfe med hygienetrekk i fjor enn de foregående to årene. Hygienetrekk gis for skitne eller uklipte dyr ved slakting. Totalt fikk 5,2 prosent av slakta storfe og 5,5 prosent av slakta småfe hygienetrekk i 2025.
- Se grafer som viser utviklingen i bruk av hygienetrekk for slaktedyr, andeler fordelt på kategorier, klasse og landsdel i tillegg til økonomisk tap for bonde oppsummert per år.
Det gis pristrekk for storfe og småfe som er skitne ved slakting, eller for sauer som slaktes med lang ull (pelssau/returskinn). Systemet for bedømming av reinhet er utarbeidet av bransjen selv, og det er de samme reglene i alle norske slakterier. Slakteriansatte som avliver dyra gjennomfører et obligatorisk kurs i reglene for bedømming. Animalia har revisjoner av slakterienes bedømming.
Hygienetrekket skal bidra til å dekke ekstrakostnadene slakteriet har til slakting og foredling, samt virke motiverende til å levere reine dyr.
Alle norske slakterier overfører sine slaktedata til en felles database hos Animalia. Det er et transparent system der slakteriene kan se hverandres statistikk, inklusiv hygienetrekk.
Fare for forurensing av kjøttet
For storfe er det definert risikoområder under buken og brystet, lår, skanker og sider. Dette er områder på slaktet der kniven skjærer igjennom huden, og hvor det er fare for forurensing av kjøttet. For kategori 1 (20-50 prosent dekket av møkk i risikoområder) er pristrekket på 500 kr, mens kategori 2 (over 50 prosent dekket av møkk) er trekket 1700 kr.
For sau er pristrekket på 150 kr for uklipte dyr eller for dyr som ikke kan klippes reine.
Bedre resultater i 2025 for både storfe og småfe
Hovedandelen storfeprodusenter, dvs. 67 prosent, leverer bare reine dyr til slakting. Av de produsentene som får hygienetrekk, kan det variere fra kun ett dyr (12 prosent) til ti dyr eller flere hygienetrekk (3 prosent) samlet for et år.
Statistikken for 2025 viser en forbedring sammenlignet med de to foregående årene. Hygienetrekk som inkluderer både kategori 1 og 2 var nede på 5,2 prosent for storfe, mens det i 2023 var 6,7 prosent. For kategori 1 var det registrert 2,35 prosent av nesten 290 000 slakta storfe fikk kategori 1-trekk og 2,86 prosent fikk kategori 2.
Totalt tap for storfeprodusenter på grunn av hygienetrekk var i 2025 litt over 17 millioner kroner. Trekksatsen økte fra 1100 kr til 1700 kr per dyr fra 1. januar 2025, slik at totalsummen økte i fjor, selv om antallet dyr med hygienetrekk gikk ned.
For småfe var det registrert 0,63 prosent skitne dyr av litt over 1 million slakta dyr, og 4,85 prosent var uklipte ved slakting. I alt 5,5 prosent fikk hygienetrekk. Det er vanskeligere å slakte sauer med lang ull eller som er skitne på en hygienisk god måte. Da må slakterne bruke lengre tid, bruke ulike hygienetiltak og reinskjære mer for å fjerne dryss og forurensing som har smittet over på kjøttet.
En samlet kjøttbransje bak reglene
I «Bransjeretningslinjen for Hygienisk råvarekvalitet» har kjøttbransjen blitt enige om regler for bedømming av reinhet, pris på hygienetrekk og separat varestrøm for kjøtt fra dyr med hygienetrekk (kategori 2) som varmebehandles før det går på markedet. På den måten reduseres risikoen for at uønska bakterier følger med kjøttet ut til forbruker. Dette systemet innførte kjøttbransjen allerede i 2007.