Arvbarhet som «fasit» for målesystemer

Vi ønsker alle gode og nøyaktige målinger, enten det er i kjøttforedlingsindustrien eller fjøset. I avlsarbeidet blir det ekstra merkbart, fordi det direkte påvirker hvor arvelig en egenskap blir, sikkerheten på dyrenes avlsverdi og øker sannsynligheten for å velge de riktige avlsdyrene.

Bedre målinger, raskere avlsfremgang

Arvegraden er et mål på hvor arvelig en egenskap er. Arvegraden beregnes fra registreringer for hvor godt avkommet presterer sammenlignet med foreldregenerasjonens prestasjoner. Dårlige registreringer øker støyen i materialet og gir fall i arvegraden og dermed redusert avlsfremgang i forhold til potensialet (Figur).

Ultralyd og CT brukt for å måle slaktesammensetning på levende dyr er begge teknologier som har vært i bruk i svineavlen siden de ble tilgjengelige for human anvendelse. Drømmen om egen CT ble i 2008 virkelighet for Norsvin. Vi fikk på plass en helautomatisk bedømmelse av slaktesammensetning av et levende dyr. Ingen kunne spå hvordan dataene ville bli. Totalt 1200 bilder fra hvert dyr blir brukt til å beregne slakt- og kjøttprosent basert på volum av slaktet kontra det levende dyret, og andel bein, fett og kjøtt i slaktet. Det var stor usikkerhet knyttet til nøyaktigheten til metoden sammenlignet med tradisjonell nedskjæring av dyr. Men arvegraden ble betydelig høyere. Det er en god indikasjon på at metoden er mindre påvirket av feil eller upresise registreringer.

I tillegg hadde metoden flere like viktige fordeler: Vi fikk måling på seleksjonskandidaten mens dyret fortsatt lever og kan selekteres, CT-kjøttprosenten kommer samme dag som CT-skanningen finner sted, og antall testa dyr kunne øke. Summen av alt dette gjorde at avlen for kjøttprosent ble mye sikrere, og ønsket avlsfremgang kunne oppnås med betydelig mindre vekting i avlsarbeidet, og med økt fremgang for andre egenskaper.

I klassisk husdyravl er det ønskelig å måle den sanne genetiske variasjonen og dermed gjøre det riktige utvalget av avlsdyr. Figuren viser at hvis vi holder den totale variasjonen og variasjonen som skyldes miljøfaktorer konstant (gule bokser), vil en reduksjon av målefeil (rød boks) medføre at variasjonen som skyldes genene øker (grønn boks). Det gir høyere arvbarhet og raskere avlsframgang.

«Pig Atlas» gir nye muligheter

I 2017 er nye landvinninger gjort i CT-teknologien. I samarbeid med Animalia, har Norsvin tatt i bruk «Pig Atlas»-teknologien. Denne teknologien gjør det mulig å hente ut langt flere fenotyper fra et CT-skann. Flere kroppsdeler, knokler og muskler kan automatisk finnes og plasseres i et Atlas. Dyrene ligger med forskjellig stilling når de CT-skannes, og dette er utfordrende. Så det mest fasinerende er kanskje at man på tross av dette kan finne knoklene i det tredimensjonale skannet og tvinge bildet av kroppene inn i en «form», som er vårt «Pig Atlas». Dette gir masse ny informasjon om slaktet når dyrene fortsatt lever. Man kan for eksempel automatisk finne alle stykningsdelene, og finne kilo skinke og andel fett, kjøtt og bein i skinka.

Vitenskapelig publikasjon på denne metoden er rett rundt hjørnet, men vi kan røpe at det er flere svært arvelige egenskaper. Anvendelsen av «Pig Atlas» gir nye egenskaper for slaktesammensetning i avlsmålet. Kanskje kan vi avle for god baconkvalitet med store feite sider, samtidig som man avler for magre skinker og større kam? I dag har vi en kjøttprosent for hele dyret, så denne teknologien er et stort fremskritt.

Balanse mellom kvalitet, kvantitet og kostnad

Vi har flere «high-tech» forskningsprosjekter gående, blant annet et på ultralyd. Målet er å kunne måle kjøttkvalitet på levende dyr. Fra tidligere prosjekter har vi erfart at en hurtigmetode som nær infrarød spektroskopi (NIR) kan gi oss svært arvelige egenskaper for fettinnhold, fettkvalitet og fettsyresammensetning. NIR brukt til å måle fettinnhold i kjøtt er et godt mål for nivå av intramuskulært fett (IMF). Faktisk så har vi vist at IMF målt med NIR er en betydelig mer arvelig egenskap enn IMF bestemt med en løsemiddelbasert referansemetode fra lab.

Nå jobbes det for å få til levendemålinger av IMF med ultralyd. Det vil være vanskelig å oppnå samme presisjon og like arvelig metode som med NIR, men fordelen med ultralyd er at et svært stort antall dyr måles, dataene kommer tidligere i dyrenes liv og målingen foregår på levende dyr. Dette kan i avlsarbeidet veie opp for lavere arvbarhet, da sikkerheten i seleksjonen kommer fra kombinasjonene av kvantitet og kvalitet.

I arbeidet med å finne de beste målingene må man veie effektivitet og kostnader opp mot fortjeneste og muligheten for å skape et nytt og enda bedre produkt. Norsvin har som mål å være verdens mest innovative svineavlsselskap, og da må mange ulike teknologier utnyttes optimalt.