Klassifiseringssystemet for storfe justeres fra nyttår

Siden klassifisering med lengdemåling for storfe ble innført ved siste årsskifte, har vi bygget opp et fasitdatasett med over 3000 slakt av ulike kvaliteter, kategorier og raser. Vi har også fått mange innspill til å gjøre endringer.

Det vil bli gjennomført to hovedendringer på nyåret:

1. Klassefastsettelse vil utføres med ei likning for hvert kjønn. I 2019 har vi hatt ei likning for hver av de sju slaktkategoriene vi bruker for storfe og ikke skilt på kjønn.
2. Vi åpner for flere rasegrupper, hvor særlig kjøttfe får en mer detaljert inndeling.

Målet er å gi hvert slakt så riktig klasse som mulig, ut fra prinsippene i EUROP-systemet. Denne endringen vil bidra til det.

Gjennomsnittlig klasse vil øke med ca. 0,09 klasser ut fra dyrematerialet som ble slaktet i 2019. Så 9 av 100 slakt vi få én klasse bedre resultat, mens klasseresultatet er uendret for de øvrige 91 slaktene. Forskjellene mellom melke- og kjøttferaser vil øke litt, da kjøttfeet som gruppe vil komme litt bedre ut.

Rasegrupper i det nye systemet med rasenummer fra Husdyrregisteret

Bakgrunn for endringene

Vi har sett at vi med likninger kun per slaktkategori, men som ikke skiller på kjønn, får for store overganger i klasse mellom kategoriene. En dag forskjell i alder gir et stort hopp i klasse. Vi ønsker mer flytende overganger mellom kategoriene, og vi håper å oppnå det med å bruke ei likning for hvert kjønn.

Informasjon om rase forbedrer modellene våre, og vi tar utgangspunkt i rasen til hver av tippoldeforeldrene til dyret. I systemet som vi har praktisert i 2019, delte vi rasene inn i fire rasegrupper: mjølkefe, kombinasjonsfe, lette og tunge kjøttfe. Fra 6. januar 2020 øker vi antallet rasegrupper til ni ved å splitte opp og opprette egne rasegrupper for de viktigste kjøttferasene. På den måten vil tillegg og trekk per rase kun være avhengig av rasens egne egenskaper når det gjelder kjøttfylde.

Beregnet effekt ut fra 2019-resultatene

Over 280 000 dyr er lengdemålt i 2019. Basert på årets resultater har vi beregnet effekten av endringen som innføres fra 2020 for hver rase.

Basisgruppe blir heretter rasegruppe 1, hvor NRF er den dominerende rasen. Den inneholder også Jersey og de gammelnorske rasene. De får i gjennomsnitt en liten oppgang i middel klasse.

Gammel rasegruppe 3 blir ny rasegruppe 2. Den består av mange kjøttferaser hvor Simmentaler melk, Scottish Highland, Tyroler Grauvieh er viktige raser. De får alle en oppgang på ca. 0,1 klasser.

Fra gammel rasegruppe 3 har vi skilt ut Hereford, Aberdeen Angus og Simmentaler kjøtt og laget egne grupper for hver av dem. Simmentaler kjøtt kommer best ut av denne endringen. Holstein består som egen gruppe og får en liten økning i middel klasse.

Gammel rasegruppe 4 er splittet opp i tre rasegrupper. Oppsplittingen har negativ effekt for Charolais og Blonde D’aquitaine, mens Limousine får en økning.

Vi har mål om å revidere dette systemet hvert år. Endringer i systemet vil kun bli gjort hvis revideringen viser at det er behov for det.

Endring i antall klasser, regnet innen renrase og innen de raserene delen av krysninger.